Reagerer på at regjeringen ikke vil at universitetet skal eie nytt bygg

Det har pågått en debatt siden desember 2018 om universitetene skal eie eller leie sine bygg.

En områdegjennomgang gjort av konsulentselskapet Cap Gemeni foreslo at alle bygg i universitets- og høgskolesektoren skulle være statens ansvar og overføres til Statsbyggs.

I mai 2020 kom det en politisk avklaring, da Fremskrittspartiet, i tillegg til de andre opposisjonspartene skapte flertall i Stortinget mot denne overgangen.

Resultatet ble at regjeringen trakk forslaget tilbake.

LES OGSÅ

Regjeringen skrinlegger planer om å overta bygg

I en proposisjon om endringer i statsbudsjettet som følge av koronatiltak foreslår regjeringen igjen at ett nytt sentral bygg ikke skal eies av universitetet, men eies av staten og driftes av Statsbygg. Nå gjelder det det nye Livsvitenskapsbygget, som skal huse Universitetet i Oslo, og noen avdelinger fra Oslo universitetssykehus.

Nina Sandberg, utdanningspolitisk talsperson for Arbeiderpartiet er ikke fornøyd.

Nå har hun også sendt spørsmål til statsråd Henrik Asheim i Stortinget i sakens anledning.

–⁠ Arbeiderpartiet har, helt siden høyreregjeringen i 2019 foreslo at de selvforvaltende universitetene skulle fratas råderetten over egne bygninger og infrastruktur, sagt klart nei til denne sentraliseringen. Bygg er viktige strategiske ressurser for forskning og høyere utdanning. Ikke minst er dette veldig tydelig i planene for Livsvitenskapsbygget, skriver Sandberg i en e-post til Khrono.

Hun legger til:

— Dette er en av flere grunner til at jeg mener det er svært uheldig at regjeringen nå går inn for at Statsbygg, og ikke Universitetet i Oslo, skal ha ansvaret for eiendomsforvaltningen i det nye, meget viktige bygget.

Fagforeningene og rektoren ved Universitetet i Oslo er heller ikke fornøyde.

LES OGSÅ

— Ikke den modellen vi ønsket oss

— Skuffende

Sandberg peker på at høyreregjeringen ikke bare tilsidesetter Stortinget med dette, de stenger også med vilje ørene for alt en samlet universitets- og høgskolesektor har argumentert med, og fått gehør for, når det gjelder eiendomsforvaltning.

— Det er skuffende. Statsråd Asheims begrunnelse for å gi Statsbygg ansvaret er «økonomi» og «effektivitet», altså ren repetisjon av argumentene regjeringen brukte sist de forsøkte å få sentralisert eiendomsforvaltningen i sektoren. Dette blir ikke riktigere av å gjentas. Lærestedene kan og bør ha dette ansvaret, mener Sandberg.

Hun trekker også fram:

— Senest i fjor vår la regjeringen bort sitt eget forslag om å overføre forvaltningsansvaret for statens eiendommer ved NMBU, UiB, UiO, UiT og NTNU til Statsbygg, etter massive protester både i Stortinget og fra en samlet universitets- og høgskolesektor. Det har ikke gått ni måneder ennå, så kommer regjeringen trekkende med den samme modellen på nytt.

Mener regjeringen viser liten tillit

Sandberg mener at de som kjenner forhistorien vet at regjeringen har prøvd å ta omkamp på dette i flere omganger, så sånn sett overrasker det ikke.

— Men det er trist at regjeringen viser så liten tillit til sektoren, og tar så lett på sitt eget løfte om å la de selvforvaltende universitetene beholde råderetten over egne bygg.

Sandberg understreker også betydningen til Livsvitenskapsbygget som den største og viktigste satsingen til Universitetet i Oslo. Hun trekker fram at bygget peker framover, som en ramme om det moderne universitetets samfunnsoppdrag.

— Her skal kunnskap, innovasjon og nye arbeidsplasser og næringer utvikles tverrfaglig og i samspill. Derfor er Livsvitenskapsbygget utformet med integrerte funksjoner, der områder og aktiviteter henger sammen, beskriver Sandberg og avslutter:

— I Arbeiderpartiet mener vi det er svært viktig både for universitetet og omgivelsene at bygget realiseres, men det er ikke verken nødvendig eller ønskelig å endre eiendomsforvaltningsmodell for å få videreført dette arbeidet.

Asheim: — Ingen omkamp

Forsknings- og høyere utdanningsminister Henrik Asheim understreket i en epost til Khrono mandag kveld at forslaget om Livsvitenskapsbygget ikke er en omkamp.

— Dette er ingen omkamp på prinsippet om at de selvforvaltende skal fortsette å være selvforvaltende. At det nye bygget, som nå utvides til å samlokalisere Universitetet i Oslo og deler av Oslo Universitetssykehus, skal inn i statens husleieordning, er ikke en omkamp, men en løsning for å kunne håndtere de økonomiske konsekvensene for det utvidete prosjektet og legge til rette for mest mulig effektiv gjennomføring av byggeprosjektet med to ulike aktører inne, skrev Asheim.

Du kan lese resten av Asheims svar i denne saken.

Fagforeninger ved Universitetet i Oslo er svært kritiske til regjeringens forslag.

les flere reaksjoner

Raser over skjult omkamp om eierskap til bygg

Ikke alle eier sine bygg

Mange av nyere universiteter og høgskoler eier ikke sine bygg.

I oktober 2019 skriver OsloMets rektor Curt Rice:

«Vi som leier bygg må gjøre kraftige innhogg i bevilgningen til kjernevirksomheten vår for å opprettholde god infrastruktur for forskning og utdanning.»

De nye universitetene har pekt på at forskjeller i kostnader på bygg gir en urettferdig konkurranse. Også nå påpeker rektor Curt Rice ulikhetene.

I 2014 kom NIFU-rapporten «Hva koster en student», laget på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet.

Rapporten viser at for de gamle universitetene som eier sine bygg, utgjør utgifter til bygg mellom 8 og 13 prosent av totalkostnadene, mens for de nye universitetene som leier, er tilsvarende tall mellom 16 og 20 prosent.

Se også: NIFU-rapport 52/2014 - Hva koster en student?

Universitetet i Stavanger, Agder og Nord universitet har trukket fram to økonomiske faktorer de mener slår skjevt ut:

• Når de betaler husleie, inkluderer dette også kapitalkostnader for Statsbygg. Universitetet i Agder (UiA) har beregnet kapitalkostnadene de betaler til Statsbygg til 1000 kroner per kvadratmeter de leier.
• De får bare kompensert 75, og ikke 100, prosent av husleien fra Statsbygg.