bygg i oslo
Sa ja til løsning med livsvitenskap og sykehus i samme bygg
Oslo universitetssykehus har blitt redningen for prestisjebygget Livsvitenskap ved Universitetet i Oslo.
Publisert
Sist oppdatert
OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
I dag ble det kjent at Kunnskapsdepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet har sagt ja til en løsning for Livsvitenskapsbygget, der Oslo universitetssykehus (OUS) legger det meste av virksomheten ved sykehusets klinikk for laboratoriemedisin (KLM) til det planlagte Livsvitenskapsbygget ved Universitetet i Oslo (UiO).
Rundt 50 forskergrupper fra Universitetssykehuset kan få plass i det nye bygget til UiO.
Med dette vil OUS leie, eller kjøpe seg inn på til sammen 30.000 kvadratmeter. 15.000 kvadratmeter i første byggetrinn, som tilsvarer det opprinnelige planlagte bygget til UiO, som skal stå ferdig i 2024. Så med ytterligere 15.000 kvadratmeter til universitetssykehuset i et byggetrinn 2.
Både Universitetet i Oslo og OUS stilte seg i oktober bak denne planen, og tirsdag 17. november kom presssemeldingen som forteller at regjeringen også sier ja til denne løsningen.
Dermed vil størrelsen på Livsvitenskapsbygget økes fra 84.000 til 99.000 kvadratmeter.
Tenke nytt for å holde budsjett
Etter at Livsvitenskapsbygget støtte på utfordringer under bakken, måtte regjeringen tenke nytt for å holde budsjettet, heter det i pressemeldingen fra Kunnskapsdepartementet.
— Dette kan bli en veldig god løsning. Slik får vi mer livsvitenskap for pengene og enda mer samarbeid på tvers av fag. Både universitetet og universitetssykehuset er entusiastiske til denne løsningen. Jeg tror dette er noko både studentene, forskerne og helsetjenestene våre vil tjene på, sier forsknings- og høyere utdanningsminister Henrik Asheim.
— Det er ofte i møte mellom ulike fag at ny kunnskap og innovasjon oppstår. Nå legger vi opp til et tett samarbeid med Oslo universitetssykehus. Samlokaliseringen vil styrke bygget som et topp moderne anlegg for utstrakt tverrfaglig samarbeid, kjernefasiliteter og utvikling av forskingsmiljøer på tvers av fagområder og disipliner, sier helse- og omsorgsminister Bent Høie.
Våren 2019 satte statsministeren spaden i jorda og markerte oppstarten for byggeprosjektet på Gaustad i Oslo. Livsvitenskapsbygget skal huse ulike fagmiljøer som sammen skal utvikle nye løsninger på store utfordringer innen helse og bærekraft. Her vil de få tilgang til det beste og mest moderne utstyret som kreves for å drive forskning og innovasjon i verdensklasse.
Tidligere i år varsla regjeringen at byggeprosjektet hadde støtt på noen utfordringer, blant annet på grunn av svært krevende grunnforhold. Dette innebar at prosjektet ikke kunne reliseres innenfor den gjeldende kostnadsramma på 6,1 milliarder kroner (2020-kroner).
Vegen videre
Depertamentet skriver at de nye planene for prosjektet må forankres i styret ved Helse Sør-Øst.
Statsbygg vil fortsette som byggherre for det redefinerte prosjektet på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet, og i samråd med Helse Sør-Øst. Prosjektet skal arbeide videre med å utrede og kvalitetssikre forslaget.
Samtidig vil Statsbygg, i arbeidet med fundamentering av bygget, nå bli bedt om å sikre at det blir mulig med et tilbygg.
I pressemeldingen heter det også at regjeringen framover skal se nærmere på finansieringsmodell og modell for kostnadsdeling. Løsningen innebærer at Oslo universitetssykehus/ Helse Sør-Øst selv finansierer sin del av bygget, og at de to brukerne må dekke kostnader utover kostnadsrammen.
Krav om kutt
Det ble kjent i slutten av august at budsjettplanene for et livsvitenskapsbygg i regi av Statsbygg og UiO allerede sprakk med én milliard kroner før byggingen var i gang.
Regjeringen har sagt nei til en ekstrabevilgning på 1 mrd til UiO.
Universitetsstyret sa 28.september i år nei til flere forslag fra Statsbygg om en nedskalering av bygget for å holde seg til det opprinnelige budsjettet.
