Debatt ● Christian Haugestad

Flyreiser skader både miljøet og forskningens troverdighet

Universiteter og høgskoler har et særskilt ansvar for å tilrettelegge for mindre reiseintensiv forskningspraksis. Og det haster, skriver Christian Haugestad.

Skal forskningen opprettholde sin legitimitet i spørsmål om klima, må vi handle som vi preker, skriver Christian Haugestad.
Christian Haugestad
PhD-stipendiat ved Psykologisk Institutt Christian Haugestad
Publisert

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Unge forskere står i krysspress. På den ene siden skal vi bygge sterke internasjonale forskningsnettverk, vise oss fram og samarbeide om forskning av høy kvalitet, noe som ofte innebærer mangfoldige reiser til konferanser. På den andre siden står vi i en klimakrise som krever at vi jobber for å redusere våre klimagassutlipp og viser oss som rollemodeller for å opprettholde legitimiteten til forskningen. Karbonintensiv reisepraksis i akademia skader både miljøet og forskningens troverdighet. Høyere utdanningsinstitusjoner har et særskilt ansvar for å tilrettelegge for mindre reiseintensiv forskningspraksis. Og det haster.

LES VIDERE ETTER ANNONSEN

FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!

Download on the App Store Tilgjengelig på Google Play

Planeten vår står i en økologisk krise, med masseutryddelse av arter, stigende gjennomsnittstemperaturer, og stadig mer ekstreme værforhold. FNs klimapanel påpeker at den internasjonale innsatsen fortsatt er utilstrekkelig for å begrense den globale temperaturøkningen til 1,5 grader celsius innen slutten av århundret.

Akademisk reiseintensiv praksis påvirker jorden og mennesker, planter og dyr. Høyskolene og universitetene har en avgjørende rolle i å finne løsninger på klimautfordringene og være forbilder i samfunnsdebatten rundt klimaendringer. I en sektor som preges av akselerering, publiseringspress, og forventninger om radikal tverrfaglighet er det på høy tid å ta et steg tilbake og reflektere over de strukturene vi er med på å skape. Akademia har et særskilt ansvar her, ikke bare for å forbedre teknisk infrastruktur, utvikle bevissthet blant akademikere om omfanget av problematikken, men også for fasilitere en arbeidskultur som kan bidra til å bremse utviklingen.

Hvis ikke vi, hvem? … hvis ikke nå, når?

Dette var temaet på en nylig konferanse i miljøpsykologi på Lillehammer ved Høyskolen Innlandet, der unge forskere i feltet pekte på behovet for å være i front når det kommer til klimaarbeidet i egne institusjoner. Forskningens positive bidrag til samfunnet har i mange år fungert som en form for -carte blanche- for å se bort fra HE-sektorens miljømessige påvirkning. Det holder ikke lenger å strebe etter objektivitet ved å kartlegge og beskrive en dyster virkelighet, uten at det følger med en etisk bevissthet om å ta del i arbeidet som kreves for å møte klimaendringene.

Reisevirksomhet står for mellom 10 og 70 prosent av det totale karbonavtrykket i høyere utdanning og forskning, avhengig av hvordan vi måler det. Andre betydelige faktorer er infrastruktur, energi, og innkjøp. Det er behov for å jobbe på alle disse frontene, og mange universiteter har fremmet ambisiøse strategier for å redusere klimagassutslippene. Men reisevirksomhet er kanskje en av de enklere å endre.

For å endre reisevaner i akademia trenger vi både å endre oss som enkeltindivider, men også initiativ på strukturnivå. For å redusere fotavtrykket i forskning er både bottom-up og top-down strategier nødvendig. En nylig kartlegging av grønne grasrotbevegelser innen akademia viser at de fleste institusjoner ikke klarer å utnytte potensialet, og kan til fordel tilgjengeliggjøre flere ressurser til grønne initiativ for å drive endringen som er nødvendig.

For å endre reisevaner i akademia trenger vi både å endre oss som enkeltindivider, men også initiativ på strukturnivå.

Christian Haugestad

Som en del av karboneliten har akademia et uutnyttet potensial i å være rollemodell. Det handler om legitimitet og inkludering. Skal forskningen opprettholde sin legitimitet i spørsmål om klima, må vi handle som vi preker. Når det kommer til klimakommunikasjon, vet vi at klimaavtrykket til budbringeren kan ha en negativ virkning på folks holdninger til klimavennlige politikkforslag og klimaholdninger generelt.

Det kan være mange positive sider ved å restrukturere de reiseintensive forskningspraksisene i sektoren. Ved å tilrettelegge for mindre hyppige reiser, flere digitale eller hybride møter kan vi i tillegg til å redusere karbonavtrykket bidra til å gjøre møteplassene våre mer inkluderende for flere. Dette kan det fremme inkludering av utsatte grupper som ellers ikke ville hatt mulighet til å delta, for eksempel akademikere med omsorgsoppgaver, kollegger med helsetilstander som utelukker lange reiser, og grupper som blir rammet av ekskluderende visumprosesser.

Formålet mitt er ikke å peke på individuelle akademikere med høyt klimaregnskap, men heller å starte en samtale om hvordan høyere utdanningssektoren kan jobbe systematisk for å tilrettelegge for mindre karbonintensive praksiser. Problemstillingen krever en gjennomgang av de strukturelle betingelsene for internasjonalt samarbeid.

En måte vi kan starte på er å planlegge flere lokale møteplasser, og færre konferanser som krever langdistanseflyvning i løpet av et år. Der det er mulig, bør vi premiere klimavennlige reisevaner ved å gjøre det billigere å reise miljøvennlig i jobbsammenheng. På institusjonsvinå kan det være nyttig å lage årlige reisebudsjett, der avdelinger har et tak på antall flyvninger som kan fordeles mellom de ansatte. En annen mulighet er å sette en grense der reiser under X antall timer i avstand må gjøres kollektivt der det er mulig. Samtidig bør alle tiltak følges av et tydelig klimaregnskap som gjør det enkelt å måle effekten i etterkant.

All kunnskap tilsier at vi bør jobbe for å redusere vårt CO2-avtrykk, der reduksjon av flyreiser per år er noe av det som monner mest, og her bør akademia som kunnskapens høyborg lede an.

christian haugestad debatt uio bærekraftig utvikling reise meninger
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • Kunstnernes Hus avslutter samarbeid med KHiO

    Elise Lystad

    Kunstnernes Hus har besluttet å avslutte sin leieavtale med Fondet for kunst- og designstudenter (FKDS), skriver Kunstavisen.

    Fondet har som formål å støtte studenter ved ulike avdelinger ved Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO). Ordningen med Kunstnernes Hus har siden 2014 gitt nyutdannede kunstnere atelierplasser på huset. Årlig har fire atelier blitt tildelt åtte nyutdannede kunstnere fra Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO).

    — Det betyr at FKDS/KHiO må søke etter andre løsninger for å ivareta denne viktige stipendordningen for nyutdannete kunstnere, sier rektor ved KHiO Marianne Skjulhaug til Kunstavisen. Skjulhaug er også styreleder for fondet.

    Kunstnernes Hus har i flere år hatt økonomiske problemer, noe som har påvirket beslutningen om å ikke leie til KHiO lenger. Nå inngår huset istedenfor en avtale med Office for Contemporary Art Norway (OCA).

  • Ny leder i LO Stat

    Elise Lystad

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

    — Det er en stor ære og et stort ansvar forbundet med denne rollen. Det å ivareta lønns- og arbeidsvilkårene til medlemmene våre er det viktigste vi gjør, sier Steen til Khrono.

    Steen ble valgt inn på representantskapsmøtet tirsdag 19. november, ved akklamasjon og uten motkandidater. Hun tar over etter Egil André Aas, som har vært leder i LO Stat i åtte år. Det skriver Altinget.

    — Jeg overtar akkurat når rikslønsmenda kommer med sin kjennelse, så arbeidet med hovedoppgjør i 2026 starter jo nå. Lønnspolitikken til LO Stat ligger fast og det er viktig for oss å ivareta alle medlemmene sine rettigheter, sier Steen.

    LO Stat går gjennom en stor omstilling det neste året, noe som former sakene Steen som leder skal jobbe med. LO Stat skal deles opp, og Spekter går inn i LO.

    — Vi skal overføre forhandlingsansvar fra Spekter til LO Stat, og forberede hvordan LO Stat skal se ut fra 1. januar 2026. I tillegg skal vi gjennomføre mellomoppgjør i både staten og Spekter i 2025 samtidig, sier Steen.

    Hun får med seg Henriette Jevnaker fra Fagforbundet som 1. nestleder, og Tor Egil Vangstad fra Norges offisers- og spesialistforbund som 2. nestleder.

    Steen er tidligere hovedkasserer i Norsk Tjenestemannslag. I tillegg har hun ledet NTL Nav, som med sine rundt 9000 medlemmer er NTL sin største landsforening.

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

  • Jussstudenter i Oslo får flest toppkarakterer

    Elise Lystad

    I snitt får 17 prosent av UiO-studentene karakteren A, mens andelen er lavere i både Bergen og Tromsø, skriver Advokatbladet.

    Ved Universitetet i Bergen (UiB) er det rundt 13 prosent som får A i gjennomsnitt, mens det ved UiT Norges arktiske universitet er 12 prosent.

    Det er i snitt litt over 2 prosent ved Universitetet i Oslo (UiO) som stryker, tilsvarende tall for UiT er 2 prosent og ved UiB litt over 2 prosent. Den vanligste karakteren er C ved alle tre juss-utdanninger. I 2024 er det så langt en tredjedel av jusstudentene som får denne karakteren.

  • Vant pris for beste forskningsartikkel

    Elise Lystad

    UiT-forskeren Kristoffer Wickstrøm har vunnet pris for en forskningsartikkel om kunstig intelligens.

    — En slik anerkjennelse er veldig gøy og et tydelig tegn på at arbeidet vi gjør har høy kvalitet. At artikkelen vår er en del av dette gode selskapet er kjempeflott, spesielt når det er så stor konkurranse fra mange andre sterke bidrag, sier Wickstrøm i en pressemelding.

    Forskningsartikkelen hans publisert i Pattern Recognition Letters i 2022, og det er tidsskriftet som gir Wickstrøm prisen. På to år har artikkelen blitt sitert hundre ganger av forskere i hele verden.

    Wickstrøm er førsteamanuensis i UiT sin maskinlæringsgruppe. Han har utviklet en ny metode for å lære kunstig intelligens å analysere data uten menneskelig hjelp.

    Kristoffer Wickstrøm er forsker ved UiT Norges arktiske universitet.

  • Cupido-samling åpnet ved Universitetet i Agder

    Hege Larsen

    Universitetet i Agder (UiA) har åpnet en av Europas største samlinger av erotisk litteratur på campus i Grimstad. Den kalles Cupido-samlingen og har tilhørt den avdøde redaktøren i Cupido, Terje Gammelsrud.

    UiA fikk samlingen i 2020 og siden tildelingen har UiAs bibliotek jobbet med å katalogisere og gjennomgå innholdet i samlingen, som har fått sitt eget rom i biblioteket, ifølge uia.no.

    Samlingen består blant annet av tegneserier, erotiske noveller og faglitteratur.

    – Dette er en unik samling, både for oss som fagmiljø og for allmennheten. Samlingen består av erotisk litteratur på norsk, dansk, engelsk og fransk, helt fra 1800-tallet av og frem til i dag, sier professor Tor-Ivar Karlsen ved UiA.

    Professor Tor-Ivar Karlsen har vært sentral i å få Cupido-samlingen til UiA.

  • Jazz-student spilte konsert med verdensstjerne

    Elise Lystad

    Den 22 år gamle studenten Tarald Kongshaug var bassist for bandet For You på konsert i november.

    Frontfigur Ed Westwick er verdenskjent for rollen som Chuck Bass i Gossip Girl. Kongshaug sa ja til å spille bass dagen før konserten, og fikk under et døgn på å lære hele repertoaret til bandet. Til vanlig studerer Kongshaug utøvende jazz på jazzlinjen til NTNU i Trondheim.

    — Alle i bandet var utrolig hyggelige, og det var veldig gøy å henge sammen etter konserten. Jeg tar med meg masse erfaring om det å lære meg musikk på en effektiv måte, noe som er utrolig viktig når man lever som utøvende musiker, sier Kongshaug til Adresseavisen.

    Til vanlig er det nordmannen Hans Kristian Nordin som er bassist for bandet, som har spilt inn og produsert mye av musikken sin i Oslo. Derfor har bandet en spesiell tilknytning til Norge.

  • Britisk universitet med gavepakke til nye studenter

    Joar Hystad

    Britiske studenter som velger å ta fatt på et utdanningsløp ved University of Birmingham fra og med høsten 2025, vil få et ekstra stipend på totalt 5000 britiske pund fra universitetet, noe som tilsvarer 70.000 norske kroner etter dagens kurs.

    Times Higher Education (THE) skriver at universitetet innfører ordningen som et resultat av økningen i skolepenger for britiske studenter.

    Fra og med høsten 2025 blir skolepengene ved britiske universiteter oppjustert fra 129.000 til 133.000 norske kroner.

    De 70.000 kronene som nye studenter i Birmingham vil motta skal utbetales over åtte månedlige avdrag i løpet av de to første studieårene, med ytterligere to større utbetalinger det siste året, skriver THE.

    University og Birmingham vil lokke til seg studenter med å utbetale en relativt stor pengesum til nye studenter fra og med høsten 2025.

  • Nytt utdanningstilbud i Lister

    Joar Hystad

    Fra og med høsten 2025 vil det være mulig å ta bachelor i byggingeniør-faget ved Universitetet i Agder (UiA), mens du bor og studerer i Listerregionen, skriver NRK.

    Tilbudet er et resultat av et nytt samarbeid mellom Studiesenteret Lister Kompetanse og Universitetet i Agder i Grimstad.

    Studiet bygges opp som et deltidsstudium som skal gå over fem år.

Nyeste artikler

Mest lest

Powered by Labrador CMS