Studenten tapte fuskesaken

Jusstudenten fra Universitetet i Bergen (UiB), Martin Seglen Baadshaug (bildet under), tapte først i tingretten og vant deretter i lagmannsretten etter å ha blitt tatt for fusk på en eksamen våren 2012.

Staten anket lagmannsrettens dom til Høyesterett som behandlet saken 25. august. Dom ble avsagt 15. september og Høyesteretts dom er: «Staten ved Universitet i Bergen frifinnes». Dommen var enstemmig.

Kunnskapsdepartementet har ment at dersom dommen fra Lagmannsretten ble stående måtte definisjonen av fusk revurderes, og mange studenter som i dag blir dømt vil bli frikjent.

Ingen konsekvenser for Baadshaug

Da Baadshaug ble tatt for fusk i 2012 var det på en eksamen hvor han kun skulle forbedre en tidligere karakter. Utestengelsen han ble dømt til ble satt på vent mens rettsbehandlingene foregikk, så han fullførte utdanningen og er nå i jobb.

— Jeg har vært av den oppfatning at handlingen min ikke var å anse som fusk. Nå har Høyesterett sagt seg uenig i det, og saken er ferdig for min del, sier Baadshaug i en tekstmelding til Khrono.

Advokat Halfdan Mellbye har vært Baadshaugs forsvarer og førte saken for Høyesterett. Han forteller at Høyesteretts dom ikke får konsekvenser for Baadshaug, men er allikevel skuffet over utfallet:

— Vi hadde en god sak og står fortsatt for at han ikke har forsøkt å fuske.

Han opplyser at Baadshaug har hatt fri rettshjelp i Høyesterettsbehandlingen, noe som ofte er tilfellet i slike saker som har prinsipiell verdi.

Fornøyd med dommen

Det var regjeringsadvokat Håvard H. Holdø som førte saken for staten i Høyesterett.

— Staten er fornøyd med at Høyesterett gir Universitetet i Bergen medhold i anken, og at de følger vår argumentasjon, sier Holdø til Khrono, etter at dommen er falt.

— Den lovtolkingen Gulating lagmannsrett la til grunn, og som Høyesterett ikke er enig i, ville skapt problemer for gjennomføringen av eksamener ved universitetene og høyskolene i Norge, sier han.

Dekan ved Det juridiske fakultet ved UiB, Asbjørn Strandbakken, er også fornøyd med utfallet:

— Det er bra at Høyesterett deler vår rettsoppfatning. Dette er et viktig bidrag til rettsoppfatningen i hele sektoren, ikke bare for UiB, sier han.

— Er det aktuelt for UiB å klargjøre for studentene at man kan bli tatt for fusk uten å ha til hensikt å lure seg til noe?

— Vi mener regelverket vårt er klart nok. Om fuskebegrepet brukes riktig i loven er opp til departementet å vurdere, svarer han.

Vil ha studentene på banen

Advokat Mellbye sier videre at dommen viser hvor strengt regelverket er, og at det er viktig at studentene er klar over dette. Han mener at et så strengt regelverk kan gi store sosiale konsekvenser.

— Dette er bagatellmessige saker som får store konsekvenser for studentene. For studenter med en ressurssterk bakgrunn vil ikke en utestengning ha så mye å si, men for mindre ressurssterke studenter vil det fort føre til at man blir nødt til å hoppe av studiet. Utenlandske studenter må ofte bare gi opp og reise hjem. Det er veldig uheldig, sier han.

Mellbye sier at studenter og tilsatte blir behandlet svært forskjellig i spørsmål om fusk og mener at studentenes organisasjoner bør på banen.

— Jeg mener det er grunn for å se på om disse konsekvensene er noe man ønsker. Studentene bør vurdere om regelverket er rettferdig, sier han.

— Fuskebegrepet bør fjernes

— Det Høyesterett gjør i denne dommen er å si at lovens begrep om fusk ikke skal tolkes som «fusk», sier Mellbye.

Det var dette som gjorde at Gulating Lagmannsrett i sin dom frikjente Baadshaug. Der mente retten at Baadshaug ikke hadde gjort noe «uredelig eller uhederlig» for oppnå en uberettiget fordel ved eksamen, hvordan «fusk» blir oppfattet rent språklig. 

Mellbye mener at språkbruken er uheldig og gjør den unødvendig vanskelig å forholde seg til.

— Studenter må ikke tro at man bare må unngå å forsøke å lure seg til noe - loven er strengere enn det og dette må studenter være klar over.

Les også: Fuskedom kan få store konsekvenser

Konklusjonen

Det er høyesterettsdommer Tønder som har ført dommen i pennen, og han får støtte fra de andre fire dommerne. I konklusjonen heter det:

«Etter dette er min konklusjon at vedtaket fra Felles klagenemnd ikke bygger på feil rettsanvendelse, og at vedtaket derfor er gyldig. Baadshaug har sterkt framhevet at forskriften med tilhørende regler for eksamen ved Det juridiske fakultet strider mot legalitetsprinsippet. Det er jeg ikke enig i. Som jeg har redegjort for, er det ingen motstrid mellom lovens ordlyd og regelverket. Derimot er det gjennom regelverket foretatt en rettsteknisk presisering av lovens krav, noe som igjen er hjemlet i loven. Regelverket gir dessuten studentene tydelig informasjon om hvilke handlingsplikter de har i forbindelse med bokkontrollen og følgen av at disse ikke er overholdt.»

Og det avsluttes med at staten ved UiB frifinnes.

Se også: Her er dommen

Savner én avklaring

Studentombud ved Høgskolen i Oslo og Akerhus, Anita Tøien Johansen, har fulgt saken interessert helt siden den startet i 2012 og leste dommen i dag. Hun mener det var viktige prinsipielle spørsmål som var oppe og at det er bra at det nå har kommet en avklaring:

— Denne dommen er viktig for rettssikkerheten til alle studenter som skal opp til eksamen fordi den sier noe om hva som kreves av studenter i en eksamenssituasjon.

Johansen forteller at dommen gir staten medhold i at det kan stilles strenge krav til studentenes aktsomhet i forbindelse med eksamen.

— Å glemme igjen noe på pulten er etter denne dommen «grovt uaktsomt», og dermed også gjenstand for sanksjoner, slik som utestenging eller annullering, sier hun.

Studentombudet savner imidlertid en avklaring på ett av spørsmålene som ikke ble drøftet i Høyesterett:

— De har ikke vurdert selve sanksjonen, så spørsmålet om utestenging i et halvt år fordi man har glemt igjen et ark på pulten er rimelig, det har vi ikke fått svar på.

Grovt uaktsomt?

Temaene for Høyesterett var om det har skjedd fusk, og om studenten handlet grovt uaktsomt eller ikke. Reglementet ved UiB ble også drøftet.

Studentens advokat, Halfdan Mellbye, mener at det ikke er fusk når ulovlig hjelpemiddel og eksamensoppgave ikke har vært tilgjengelig samtidig. Han poengterte i sin prosedyre at det er umulig å vite om Baadshaug hadde til hensikt å fuske i dette tilfellet, men at det er svært lite sannsynlig.

— Dersom man har til hensikt å fuske legger man ikke et hefte tydelig på bordet: Man skjuler huskelappen mellom sidene i bøker, har den i lommen eller gjemmer den på toalettet - det er bare ikke en metode man anvender, sa Mellbye.

Burde oppdaget det selv

Regjeringsadvokat Håvard H. Holdø var i sin prosedyre i Høyesterett tydelig på at studenten sannsynligvis ikke hadde til hensikt å fuske, men at det tvert imot - da arkene lå såpass synlige på pulten - er snakk om grov uaktsomhet fra Baadshaug, da han burde oppdaget det selv:

— Å glemme et ark på et bord ikke er uvanlig, men situasjonen ved eksamen er såpass skjerpet at det da vil være grovt uaktsomt, sa han.

Én høyesterettsdommer stilte spørsmål ved hva som hadde skjedd dersom notatene ikke hadde blitt oppdaget og Baadshaug selv hadde meldt om at han hadde dem.

— Dersom Baadshaug hadde innsett at notatene lå på pulten og meldt fra til kontrollørene ville det vært avgjørende for grov uaktsom fusk om klokken var to minutter på halv, eller om bokkontrollen var igang, svarte Holdø.