seks rektorer
Flere kontroversielle saker står i kø inn i valgåret 2021
Styringsmelding, ny universitets- og høyskolelov, kompetansereform, arbeidsrelevans. Sakene står i kø inn i 2021. Flere rektorer forventer store endringer for universiteter og høgskoler.
Publisert
OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
Det er ikke bare åpne eller stengte campuser, klemming eller ikke klemming, digitalt eller ikke digitalt som er spørsmål for det nye året.
2021 vil bli preget av politikk også for universitets- og høgskolesektoren. Det er stortingsvalg, og regjeringen har varslet konklusjoner i flere viktige saker: endelige forslag til ny universitets- og høyskolelov skal legges fram i løpet av våren. Her har debatten både ved fremlegging og under høringsrunden vært stor. Temaer er ledelsesmodell ved landets universiteter og høgskoler, ny karakterskala, blindsensur og kjønnspoeng bl.a.
Kompetansereformen skal legges fram for Stortinget. Her er det allerede et flertall, fra Senterpartiet, Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet som har bedt om en ny finansieringsreform og krav til arbeidsrelevans i utdanningene - heller ikke dette ble møtt uten protester.
Distriktsnæringsutvalget og Demografiutvalget har begge drøftet behov for mer desentraliserte utdanninger, opposisjonen, ved Ap, Sp, SV og MDG har alle lovet å skape nytt liv på symboltunge Campus Nesna dersom de kommer i posisjon. Stortingets Kontroll- og konstitusjonskomite skal vurdere om Stortingets intensjon med strukturmeldingen ble fulgt da studiestedet ble vedtatt nedlagt i 2019. En styringsmelding om landets høyere utdanningsinstitusjoner er også bebudet fra regjeringen.
Khrono har snakket med seks universitets- og høgskolerektorer om hva vi kan ha i vente.
Mohn venter store endringer
Rektor ved Universitetet i Stavanger (UiS), Klaus Mohn ser for seg at neste år kan føre med seg store endringer:
— Jeg forventer at det blir tegnet et nytt kart for universitets- og høgskolesektoren i Norge, med styringsmelding og universitets- og høgskolelov på Stortingets agenda. Jeg forventer også sterkere oppmerksomhet rundt universitetenes respons til de store samfunnsutfordringene. Etter koronakrisen er over forventer jeg en gradvis innstramming i ressurstilgangene for universitetene, sier han.
Klaus Mohn tror og håper at studentene etterhvert vil komme tilbake til campus, og man kan begynne å reise igjen.
— Men det blir nok ikke akkurat den samme verdenen. Jeg tror krisen vil følge med oss godt ut i det første halvåret av 2021, til alle er vaksinert. Men selv om vi legger smittesituasjnen bak oss, vil vi nok ha justert adferden vår varig på en del områder. Jeg ser ikke for meg at vi vil reise like mye som før, og mye møteaktivitet vil nok fortsette å gå på nett, sier han.
Tror Nesna-saken kan prege valgkampen
Rektor ved Høgskulen i Volda, Johann Roppen har bitt seg merke i Ivar Bleiklies spådom i Khrono om at høyere utdanningspolitikk kan bli et viktigere tema for politikerne framover.
— Vår sektor har hatt en enorm vekst, så på en måte har vi jo vært høyt på prioriteringslisten, men vi skal ikke være lei oss om universitets- og høgskolesektoren blir et stridstema. Jeg ønsker det velkomment i den kommende valgkampen, sier Roppen.
— I god valgkampstil kommer nok politikerne til å peke på viktigheten av kunnskap og utdanning, spesielt i møte med de samfunnsutfordringene vi står overfor, sier Klaus Mohn.
Anne Husebekk er vant til at politikerne lover en masse i valgår.
— Vi må passe på å bringe gode ønsker til politikerne. Det er alltid spennende med valgår, sier hun.
— Det blir ikke noe problem å få tak i åpningstalere til semesterstart, hvertfall, sier Johann Roppen, og ler.
Han tror kampen om Nesna er et høyere utdanningstema som kan komme opp i denne valgkampen.
— Som ryggmargsrefleks har jeg stor sympati med dem som i praksis må legge ned studiestedene sine. Det har kommet flere NOU-er i år som handler om verdien av desentralisert utdanning, sier han.
Skretting: Store forventninger til uh-loven
Rektor ved Høgskolen i Innlandet, Kathrine Skretting, håper 2021 kan bli det året høgskolen hennes får innvilget universitetsstatus.
— Jeg har ganske store forventinger til den nye universitets- og høyskoleloven. Loven gjennomgår en del ting som er veldig interessante for oss. I forrige universitetssøknad strøk vi på «høy internasjonal kvalitet». Men, som forarbeidene til ny lov understreker: det er svært vanskelig å måle. Derfor er det ikke uproblematisk at formuleringen inngår som et krav med tanke på universitetsstatus. Forarbeidene til det nye loven understreker at det er der lista må ligge, og forstår «høy internasjonal kvalitet» mer som en ambisjon, som noe å strekke seg etter. Det finnes ikke gode måleparametere for dette kravet, sier hun.
Og hun ønsker mer distriktsvennlig politikk.
— Jeg leder en høgskole som ligger i Innlandet. Her er det masse småbyer, småsteder og utkanter. Politikk som fremmer livet i distriktet, og bremser urbaniseringen litt, ønsker jeg velkommen. Det bør legges til rette for at det er attraktivt å bo i distriktet. Nå med pandemien er det ikke umulig at livet på landet kan få en ny boost, sier hun håpefullt.
Ulike tanker om styringspolitikk
Rektor ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU), Sjur Baardsen, er også spent på sitt eget universitets vegne. Planen er at universitetet endelig blir samlet, ved at veterinærene flytter til Ås.
— I løpet av det første halvåret regner jeg med at alle NMBUs studenter og ansatte endelig samles på Ås, og jeg unner dem all glede ved dette. Vi har vært i en vanskelig situasjon altfor lenge, sier han.
Rektor ved Universitetet i Stavanger, Klaus Mohn, sier han håper at det neste år kommer tilpasninger fra Kunnskapsdepartementet som handler mer om framtiden enn fortiden.
— Vi kan fint kvitte oss med noe av bagasjen som ligger i styringsmodeller og lovverk i denne sektoren. Jeg håper på forenkling, modernisering og nytenkning når det gjelder lovgivning og styringspolitikk, sier han.
Anne Husebekk har registrert at mange ønsker en ny diskusjon om finansieringsordningen, men ser ikke behov for en ny utredning.
— Vi har spilt inn at vi er skeptiske til at gradsforskriften oppheves. Det vil svekke vårt fagmiljø, sier hun.
Hun ser fram til stortingsmeldingen om arbeidslivsrelevans, som kommer i 2021.
— Universitetene ønsker å være arbeidsrelevante i sin studieportefølje, men noen ganger virker det som om man glemmer at universitetet også må rekruttere til egne rekker. Har man høyere utdanning, når man også ganske bredt ut på arbeidsmarkedet. Filosofier utenfor akademia, brukes for eksempel til ganske mye forskjellig. Det er viktig at man ser bredt på hva arbeidslivsrelevans er. Det håper jeg meldingen tar høyde for, sier hun.
Sjur Baardsen er opptatt av at universitetet beholder sin autonomi, og at de nye stortingsmeldingene ikke legger opp til at man må bli presset inn i noe man ikke selv velger.
Styring og måleparametre
Rektor ved Høyskolen Kristiania, Arne Krumsvik forventer at rammebetingelsene blir forenklet.
— Jeg håper at den nye universitets- og høyskoleloven legger til rette for at ulike institusjoner kan samarbeide på en bedre måte. I dag er det mye regulering som står i veien for godt samarbeid — særlig når det gjelder undervisning. Jeg tror vi sløser litt med samfunnets ressurser, slik vi regulerer undervisning i dag, sier han.
— Det er viktig at vi har overskudd nok til å ta vare på de gode tingene vi har lært i krisen, sier Arne Krumsvik.Skjalg Bøhmer Vold
Kathrine Skretting ved Høgskolen i Innlandet sier hun er av dem som mener styringssystemet har vokst vel mye.
— Vi har 66 parametere som vi rapporterer på. Det bør komme en forenkling på plass. Jeg har også tro på at utviklingsavtaler er en god måte å styre sektoren på fra Kunnskapsdepartementet sin side. Alle universiteter og høgskoler driver med forskning og har høye ambisjoner for virksomheten. Noen må også ha ambisjoner på vegne av studievirksomheten og sammenhengen mellom utdanning og FoU. Vi kan ikke gå inn for å være et internasjonalt ledende forskningsuniversitet, slik Universitetet i Oslo kan, sier hun.
Forventer annerledeshet fram til sommeren
Rektorene tror ikke nødvendigvis neste år blir helt «vanlig». Både Anne Husebekk og rektor ved Høyskolen i Kristiania, Arne Krumsvik tror det kan bli et hardt vårsemester.
— Jeg tror ikke ting blir normalt før til sommeren. Det vil bli et krevende vårsemester, sier Krumsvik.
Anne Husebekk tror det kan trekke ut med mange spesielle ordninger, og at folk ikke kan treffe hverandre som normalt.
— Jeg tror også at studentene vil ha et enda større behov for å være tilstede på campus og treffe hverandre, så jeg håper at vi fortsatt kan ha åpent campus på UiT. Jeg håper at når høsten kommer, vil situasjonen i Norge og Europa begynne å endre seg mot det bedre, sier Husebekk.
Klimakrisen har kommet i skyggen av pandemien
Rektorene Khrono har snakket med tror at selv om pandemien forsvinner, vil den kunne ha satt noen permanente spor.
— Det er jeg helt sikker på, sier Anne Husebekk.
Hun mener vi må analysere lærdommene fra denne perioden, og finne ut hva som har fungert.
— Så må vi ta det med oss i det som kommer etterpå. Klimakrisen har jo kommet litt i skyggen av pandemien, men den er der fortsatt, og vil prege oss i tiår framover. Vi har sett at utslippene har gått ned denne perioden. Framover må vi forsøke å se på betydningen av et grønt næringsliv, en grønn transportsektor, og grønne løsninger når vi skal reetablere en god økonomi og et vanlig universitet, sier hun.
Må gjøre det attraktivt å være på campus
Klaus Mohn tror korona har fått noen positive langsiktige virkninger. Han tror vi vil komme styrket ut av koronakrisen.
Dessuten tror han viljen og interessen for å studere fortsatt vil være der, selv om mange nye studenter i år fikk en tøff start.
— Kanskje vil det bli utfordrende å samle folk fysisk. Det blir nok mer av digitale tilbud, og vil kreve mer å få folk til å møte opp på campus. Vår jobb blir å sørge for at aktivitetene på universitetet er attraktive nok til at folk ønsker å oppholde seg der, sier Mohn.
Anne Husebekk er litt mer bekymret. Hun mener vi må være bevisst de som nå har falt ut av studier og arbeidsliv.
— Vi må få de unge menneskene inn igjen. Det er utrolig viktig! Jeg tror det blir helt nødvendig for å lykkes i en postpandemi-verden. Det kan også være vi ser at studentene faller fra studiene sine. Jeg håper inderlig at de finner veien tilbake. Det er for de fleste en nøkkel for en god framtid, sier hun.
— Dette vil jeg jobbe med i vårsemesteret. Å forsøke å informere så godt jeg kan om det vakre ved å studere, sier Husebekk.
— Alt var ikke bedre før
Sjur Baardsen sier vi allerede vet at det blir en del langtidseffekter av korona.
— Jeg ser at på enkelte områder har det vært redusert aktivitet. Det tar litt lenger tid å få ph.d.-studentene gjennom. Det har vært forsinket oppstart for både doktorgradsstudenter og postdoktorer. Det har også vært en liten nedgang i antall søknader til Forskningsrådet. At vi får merke dette en stund er jeg sikker på, men samtidig er jeg optimist med tanke på forskning og utdanning i tida som kommer. Vi får mange tilslag på prosjektsøknadene våre, og vi har på gang mye aktivitet som er viktig for samfunnsutviklinga. Men det er viktig at vi faktisk kommer oss tilbake til en normalsituasjon, etterhvert, sier han.
Johann Roppen tror vi kommer til å reise mindre, og det er han fornøyd med.
— Istedenfor å dra til Oslo for et to-timers møte kan jeg følge med på video i høy kvalitet, sier han.
Arne Krumsvik ved Høyskolen Kristiania mener det er viktig at man har overskudd nok til å ta vare på de gode tingene som har kommet ut av krisen.
— Alt var ikke bedre før.
2020 har vært et merkelig år. Hvordan blir 2021?
Khrono har snakket med et knippe rektorer for å høre hva de tenker, håper og frykter om det neste året. Et år som trolig fortsatt vil preges av koronaviruset på en eller annen måte, men som også vil inneholde mye annet.
Både rektor ved Høgskolen i Innlandet, Universitetet i Stavanger, NMBU, Høgskulen i Volda, Høyskolen Kristiania og UiT Norges arktiske universitet har, ikke overraskende, forhåpninger om at 2021 blir bedre enn 2020.
Håper på klemming og håndtrykk
— Det skal jammen ikke mye til at 2021 blir bedre, utroper Johann Roppen, rektor ved Høgskulen i Volda.
— Hver dag uten utbrudd her, har vært som en liten julegave i seg selv. Her har vi vært heldige, sier han.
Han synes både universitets- og høgskolesektoren og Norge har håndtert korona godt.
— Jeg håper vi snart kan bryne oss på hverandre ansikt til ansikt, istedenfor å sitte hjemme foran en skjerm, sier rektor ved Universitetet i Stavanger, Klaus Mohn.
Han håper det ikke blir sånn at den reserverte måten å være på, som har vært nødvendig i 2020, blir hengende ved oss på sikt.
— Jeg er redd for at støyten ikke skal forlate oss. At vi ikke vil klemme og ta hverandre i hendene lenger. Det vil være mer negativt enn positivt, sier han.
Kathrine Skretting ved Høgskolen på Innlandet håper også at ting etterhvert blir mer normalt i det kommende året. Hun savner spesielt de spontane samtalene.
— Det er det som ikke er planlagt, som har manglet i år. De mer spontane samtalene og møtene fører ofte med seg muligheter, sier hun.
