Flere institusjoner:
— Bruker ikke tilsynssensor slik OsloMet har gjort

Flere av de andre institusjoner Khrono har vært i kontakt med forteller at de aldri bruker tilsynssensor slik OsloMet har gjort i saken om anatomifaget ved deres fysioterapiutdanning. Både Høgskulen på Vestlandet (HVL) og NTNU forteller at de aldri gjør det slik, mens ved Universitetet i Oslo (UiO) og Universitetet i Bergen (UiB) beskriver de også normalt en annen bruk.

 Ved Høgskulen på Vestlandet (HVL) har de tvert om forskriftsfestet at de eksterne sensorene skal vektlegges ved uenighet.

Nå åpner rektor ved OsloMet Christen Krogh opp, og erkjenner at slik tilsynssensoren ble brukt på anatomi ved fysioterapiutdanningen ikke er en vanlig måte å bruke tilsynssensor på ved OsloMet. 

— Jeg er glad for at fakultetet kommer til å se ekstra nøye på hvordan emnet med påfølgende eksamen skal gjennomføres neste år, sier Krogh.

Mener de må være med å sette grense for stryk

De eksterne sensorene for emnet anatomi ved fysioterapiutdanningen ved OsloMet har varslet om at de opplever at administrasjonen ved OsloMet har grepet inn etter sensuren og sikret langt lavere terskelverdi for hva som skal være stryk, og dermed påvirket karakterene som studentene har fått på eksamen.

Sensorene spør seg hva som er meningen med sensorer hvis de ikke nettopp skal vurdere den faktiske faglige kvaliteten på studentene, og dermed også være med på å bestemme hvor grensen skal gå for stryk.

Dekan ved Fakultet for helsevitenskap ved OsloMet, Marit Kirkevold, fastholder at de har fulgt vanlige prosedyrer for sensur, og at terskelverdien for stryk ble endret etter en faglig vurdering og anbefaling av ekstern tilsynssensor.

OsloMet: — Denne saken er ikke heldig

— I denne saken har det vært en faglig uenighet mellom enkelte av sensorene. Instituttet har etter samråd med fakultetet valgt å bruke en tilsynssensor for å sikre en rettferdig vurdering av studentenes prestasjon. Tilsynssensors anbefaling har deretter vært fulgt. Selv om prosedyrene til universitetet åpner opp for dette, er det ikke vanlig praksis, men ble valgt for å komme til en løsning i saken, skriver Krogh i en e-post til Khrono.

Han legger til:

— Det vanlige er at tilsynssensor har et mer overordnet blikk, for eksempel ved å føre tilsyn ved vurderinger og vurderingsprosesser. Som dekan på fakultetet har nevnt i sitt svar i Khrono tidligere, er denne saken ikke heldig. Jeg er glad for at fakultetet kommer til å se ekstra nøye på hvordan emnet med påfølgende eksamen skal gjennomføres neste år.

— Hvor mange ganger har OsloMet brukt tilsynssensor slik de har gjort i denne anatomisaken? 

— OsloMet har ikke en felles oversikt over bruk av tilsynssensorer, og hvilke typer oppdrag de utfører. I tråd med universitetets retningslinjer fastsettes tilsynssensors arbeidsoppgaver i samråd med fakultetet/instituttet.

— Hvor ofte er det uenighet mellom intern og ekstern sensor på eksamen ved OsloMet? 

— Sensorene vil ha ulike vurderinger som senere vektes mot hverandre i en faglig diskusjon. De vil kunne være faglig uenige, men det vil ofte ikke være avklart nok til å lage statistikk av. OsloMet har ikke en oversikt over hvor ofte det forekommer uenighet mellom intern og ekstern sensor.

NTNU: — Ikke hørt om tilsvarende sak

Marit Reitan er prorektor for utdanning ved NTNU. Hun svarer på telefon fra ferie: .

—  Jeg har aldri hørt om tilsvarende sak som den som nå pågår ved OsloMet. Av våre retningslinjer for eksamen og for tilsynssensor går det tydelig fram hvordan disse ordningene fungerer og skal etterprøves, sier Reitan.

Selv om slike saker ikke vil havne på hennes bord, da de vil avgjøres på institutt eller fakultetsnivå, sier Reitan at hun ville kjent til det hvis NTNU hadde hatt en slik sak.

HVL: — Ikke slik vi bruker tilsynssensor

Anne-Grethe Naustdal er prorektor for utdanning ved Høgskulen på Vestlandet (HVL).  Hun forteller at heller ikke ved HVL bruker man tilsynssensor slik OsloMet har gjort i tilfellet med anatomieksamen på fysioterapi det siste studieåret.

— Bruk av tilsynssensor inngår som en del av vårt kvalitetssikringssystem med blant annet studieprogramråd med eksternt medlem som har faste møter i året og periodisk evaluering av studieprogram. Vi har en rulleringsplan for periodisk eksternt tilsyn. Da vil det være snakk om å vurdere helheten i et studieprogram, læringsutbytte opp mot vurderingsformer. Ikke slik jeg har forstått det er blitt gjort ved OsloMet, nemlig at tilsynssensor har sett på en enkel eksamen, sier Naustdal, som tar forbehold om at hun bare kjenner saken slik den er beskrevet i Khrono.

Naustdal har selv vært tilsynssensor ved flere anledninger, og da har tilsynet vært av den type hun beskriver hos HVL.

— Det kan jo hende det blir uenighet mellom sensorene, det er typisk om karakteren til en enkelt student. I vår forskrift er det da fastsatt at den eksterne sensorstemmen vektlegges i en slik situasjon, men man kan også kalle inn en tredje sensor som da avgjør saken. Vi vil aldri gå administrativt inn å overprøve de faglige vurderingene til sensorene, sier Naustdal.

— Det aller viktigste er forarbeidet som gjøres. At det er laget en god sensorveiledning, og et godt eksamenssett. Da vil man forebygge at man havner i slike situasjoner, sier Naustdal.

UiB: De eksterne har siste ord

Universitetet i Bergen (UiB) opplyser til Khrono at generelt hos dem er det slik at ekstern sensor som oftest har det siste ordet dersom sensorene innad i kommisjonen er uenige om sensuren. 

— Dersom sensorene ikke blir enige, hentes det enten inn en ny sensor i kommisjonen, eller det gjennomføres helt ny sensur av eksamen med nye sensorer. Beslutning om hvordan slike saker håndteres blir løftet til vitenskapelig leder ved den aktuelle enheten, som programstyrer, undervisningsleder, instituttleder, dekan eller lignende, heter det i e-post fra UiB. 

UiB legger til at det ikke er uvanlig ved UiB at ekstern sensor er inne og kvalitetssikrer eksamensoppgavene i forkant av eksamen, opp mot læringsutbyttebeskrivelser og i forhold til undervisningen som er gitt i emnet.

UiO: — Slike saker håndteres lokalt

Bjørn Stensaker er prorektor for utdanning ved Universitetet i Oslo. Han forteller at UiO har hatt en felles ordning med tilsynssensor, men det har de ikke lenger.

— Fakultetene har ulike ordninger for å samle tilbakemeldinger fra de eksterne sensorene sine og bruke disse tilbakemeldingene i kvalitetsarbeidet sitt. En ekstern sensor vil da ofte skrive en kort rapport til instituttet eller fakultetet som har engasjert sensoren, eventuelt at sensoren vil gi slike tilbakemeldinger i et sensormøte. Rapporten/tilbakemeldingene inngår i den videre kvalitetsutviklingen av det aktuelle emnet/studieprogrammet. 

Han skriver i en e-post til Khrono at det er programledelsen eller den faglige ledelsen ved instituttet eller fakultetet som har ansvar for å følge opp innspill og tilbakemeldinger knyttet til sensur. 

— Vi har ingen indikasjoner på at det har skjedd store endringer her i de siste årene. Nå er jo en ny universitets- og høgskolelov på plass og med det nye pålegg knyttet til ekstern sensurering. Det er for tidlig å vurdere effekten av disse endringene, svarer Stensaker i e-post til Khrono.

Han legger til at på en stor institusjon som UiO vil eksamens- og sensurarbeidet være noe ulikt organisert, og tilpasset de faglige standarder og læringsmål som eksisterer. Fakultetene har vide fullmakter til å håndtere dette selv - innenfor de rammene som UiOs eget regelverk setter. 

— Skjer det ofte at man griper inn slik det her er gjort på OsloMet? Hvem tar i så fall beslutningen?

— Vi har ingen spesielle rapporter på uregelmessigheter knyttet til sensurering, men dette håndterer fakultetene og instituttene i hovedsak selv. I tilfelle uenighet mellom sensorene oppstår, kan for eksempel en ordning med en ekstra ‘oppmann’ være en løsning som benyttes, skriver Stensaker.