Debatt ● per brodal
Hva skjer med anatomifaget ved OsloMet?
Det er alvorlig når ledelsen ved OsloMet ikke tar på alvor at erfarne fagfolk roper varsko om at studentenes anatomikunnskaper er langt under et forsvarlig minimum.
Denne teksten er et debattinnlegg. Innholdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.
Som tidligere lærer i anatomi for fysioterapistudenter, og med tett kontakt med fysioterapeuter gjennom postgradual undervisning i 40 år, leste jeg med stor uro det åpne brevet fra de eksterne sensorene til OsloMet i Khrono 9. juli.
Hva i all verden har skjedd med anatomiundervisningen ved OsloMet når 56 prosent av studentene stryker til ordinær eksamen? En uventet høy strykprosent kan riktignok skyldes at eksamen har bommet stygt på hva som kan forventes, og må ikke bety at studentenes faglige nivå er endret. Men de eksterne sensorene fastslår at det er «...åpenbart å se at studentene ikke har lært det de skal», og de begrunner overbevisende at de svake resultatene ikke kan forklares med spesifikke forhold ved denne eksamen. Derimot mener de at resultatene kan ha sammenheng med svekkelse av anatomiundervisningen det siste året, sannsynligvis iverksatt av økonomiske grunner. Jeg ville forventet at universitetsledelsen umiddelbart og med et åpent sinn undersøkte mulige årsaker. Men det som skjedde var at strykgrensen ble satt ned til 43 prosent, og vips! var strykprosenten bare 10 (på nivå med resultatene de par siste årene).
Det er dessuten i seg selv uhørt at ledelsen ved et universitet tilsidesetter faglige vurderinger...
Per Brodal
Ledelsens svar i Khrono til de eksterne sensorene er dessverre bare en serie med bortforklaringer og lite overbevisende begrunnelser for å senke kravene, og viser ingen vilje til å se på om det kan være noe galt med undervisningen som ligger bak de dårlige resultatene. Det er dessuten i seg selv uhørt at ledelsen ved et universitet tilsidesetter faglige vurderinger – i dette tilfelle vurderingene til tre erfarne fysioterapeuter med mastergrad i faget og med førstehånds kunnskap om hva som kreves av anatomikunnskaper i yrket. De har også sensurert anatomieksamen gjennom flere år uten å oppleve tilsvarende overstyring (men da med lav strykprosent).
Anatomi er utvilsomt det sentrale basisfaget for fysioterapeuter, og det er ikke mindre viktig i dag enn tidligere. Det danner grunnlaget for rasjonell klinisk diagnostikk og praksis. Hvis det er noe pasienter forventer når de henvises til en fysioterapeut er det at vedkommende er fortrolig med oppbygningen av kroppen de skal undersøke – de vet hva som ligger under huden, og hvordan muskler og ledd påvirkes av bruk og sykdom, og de er fortrolige med kroppslig undersøkelse. Dette er selve inngangsbilletten til en tillitsfull terapeutisk relasjon. Så kreves selvfølgelig også mye annet for å være en god fysioterapeut, men en dyp forståelse av sammenhengen mellom bygning og funksjon kan godt kalles fysioterapiens grunnmur.
Derfor er det så alvorlig når ledelsen ved OsloMet ikke tar på alvor at erfarne fagfolk roper varsko om at studentenes anatomikunnskaper er langt under et forsvarlig minimum.