Forskernes fagforening

Setter strek for dugnaden

I et brev til universiteter og høgskoler ber Forskerforbundet blant annet om at det tas hensyn til ansattes reelle tidsbruk.

Guro Elisabeth Lind er leder i Forskerforbundet.
Publisert Oppdatert

OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

I går sendte Forskerforbundet et brev til alle landets universiteter og høgskoler. I brevet gjør fagforeningen det klart:

Vi er ferdige med dugnaden. Vi er ferdige med unntakstilstanden.

Derfor er det på tide å trekke fram en rekke utfordringer med en mer digitalisert undervisningssituasjon, understreker leder i Forskerforbundet Guro Elisabeth Lind.

— Det er mye som er uavklart rundt digital undervisning, som er viktig å ta tak i nå. Vi har vært gjennom en spesiell situasjon som førte til en formidabel dugnadsinnsats, der man kastet seg rundt for at studentene ikke skulle bli skadelidende. Men vi er ferdige med unntakstilstanden og dugnaden nå, sier Lind til Khrono.

Vil ha betalt for arbeidet som faktisk gjøres

Lind forventer at mer undervisning vil gjøres digitalt etter virusvåren, uavhengig av om smittesituasjonen i Norge eskalerer, står på stedet hvil eller reduseres ytterligere.

Det medfører en endring av organisering av arbeidet for ansatte ved universiteter og høgskoler, og det oppfordrer Forskerforbundet ledere ved institusjonene om å være bevisst.

Blant annet krever Forskerforbundet betalt:

«Universitetene og høyskolene planlegger med et stort innslag av digital undervisning også til høsten. Forskerforbundet understreker at dette må gjennomføres innenfor rammen av ordinær arbeidstid og ansattes arbeidsplaner. Merarbeid ut over dette skal kompenseres», skriver fagforeningen i brevet.

Guro Lind utdyper:

Det er mange om virkelig har brukt av fritiden sin til å levere i den perioden vi har vært gjennom. Framover er det viktig å få det gjort i ordnede former.

«Pedagogisk utrygghet»

Et annet moment Forskerforbundet trekker fram, er behov for opplæring knyttet til digital undervisning.

I disse dager begynner rapportene om effektene av den digitale undervisningsdugnaden å komme. I går kunne Khrono melde at seks av ti studenter ved Høgskolen i Østfold mente undervisningen hadde blitt dårligere i perioden med utelukkende digital undervisning.

«Det meldes om teknologiske utfordringer og pedagogisk utrygghet knyttet til online undervisning. I tillegg kommer bekymring for datasikkerhet, og ikke minst for studentenes læringsutbytte», heter det i brevet fra Forskerforbundet.

— Nå er det tid for refleksjon. Man kan forstå akutte løsninger i vårsemesteret som gikk. Men nå står vi foran en planlegging av høstsemesteret der vi må evaluere og få til gode diskusjoner, oppfordrer Lind.

Stiller spørsmål ved opptak av forelesninger

En annen del av diskusjonen som nå bør tas, er diskusjonen om åndsverk og personvern.

Forskerforbundet peker på at forelesninger, digitale presentasjoner eller videoer undervisere har laget, er beskyttede åndsverk. Videre distribuering av slikt materiale bør avtales i forkant av høstsemesteret.

Et tema som har skapt mye engasjement blant forelesere, er forelesninger for svarte skjermer — studenter som skrur av kameraet under de digitale forelesningene.

Dette tar også Forskerforbundet opp. Fagforeningen advarer mot hyppige opptak av forelesninger og ber om at opptakene slettes og ikke kan lastes ned:

«Mange opplever at studentene slår av kamera og lyd og ikke deltar aktivt i undervisningssituasjonen – ofte i frykt for å «dumme seg ut» og at det er tatt opp. Videre vil også lærere være varsomme med å inkludere upublisert forskningsmateriale i noe som kan tas opp og spres. Man bør derfor bare unntaksvis gjøre opptak av en vanlig undervisningssituasjon med studenter. Institusjonen må uansett ha gode rutiner for oppbevaring og bruk av slike opptak. De bør ikke være nedlastbare og rutinemessig slettes etter semesterets slutt».

Powered by Labrador CMS