FAKTAUNDERSØKELSER

Flere fagforeninger vil ha slutt på omstridt granskingsmetode

De største fagforeningene ved NTNU er samstemte om at faktaundersøkelser for å løse konflikter, virker dårlig.

— Det er misvisende å kalle faktaundersøkelser for faktaundersøkelser. Slik vi ser det er undersøkelsene en beskrivelse av en situasjon, men som de involverte ikke nødvendigvis kjenner seg igjen i, sier Lisbeth Aune, leder for Forskerforbundet ved NTNU.
— Det er misvisende å kalle faktaundersøkelser for faktaundersøkelser. Slik vi ser det er undersøkelsene en beskrivelse av en situasjon, men som de involverte ikke nødvendigvis kjenner seg igjen i, sier Lisbeth Aune, leder for Forskerforbundet ved NTNU.
Publisert Oppdatert

Tidligere denne uken uttalte NTL-leder Kjersti Barsok at hun ønsket å droppe faktaundersøkelser som verktøy, og at hun ønsket en permanent endring i arbeidslivspolitikken, og en tillitsreform etter valget.

Leder for NTL ved NTNU, Sturla Støpstad, fulgte opp og uttalte at han mente at faktaundersøkelser som verktøy for å løse konflikter tvert imot virket konfliktsforsterkende.

NTNU er blant de høyere statlige utdanningsinstitusjonene som bruker faktaundersøkelser mest, viser en kartlegging Khrono har gjort.

Nå stiller både representanter fra Forskerforbundet og Tekna ved NTNU deler synet til NTL om den omstridte metoden.

Hold advokater utenfor

Førsteamanuensis og hovedtillitsvalgt for Tekna/Akademikerne ved NTNU, Rune Sætre, mener at faktaundersøkelser er feil verktøy å bruke.

— En tenker jo ofte at «i Norge har vi ytringsfrihet» og setter punktum der. Man kan jo ikke sende dette til en ekstern advokat som ikke nødvendigvis har innsikt i hvordan akademisk frihet tolkes på universitetet.
— En tenker jo ofte at «i Norge har vi ytringsfrihet» og setter punktum der. Man kan jo ikke sende dette til en ekstern advokat som ikke nødvendigvis har innsikt i hvordan akademisk frihet tolkes på universitetet.

— Jeg tror rett og slett det er feil verktøy å bruke, og at en heller må inn tidligere og fokusere på å skape en god intern dialog og holde eksterne advokater utenfor så lenge det er mulig. Selvfølgelig er det jo slik at av og til er det rett og slett for sent, og da trenger man å få inn en ekstern part som er nøytral, sier Sætre.

Flere universiteter og høgskoler bruker faktaundersøkelser for å løse konflikter. I den pågående avskjedssaken mot Øyvind Eikrem ved NTNU er det gjennomført flere faktaundersøkelser, ved barnehagelærerutdanningen ved OsloMet venter man nå på resultatet av en faktaundersøkelse om konflikt i ledergruppen og Høgskulen i Volda har tidligere benyttet seg av metoden i en arbeidsmiljøkonflikt, som noen eksempler.

«Beveger seg opp og ned i konflikttrappa»

Spesielt når det gjelder sakene om ytringsfrihet kan det være vanskelig for eksterne å forstå hva en forsker eller akademisk ansatt mener, skal en tro Sætre.

— En tenker jo ofte at «i Norge har vi ytringsfrihet» og setter punktum der. Man kan jo ikke sende dette til en ekstern advokat som ikke nødvendigvis har innsikt i hvordan akademisk frihet tolkes på universitetet. Konflikter beveger seg oppover (og nedover) en konfliktrapp.

Denne illustrasjonen bruker NTNU for å synliggjøre de forskjellige stadiene av en konflikt.
Denne illustrasjonen bruker NTNU for å synliggjøre de forskjellige stadiene av en konflikt.

Konflikttrappen Sætre refererer til, blir blant annet brukt av NTNU i deres egne retningslinjer for håndtering av uakseptabel adferd.

— Du skal være langt oppe på det røde før faktaundersøkelser hjelper mer enn de skader ved å eskalere konflikten ytterligere, sier Sætre.

Han presenterer en mer uformell løsning.

— Jeg tror en kjapp og fortrolig dialog er et bedre verktøy. Alt fra en kaffekopp til et møte. I retningslinjene til NTNU står faktaundersøkelsene først.

— Samtidig vet jeg ikke om det er riktig å forby metoden, slik Tjora ønsker, men å fjerne faktaundersøkelser, eller sette det som siste steg i rekkefølgen av virkemidler for konflikthåndtering, mener jeg er mer naturlig.

— Faktaundersøkelser er misvisende

Lisbeth Aune er hovedtillitsvalgt i Forskerforbundet ved NTNU stiller seg også bak Barsok, Støpstad og Sætres uttalelser. Hun påpeker også at selve navnet på verktøyet er misvisende.

— Det er misvisende å kalle faktaundersøkelser for faktaundersøkelser. Slik vi ser det er undersøkelsene en beskrivelse av en situasjon, men som de involverte ikke nødvendigvis kjenner seg igjen i, sier Aune.

Aune sier til Khrono at Forskerforbundet ved NTNU i lang tid har vært skeptisk til hvordan faktaundersøkelser brukes og støtter at metoden nå «legges under lupen». I tillegg gjengir hun også problemstillingen Sætre presenterer, om at disse undersøkelsene oftere øker konfliktnivået enn å reduserer det.

— Utbredt bruk at kontradiksjon hvor de involverte får kjennskap til alt som blir sagt, og at bruddstykker av utsagn kan oppleves tatt ut av en sammenheng har vist seg å øke konfliktnivået, sier Aune.

En annen viktig faktor ifølge Aune er tiden undersøkelsene tar.

— Faktaundersøkelser trekker ofte ut i tid, noe som fører til at mange går lenge rundt i usikkerhet i påvente av en konklusjon. Samtidig virker det som at andre tiltak settes på vent mens undersøkelsene pågår. Det er ikke et godt tiltak for å forbedre arbeidsmiljø, avslutter Aune.

Powered by Labrador CMS