Debatt ● Aslaug Louise Slette, Tea Dyred Pedersen og Lene Korseberg

Fleksible studier kan gi noen utilsiktede konsekvenser

Vi ser at studentgruppen som velger fleksible profesjonsstudier både øker og er i endring. Dette kan potensielt gå på bekostning av søkning til heltidsutdanningene, skriver tre Nifu-forskere.

Hva skal lærestedene gjøre dersom de må velge mellom en campusutdanning og et fleksibelt tilbud, på grunn av manglende ressurser til å drifte begge? spør tre Nifu-forskere.
Aslaug Louise Slette
Forsker Aslaug Louise Slette
Tea Dyred Pedersen
Forsker Tea Dyred Pedersen
Lene Korseberg
Forsker Lene Korseberg
Publisert

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Det er i dag en politisk forventning om at universitetene og høyskolene skal satse på fleksible og desentraliserte studietilbud. Budskapet er at denne typen studietilbud kan bidra til å bøte på rekrutteringsutfordringer i arbeidslivet. 

Politikken kommer blant annet til uttrykk i Utsynsmeldingen og Profesjonsmeldingen, og gjennom tildelingsbrevene til institusjonene. Tall fra HK-dir viser også at søkertallene til fleksible utdanninger generelt, og profesjonsutdanninger spesifikt, øker.

Samtidig pågår det debatter om denne typen utdanninger, med både positivt og negativt fortegn. 

Vi ser eksempler på institusjoner som ser fordeler av å tilby flere lokale studietilbud, mens det også er kommet faglige innvendinger mot rene nett- og samlingsbaserte tilbud. Fra studenthold kommer det oppfordringer om å satse på heltidsstudenten, og nylig uttrykte en opposisjonspolitiker bekymring for om desentraliserte utdanninger styrkes på bekostning av studier på campus.

Fleksibel og desentralisert utdanning retter seg mot studenter som ikke kan eller ønsker å studere fast ved et studiested, og kjennetegnes av fleksibilitet knyttet til tid, sted, innhold, progresjon med mer. Stedsdimensjonen er særlig sentral i desentraliserte tilbud, som ofte er en kombinasjon av nettstudier og samlinger. 

Slik vi ser det, har det vært en gradvis endring i utdanningspolitikken de siste årene. Selv om de pedagogiske dimensjonene har en naturlig plass i utformingen av ethvert studium, viser vår forskning at de praktiske dimensjonene spiller en mer sentral rolle i fleksible utdanningstilbud, og at tilgangen til utdanninger er det aller viktigste.

Nylig gjennomførte NIFU en undersøkelse om organisering og kvalitet i fleksible og desentraliserte profesjonsutdanninger, på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet. I studien intervjuet vi studieprogramansvarlige for ulike fleksible tilbud innen barnehagelærer-, grunnskolelærer-, vernepleier- og sykepleierutdanning. Alle utdanningene hadde både et fleksibelt tilbud og et ordinært campustilbud. 

Flere av studentene tror at fleksible profesjonsstudier er mye mer fleksible enn de faktisk er.

Slette, Pedersen og Korseberg

Det er særlig to funn fra undersøkelsen som er interessante for den pågående debatten.

Det ble påpekt at den tradisjonelle målgruppen for fleksible studietilbud — gjerne eldre studenter, med jobb, barn og bolig — har behov for et visst nivå av tilpasning og forutsigbarhet for å kunne fullføre studiet. Lærestedene kan også ha behov for å følge opp ekstra. Studenter på fleksible tilbud er sjeldnere på campus, de kan ha praksis på et sted der det er lite erfaring med veiledning og skikkethetsvurderinger, og enkelte er simpelthen ikke vant til å studere. 

I vår undersøkelse har vi sett at mange læresteder velger å sette inn tiltak, slik som kullkoordinatorer. Disse har et særskilt ansvar for å hjelpe studentene til rette og følge opp hvis studentene har utfordringer. Flere av informantene uttrykte bekymring for at innsatsen som legges inn for å sikre kvaliteten på de fleksible utdanningene kan gå på bekostning av kvaliteten på den campusbaserte utdanningen. I et eksempel kom det frem at undervisningen på det fleksible tilbudet aldri avlyses, fordi de ved behov henter faglærere fra campusutdanningen. Dette innebærer at undervisning utsettes eller avlyses for campusstudentene.

Studentgruppen synes i tillegg å være i endring. Flere av informantene påpekte at yngre studenter i høyere grad søker seg til fleksible studieprogram, selv om de i utgangspunktet kunne ha studert ved campus. Selv om det er vanskelig å identifisere hva økningen skyldes, antydes det årsaker som behov for å jobbe ved siden av studiene, ønske om å fortsette å bo hjemme, eller at det ikke er ønskelig å studere på heltid. Som en informant formulerte det: «De har lyst til å leve, i tillegg til å være student». 

Paradokset er, ifølge våre informanter, at flere av studentene tror at fleksible profesjonsstudier er mye mer fleksible enn de faktisk er. Realiteten er at profesjonsstudier har stort innslag av (heltids-) praksis, gruppeoppgaver som skal løses mellom samlinger, ferdighetstrening med mer. Her er det tidvis stor avstand mellom forventninger og virkelighet.

Flere av informantene uttrykte bekymring for at innsatsen som legges inn for å sikre kvaliteten på de fleksible utdanningene kan gå på bekostning av kvaliteten på den campusbaserte utdanningen.

Slette, Pedersen og Korseberg

Oppsummert ser vi at det er økning i antall søkere til fleksible profesjonsutdanninger, særlig blant yngre, men at dette potensielt går på bekostning av søkning til heltidsutdanningene. Dette kan få noen mulige utilsiktede konsekvenser. 

For eksempel kan populariteten til de fleksible tilbudene føre til at det blir intern konkurranse på institusjonene om søkerne, og i ytterste konsekvens blir de ordinære profesjonsutdanningene ikke lenger bærekraftige. En konsekvens av det igjen, kan være at det blir vanskeligere å holde fagmiljøene samlet — hvis flesteparten av de ansatte jobber fragmentert, på ulike steder og til ulike tidspunkter. Dette igjen kan spille inn på den faglige kvaliteten.

Basert på vår undersøkelse seiler det opp flere krevende spørsmål som institusjonene og politikerne bør ta stilling til. Hva skal lærestedene gjøre dersom de må velge mellom en campusutdanning og et fleksibelt tilbud, på grunn av manglende ressurser til å drifte begge? Hva skal lærestedene gjøre dersom søkningen til de fleksible tilbudene blir så stor at campusutdanningene blir truet? Hvordan skal lærestedene forholde seg til studentenes ulike forventninger til fleksibilitet og de fleksibilitetsbegrensningene som særlig ligger til profesjonsutdanningene?

Fleksible og desentraliserte utdanninger har gjerne sin begrunnelse i en nødvendig mobilisering av mulig arbeidskraft, særlig i distriktene. Det er imidlertid grunn til også å se på mulige utilsiktede konsekvenser av å fremme denne typen studietilbud, med tanke på rekruttering til de campusbaserte utdanningene, rekruttering til universitets- og høyskolesektoren mer generelt, og til velferdsstatens fremtidige profesjonsutøvere.

NIFU-undersøkelsen om kvalitet i fleksible og desentraliserte profesjonsutdanninger kan leses her.

meninger lene korseberg tea dyred pedersen fleksibel utdanning desentralisert utdanning debatt aslaug louise slette nifu
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • Kunstnernes Hus avslutter samarbeid med KHiO

    Elise Lystad

    Kunstnernes Hus har besluttet å avslutte sin leieavtale med Fondet for kunst- og designstudenter (FKDS), skriver Kunstavisen.

    Fondet har som formål å støtte studenter ved ulike avdelinger ved Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO). Ordningen med Kunstnernes Hus har siden 2014 gitt nyutdannede kunstnere atelierplasser på huset. Årlig har fire atelier blitt tildelt åtte nyutdannede kunstnere fra Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO).

    — Det betyr at FKDS/KHiO må søke etter andre løsninger for å ivareta denne viktige stipendordningen for nyutdannete kunstnere, sier rektor ved KHiO Marianne Skjulhaug til Kunstavisen. Skjulhaug er også styreleder for fondet.

    Kunstnernes Hus har i flere år hatt økonomiske problemer, noe som har påvirket beslutningen om å ikke leie til KHiO lenger. Nå inngår huset istedenfor en avtale med Office for Contemporary Art Norway (OCA).

  • Ny leder i LO Stat

    Elise Lystad

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

    — Det er en stor ære og et stort ansvar forbundet med denne rollen. Det å ivareta lønns- og arbeidsvilkårene til medlemmene våre er det viktigste vi gjør, sier Steen til Khrono.

    Steen ble valgt inn på representantskapsmøtet tirsdag 19. november, ved akklamasjon og uten motkandidater. Hun tar over etter Egil André Aas, som har vært leder i LO Stat i åtte år. Det skriver Altinget.

    — Jeg overtar akkurat når rikslønsmenda kommer med sin kjennelse, så arbeidet med hovedoppgjør i 2026 starter jo nå. Lønnspolitikken til LO Stat ligger fast og det er viktig for oss å ivareta alle medlemmene sine rettigheter, sier Steen.

    LO Stat går gjennom en stor omstilling det neste året, noe som former sakene Steen som leder skal jobbe med. LO Stat skal deles opp, og Spekter går inn i LO.

    — Vi skal overføre forhandlingsansvar fra Spekter til LO Stat, og forberede hvordan LO Stat skal se ut fra 1. januar 2026. I tillegg skal vi gjennomføre mellomoppgjør i både staten og Spekter i 2025 samtidig, sier Steen.

    Hun får med seg Henriette Jevnaker fra Fagforbundet som 1. nestleder, og Tor Egil Vangstad fra Norges offisers- og spesialistforbund som 2. nestleder.

    Steen er tidligere hovedkasserer i Norsk Tjenestemannslag. I tillegg har hun ledet NTL Nav, som med sine rundt 9000 medlemmer er NTL sin største landsforening.

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

  • Jussstudenter i Oslo får flest toppkarakterer

    Elise Lystad

    I snitt får 17 prosent av UiO-studentene karakteren A, mens andelen er lavere i både Bergen og Tromsø, skriver Advokatbladet.

    Ved Universitetet i Bergen (UiB) er det rundt 13 prosent som får A i gjennomsnitt, mens det ved UiT Norges arktiske universitet er 12 prosent.

    Det er i snitt litt over 2 prosent ved Universitetet i Oslo (UiO) som stryker, tilsvarende tall for UiT er 2 prosent og ved UiB litt over 2 prosent. Den vanligste karakteren er C ved alle tre juss-utdanninger. I 2024 er det så langt en tredjedel av jusstudentene som får denne karakteren.

  • Vant pris for beste forskningsartikkel

    Elise Lystad

    UiT-forskeren Kristoffer Wickstrøm har vunnet pris for en forskningsartikkel om kunstig intelligens.

    — En slik anerkjennelse er veldig gøy og et tydelig tegn på at arbeidet vi gjør har høy kvalitet. At artikkelen vår er en del av dette gode selskapet er kjempeflott, spesielt når det er så stor konkurranse fra mange andre sterke bidrag, sier Wickstrøm i en pressemelding.

    Forskningsartikkelen hans publisert i Pattern Recognition Letters i 2022, og det er tidsskriftet som gir Wickstrøm prisen. På to år har artikkelen blitt sitert hundre ganger av forskere i hele verden.

    Wickstrøm er førsteamanuensis i UiT sin maskinlæringsgruppe. Han har utviklet en ny metode for å lære kunstig intelligens å analysere data uten menneskelig hjelp.

    Kristoffer Wickstrøm er forsker ved UiT Norges arktiske universitet.

  • Cupido-samling åpnet ved Universitetet i Agder

    Hege Larsen

    Universitetet i Agder (UiA) har åpnet en av Europas største samlinger av erotisk litteratur på campus i Grimstad. Den kalles Cupido-samlingen og har tilhørt den avdøde redaktøren i Cupido, Terje Gammelsrud.

    UiA fikk samlingen i 2020 og siden tildelingen har UiAs bibliotek jobbet med å katalogisere og gjennomgå innholdet i samlingen, som har fått sitt eget rom i biblioteket, ifølge uia.no.

    Samlingen består blant annet av tegneserier, erotiske noveller og faglitteratur.

    – Dette er en unik samling, både for oss som fagmiljø og for allmennheten. Samlingen består av erotisk litteratur på norsk, dansk, engelsk og fransk, helt fra 1800-tallet av og frem til i dag, sier professor Tor-Ivar Karlsen ved UiA.

    Professor Tor-Ivar Karlsen har vært sentral i å få Cupido-samlingen til UiA.

  • Jazz-student spilte konsert med verdensstjerne

    Elise Lystad

    Den 22 år gamle studenten Tarald Kongshaug var bassist for bandet For You på konsert i november.

    Frontfigur Ed Westwick er verdenskjent for rollen som Chuck Bass i Gossip Girl. Kongshaug sa ja til å spille bass dagen før konserten, og fikk under et døgn på å lære hele repertoaret til bandet. Til vanlig studerer Kongshaug utøvende jazz på jazzlinjen til NTNU i Trondheim.

    — Alle i bandet var utrolig hyggelige, og det var veldig gøy å henge sammen etter konserten. Jeg tar med meg masse erfaring om det å lære meg musikk på en effektiv måte, noe som er utrolig viktig når man lever som utøvende musiker, sier Kongshaug til Adresseavisen.

    Til vanlig er det nordmannen Hans Kristian Nordin som er bassist for bandet, som har spilt inn og produsert mye av musikken sin i Oslo. Derfor har bandet en spesiell tilknytning til Norge.

  • Britisk universitet med gavepakke til nye studenter

    Joar Hystad

    Britiske studenter som velger å ta fatt på et utdanningsløp ved University of Birmingham fra og med høsten 2025, vil få et ekstra stipend på totalt 5000 britiske pund fra universitetet, noe som tilsvarer 70.000 norske kroner etter dagens kurs.

    Times Higher Education (THE) skriver at universitetet innfører ordningen som et resultat av økningen i skolepenger for britiske studenter.

    Fra og med høsten 2025 blir skolepengene ved britiske universiteter oppjustert fra 129.000 til 133.000 norske kroner.

    De 70.000 kronene som nye studenter i Birmingham vil motta skal utbetales over åtte månedlige avdrag i løpet av de to første studieårene, med ytterligere to større utbetalinger det siste året, skriver THE.

    University og Birmingham vil lokke til seg studenter med å utbetale en relativt stor pengesum til nye studenter fra og med høsten 2025.

  • Nytt utdanningstilbud i Lister

    Joar Hystad

    Fra og med høsten 2025 vil det være mulig å ta bachelor i byggingeniør-faget ved Universitetet i Agder (UiA), mens du bor og studerer i Listerregionen, skriver NRK.

    Tilbudet er et resultat av et nytt samarbeid mellom Studiesenteret Lister Kompetanse og Universitetet i Agder i Grimstad.

    Studiet bygges opp som et deltidsstudium som skal gå over fem år.

Powered by Labrador CMS