Debatt ● Janne Kristin Tangen og Katrine Mauseth Woll

Fleksibel barnevern­utdanning vil innfri nye kompetanse­krav

Regjeringen stiller nye kompetansekrav i barneverns­institusjonene, men gir ingen nye studieplasser til bachelor i barnevern.

Innleggsforfatterne ber regjeringen om basisfinansiering til fleksibel bachelor-utdanning i barnevern
Janne Kristin Tangen
Høgslolelektor Janne Kristin Tangen
Katrine Mauseth Woll
Studieleder Katrine Mauseth Woll
Publisert

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Fra 1. januar 2022 ble det innført nye kompetansekrav i barnevernet. Målet med de nye kravene er å øke kvaliteten i tilbudet til barn og unge. I barnevernsinstitusjoner er det innført krav om minimum bachelorgrad ved alle nye ansettelser. I barnevernstjenesten skal krav om master innføres gradvis fram til 2031.

I 2021 tildelte Regjeringen 300 nye studieplasser i barnevern og barnevernsarbeid for å møte de nye kravene på masternivå. Det ble ikke tildelt nye studieplasser til bachelor i barnevern i samme periode. Det betyr at kompetansekravet for ansatte i barnevernsinstitusjoner må innfris innenfor det eksisterende studietilbudet.

I fagbladet.no 21. juni 2022 kunne vi lese at Fagforbundets Mette Nord mener at Regjeringen må lempe på kompetansekravene som er innført. Bekymringen går blant annet ut på at kompetansen til fagarbeidere og andre ansatte uten bachelor eller master undervurderes.

En annen bekymring er at det ikke er tilgang på nok ansatte med høyskole eller universitetsbakgrunn. Det kan gjøre det vanskelig å få tak i medarbeidere, spesielt vikarer.

Som utdanningsinstitusjon kan vi dele noe av denne bekymringen. Vi tror imidlertid ikke løsningen er å lempe på kompetansekravene.

Derimot tror vi at fleksible utdanningstilbud med høy grad av arbeidslivsrelevans kan utvikles i dialog mellom praksisfeltet og utdanningsinstitusjonene. Det vil si utdanninger som verdsetter realkompetanse og som bygger bro mellom det studentene lærer gjennom arbeid og det de lærer i utdanning.

En slik innretning på høyere utdanning er i tråd med Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring (NKR) som handler om å legge til rette for læring gjennom et helt livsløp, og som involverer og forplikter studenter, utdanningsinstitusjoner, arbeidsgivere og storsamfunnet.

Etablering av en fleksibel bachelor i barnevern kunne bidra til at opparbeidet kompetanse i barnevernsinstitusjonene både kan beholdes og videreutvikles.

Innleggsforfatterne

VID har mer enn 20 års sammenhengende erfaring med å tilby samlingsbasert bachelorutdanning i sosialt arbeid på deltid. Studietilbudet har hatt høye søkertall over flere år.

Ved opptak i 2022 var det 1219 søkere. Av disse hadde 375 personer studiet som sitt førstevalg. Det tilsier 6,25 søkere per studieplass. VID tilbyr også en lang rekke samlingsbaserte master- videreutdanninger på hel og deltid. Søkertallene viser at interessen for fleksible samlingsbaserte utdanninger økende. 

Det er i dag ikke mulig å studere bachelor i barnevern på deltid noe sted i landet. VID ønsker derfor å etablere en bachelorutdanning i barnevern som kan tas på deltid. Vi tror et slik tilbud vil være viktig for å møte de nye kompetansekravene og fange opp dem som ikke kan studere på fulltid.

VID har gjennom dialog med praksisfeltet fått viktige innspill på innretningen av studietilbudet. Innspillene handler blant annet om at det må være mulig å stå i jobb og studere samtidig. Videre har vi blitt utfordret til å vurdere ulike sider av opptakskravene.

Våre samarbeidspartnere forteller at de har vikarer de er fornøyde med, men som det kan bli vanskeligere å tilby fast ansettelse på grunn av de nye kravene. Andre har vært opptatt av å styrke fast ansattes formelle kompetanse for å sikre at de kan fortsette å ha hovedansvaret på vakter og for bestemte oppgaver.

Videre kan det bli krevende å tilby fast ansatte permisjon for å ta høyere utdanning på fulltid. For ansatte sin del kan det være vanskelig å ta permisjon og være student på fulltid med familie og økonomiske forpliktelser.

Ansatte med lang erfaring verdsettes innenfor de fleste tjenester, og VID har god erfaring med å tilby utdanning som bygger videre på kompetanse fra arbeidslivet. Etablering av en fleksibel bachelor i barnevern kunne bidra til at opparbeidet kompetanse i barnevernsinstitusjonene både kan beholdes og videreutvikles.

Med basisfinansiering kan VID bli klare for å ta opp studenter fra høsten 2023.

Les også:

Følg flere debatter i akademia på Khronos meningsside

barnevernsinstitusjoner meninger kompetansekrav katrine mauseth woll utdanningstilbud janne kristin tangen høyere utdanning debatt mette nord barnevern regjeringen støre
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • Kunstnernes Hus avslutter samarbeid med KHiO

    Elise Lystad

    Kunstnernes Hus har besluttet å avslutte sin leieavtale med Fondet for kunst- og designstudenter (FKDS), skriver Kunstavisen.

    Fondet har som formål å støtte studenter ved ulike avdelinger ved Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO). Ordningen med Kunstnernes Hus har siden 2014 gitt nyutdannede kunstnere atelierplasser på huset. Årlig har fire atelier blitt tildelt åtte nyutdannede kunstnere fra Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO).

    — Det betyr at FKDS/KHiO må søke etter andre løsninger for å ivareta denne viktige stipendordningen for nyutdannete kunstnere, sier rektor ved KHiO Marianne Skjulhaug til Kunstavisen. Skjulhaug er også styreleder for fondet.

    Kunstnernes Hus har i flere år hatt økonomiske problemer, noe som har påvirket beslutningen om å ikke leie til KHiO lenger. Nå inngår huset istedenfor en avtale med Office for Contemporary Art Norway (OCA).

  • Ny leder i LO Stat

    Elise Lystad

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

    — Det er en stor ære og et stort ansvar forbundet med denne rollen. Det å ivareta lønns- og arbeidsvilkårene til medlemmene våre er det viktigste vi gjør, sier Steen til Khrono.

    Steen ble valgt inn på representantskapsmøtet tirsdag 19. november, ved akklamasjon og uten motkandidater. Hun tar over etter Egil André Aas, som har vært leder i LO Stat i åtte år. Det skriver Altinget.

    — Jeg overtar akkurat når rikslønsmenda kommer med sin kjennelse, så arbeidet med hovedoppgjør i 2026 starter jo nå. Lønnspolitikken til LO Stat ligger fast og det er viktig for oss å ivareta alle medlemmene sine rettigheter, sier Steen.

    LO Stat går gjennom en stor omstilling det neste året, noe som former sakene Steen som leder skal jobbe med. LO Stat skal deles opp, og Spekter går inn i LO.

    — Vi skal overføre forhandlingsansvar fra Spekter til LO Stat, og forberede hvordan LO Stat skal se ut fra 1. januar 2026. I tillegg skal vi gjennomføre mellomoppgjør i både staten og Spekter i 2025 samtidig, sier Steen.

    Hun får med seg Henriette Jevnaker fra Fagforbundet som 1. nestleder, og Tor Egil Vangstad fra Norges offisers- og spesialistforbund som 2. nestleder.

    Steen er tidligere hovedkasserer i Norsk Tjenestemannslag. I tillegg har hun ledet NTL Nav, som med sine rundt 9000 medlemmer er NTL sin største landsforening.

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

  • Jussstudenter i Oslo får flest toppkarakterer

    Elise Lystad

    I snitt får 17 prosent av UiO-studentene karakteren A, mens andelen er lavere i både Bergen og Tromsø, skriver Advokatbladet.

    Ved Universitetet i Bergen (UiB) er det rundt 13 prosent som får A i gjennomsnitt, mens det ved UiT Norges arktiske universitet er 12 prosent.

    Det er i snitt litt over 2 prosent ved Universitetet i Oslo (UiO) som stryker, tilsvarende tall for UiT er 2 prosent og ved UiB litt over 2 prosent. Den vanligste karakteren er C ved alle tre juss-utdanninger. I 2024 er det så langt en tredjedel av jusstudentene som får denne karakteren.

  • Vant pris for beste forskningsartikkel

    Elise Lystad

    UiT-forskeren Kristoffer Wickstrøm har vunnet pris for en forskningsartikkel om kunstig intelligens.

    — En slik anerkjennelse er veldig gøy og et tydelig tegn på at arbeidet vi gjør har høy kvalitet. At artikkelen vår er en del av dette gode selskapet er kjempeflott, spesielt når det er så stor konkurranse fra mange andre sterke bidrag, sier Wickstrøm i en pressemelding.

    Forskningsartikkelen hans publisert i Pattern Recognition Letters i 2022, og det er tidsskriftet som gir Wickstrøm prisen. På to år har artikkelen blitt sitert hundre ganger av forskere i hele verden.

    Wickstrøm er førsteamanuensis i UiT sin maskinlæringsgruppe. Han har utviklet en ny metode for å lære kunstig intelligens å analysere data uten menneskelig hjelp.

    Kristoffer Wickstrøm er forsker ved UiT Norges arktiske universitet.

  • Cupido-samling åpnet ved Universitetet i Agder

    Hege Larsen

    Universitetet i Agder (UiA) har åpnet en av Europas største samlinger av erotisk litteratur på campus i Grimstad. Den kalles Cupido-samlingen og har tilhørt den avdøde redaktøren i Cupido, Terje Gammelsrud.

    UiA fikk samlingen i 2020 og siden tildelingen har UiAs bibliotek jobbet med å katalogisere og gjennomgå innholdet i samlingen, som har fått sitt eget rom i biblioteket, ifølge uia.no.

    Samlingen består blant annet av tegneserier, erotiske noveller og faglitteratur.

    – Dette er en unik samling, både for oss som fagmiljø og for allmennheten. Samlingen består av erotisk litteratur på norsk, dansk, engelsk og fransk, helt fra 1800-tallet av og frem til i dag, sier professor Tor-Ivar Karlsen ved UiA.

    Professor Tor-Ivar Karlsen har vært sentral i å få Cupido-samlingen til UiA.

  • Jazz-student spilte konsert med verdensstjerne

    Elise Lystad

    Den 22 år gamle studenten Tarald Kongshaug var bassist for bandet For You på konsert i november.

    Frontfigur Ed Westwick er verdenskjent for rollen som Chuck Bass i Gossip Girl. Kongshaug sa ja til å spille bass dagen før konserten, og fikk under et døgn på å lære hele repertoaret til bandet. Til vanlig studerer Kongshaug utøvende jazz på jazzlinjen til NTNU i Trondheim.

    — Alle i bandet var utrolig hyggelige, og det var veldig gøy å henge sammen etter konserten. Jeg tar med meg masse erfaring om det å lære meg musikk på en effektiv måte, noe som er utrolig viktig når man lever som utøvende musiker, sier Kongshaug til Adresseavisen.

    Til vanlig er det nordmannen Hans Kristian Nordin som er bassist for bandet, som har spilt inn og produsert mye av musikken sin i Oslo. Derfor har bandet en spesiell tilknytning til Norge.

  • Britisk universitet med gavepakke til nye studenter

    Joar Hystad

    Britiske studenter som velger å ta fatt på et utdanningsløp ved University of Birmingham fra og med høsten 2025, vil få et ekstra stipend på totalt 5000 britiske pund fra universitetet, noe som tilsvarer 70.000 norske kroner etter dagens kurs.

    Times Higher Education (THE) skriver at universitetet innfører ordningen som et resultat av økningen i skolepenger for britiske studenter.

    Fra og med høsten 2025 blir skolepengene ved britiske universiteter oppjustert fra 129.000 til 133.000 norske kroner.

    De 70.000 kronene som nye studenter i Birmingham vil motta skal utbetales over åtte månedlige avdrag i løpet av de to første studieårene, med ytterligere to større utbetalinger det siste året, skriver THE.

    University og Birmingham vil lokke til seg studenter med å utbetale en relativt stor pengesum til nye studenter fra og med høsten 2025.

  • Nytt utdanningstilbud i Lister

    Joar Hystad

    Fra og med høsten 2025 vil det være mulig å ta bachelor i byggingeniør-faget ved Universitetet i Agder (UiA), mens du bor og studerer i Listerregionen, skriver NRK.

    Tilbudet er et resultat av et nytt samarbeid mellom Studiesenteret Lister Kompetanse og Universitetet i Agder i Grimstad.

    Studiet bygges opp som et deltidsstudium som skal gå over fem år.

Powered by Labrador CMS