Debatt ● anne grønsund og ellen galaasen
Barnevernet er på rett vei
Nå er vi der! Viktige utdanningspolitiske beslutninger for barnevernet er tatt.
Publisert
Sist oppdatert
Denne teksten er et debattinnlegg. Innholdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.
Svar på debattinnlegget fra Fellesorganisasjonen: Hvem skal jobbe i barnevernet?
Nå skal det realiseres, det som skal være grunnmuren for kompetanseklekking for barnevernet. Nye retningslinjer for bachelor i barnevern er iverksatt, og fra høsten starter masterutdanningene. En som bygger videre på barnevernspedagogutdanningen, og en for andre profesjoner.
Ny master for barnevernspedagoger gir mulighet til å videreforedle kunnskapen som bachelorutdanningen gir. Endelig er den her!
Grønsund og Galaasen, Barnevernpedagogene i Akademikerforbundet
Det har vært en lang vei. Allerede i 2000 foreslo Befringutvalg 1 lignende tiltak for utdanningene, med de samme begrunnelsene om å møte kompetansehovene i barnevernet (NOU 2000: 12. Barnevernet i Norge — Tilstandsvurderinger, nye perspektiver og forslag til reformer).
Hvorfor det skulle ta 20 år å komme hit vi er i dag er en studie for seg. Barnevernspedagogene i Akademikerforbundet, som har eksistert de 7 siste årene, konstaterer i alle fall at våre kjernesynspunkter på utdanningspolitikken er innfridd! Nå er vi opptatt av å se fremover.
Innlegget i Khrono «Hvem skal jobbe i barnevernet» 27. januar, sår tvil om utviklingen av barnevernet er på rett vei. Begrunnelsen er følgende beskjed fra Kunnskapsdepartementet (KD) i tildelingsbrevet til utdanningsinstitusjonene for 2022:
«KD og Barne- og familiedepartementet (BFD) er opptatt av at det skal tilbys et tilstrekkelig antall studieplasser i både master i barnevern og master barnevernsarbeid. Studiesteder som ønsket begge studieretninger, men ikke har fått tilstrekkelig antall studieplasser til å starte opp begge, skal derfor prioritere å starte opp master i barnevern.»
Forfatterne av innlegget er bekymret for at dette innebærer at ansvaret for barnevernsfeltet overlates til én profesjon. Vi mener derimot at KD og BFD gjør jobben sin.
Det er mange bekymringer en bør ha når det gjelder å sikre god ivaretakelse av barn og unges rettigheter, for det er en svært kompleks oppgave å sikre et faglig forsvarlig barnevern. Bekymringen som fremkommer i innlegget, er ikke en av dem. Tvert imot.
Vi mener barnevernspedagogprofesjonen, forstått som et faglig forankret system av nivåer for utdanning og forskning (bachelor, master, phd.), faktisk både skal få og skal ta mer ansvar i barnevernsfeltet. Det vil ikke skje på bekostning av det nødvendige samarbeidet med alle aktører og alle profesjoner som er sentrale i barnevernet. Det vil heller være en nødvendig berikelse at barnevernspedagogprofesjonen utvikler sitt kunnskapsnivå, kompetansebidrag og sin autonomi.
Barnevernet er på rett vei, og barnevernet skal videre. Vi har forslag som vi mener vil styrke feltet ytterligere. Utdanningsmodellen bør finjusteres, eksempelvis gjennom å sikre en fagintegrert klinisk orientert master for barnevernspedagoger. Her bør en se til utdanningen som er etablert ved Universitetet i Agder.
Videre må finansieringskategorien opp fra E til D for bachelor, slik masterløpene er, for at utdanningsinstitusjonene kan ha ordentlige rammer for drift av denne viktige utdanningen for barnevernsfeltet.
Ny master for barnevernspedagoger gir mulighet til å videreforedle kunnskapen som bachelorutdanningen gir. Endelig er den her! Dette gjør kompetansen til barnevernspedagogene bedre. At den må etableres over hele landet, raskt, er viktig for at alle kommuner i landet kan møte kompetansekravene som gjelder fra 2031.
Vi mener dette vil styrke det barnevernsfaglige arbeidet og det tverrfaglige fellesskapet. Ikke minst, det vil bidra til at barn, ungdom og foreldre får bedre hjelp. Det er først og fremst det som er viktig.
Les også:
Følg flere debatter i akademia på Khronos meningsside
Nyeste artikler
Khronos store julequiz
Fagskoledebattens blindsoner — mer enn ren kvalifisering for arbeidslivet
Frykter for kurstilbudet. Blir det svekket, kan det bli flere tomme studieplasser
Nøttesteik — på godt og vondt
Distriktsløft krever mer enn flere studieplasser
Mest lest
Medisinstudent ble utestengt i fire år — tapte rettssak
Dette er Lise Øvreås sitt lag til rektorvalet ved UiB
ChatGPT fikk A på eksamen. — Skulle nesten bare mangle
Cecilie Hellestveit vurderer å slutte å snakke med media: — Klikkhoreri
Tidligere har hun fått drapstrusler for forskningen sin. Men nå har det skjedd noe