Finland vil gjøre det lettere for utenlandske studenter å bli i landet. Norge sier nei

Abu Bakar Siddique kommer fra Bangladesh og tar sin andre master ved Universitetet i Bergen (UiB).

Han ønsker seg bedre ordninger for oppholdstillatelse for internasjonale studenter i Norge.

— Internasjonale studenter kan for eksempel ikke dra hjem i juleferien fordi de venter på en oppholdstillatelse. Det har jeg selv opplevd, sier Siddique.

Vil ha internasjonale eksperter

Finland er et av landene som nettopp har gjort det enklere for internasjonale studenter å komme til og bli i landet etter studiene. Den nye loven trådde i kraft 15. april.

— Med en sømløs tillatelsespraksis, vil staten gjøre det enklere for internasjonale studenter og forskere å bli i Finland. Den nye loven vil gjøre det mulig for de som har studert her å se etter arbeid, og vil gjøre Finland til et mer attraktivt mål for internasjonale eksperter, sier den finske arbeidsministeren Tuula Haatainen i en pressemelding.

Også i Tyskland får studenter fra land utenfor EU/EØS bli i landet i 18 måneder etter studiene for å se etter en fast jobb.

Snevert tidsrom

Siddique er tydelig på at han ikke bare ønsker å snakke for seg selv, men alle internasjonale studenter i Norge.

Han leder lokallaget til International Students' Union (ISU-Norway) ved Universitetet i Bergen, og er listeleder for Generell studentallianse, en studentpolitisk liste ved Studentparlamentet ved UiB.

— Når du er ferdig med studiene gir den norske staten deg mulighet til å se etter en jobb og bosette seg. Dette kalles et arbeidssøkervisum, og lar en student bli i Norge ett år etter studiene, sier Siddique.

Han sier det snevre tidsrommet fungerer dårlig for de som ikke vil fortsette innenfor akademia som stipendiat eller vitenskapelig ansatt.

— For eksempel er det ikke så mange muligheter for en karriere i Norge utenfor det akademiske for internasjonale sosialantropologistudenter, historiestudenter, eller studenter fra mange andre områder.

Lang ventetid

Videre sier Siddique at prosesseringstiden for arbeidssøkervisum er lang.

— De svarer deg ikke umiddelbart. Det kan ta flere måneder. Da har plutselig halve arbeidssøkerperioden allerede gått.

På nettsidene til Utlendingsdirektoratet (UDI) opplyser de om opptil 10 måneders ventetid for arbeidssøkertillatelse-søknader for nyutdannede og forskere, på søknader som ble levert inn før 1. januar 2022.

Politiet opplyser om opptil fire måneders ventetid før en søknad om fornyelse av studentvisum er ferdig behandlet. Søknadene kan også bli oversendt til UDI, da blir ventetiden lenger.

Stor psykisk påkjenning

— Alle er ikke genier, og etter uteksaminering er man fersk og mangler erfaring. Arbeidsgivere spør alltid etter erfaring, ofte fem eller ti år. Og en akademisk karriere krever ofte gode karakterer, sier Siddique og legger til at et internship er eneste vei inn for mange.

— Etter mitt syn burde hvilken som helst jobb være okay, så lenge man bidrar og betaler skatt.

Siddique flytta fra Bangladesh til Norge i 2019, og har tatt en master i systemdynamikk ved Institutt for geografi ved UiB. For tiden tar han en master i energi ved Geofyisisk institutt ved samme universitet.

— Så lenge jeg er student, får jeg bli, sier han med et smil.

— Hvis du ikke klarer å få en jobb etter endt utdanning i Norge, hva skjer da?

— Da må du dra. Jeg kjenner flere som har måttet gjøre det, svarer han.

Lokallagselderen i ISU har mye kontakt med andre internasjonale studenter, sier det ikke bare er studenter fra utenfor EU og EØS som sliter med å få seg en relevant jobb etter endt utdanning.

Han legger til at det kan være en stor påkjenning å måtte forlate Norge.

— Folk forlot alt der de kom fra for et godt og fredelig liv her. Her i Europa vil de studere, de vil bli, de vil bosette seg. Når man etter hvert blir nødt til å dra tilbake blir det følelsesladet. Det fører til stress, depresjon, søvnløshet og sammenbrudd.

LES OGSÅ

Britiske studenter i norsk praksis kastes ut på kort varsel

Finsk studentleder

Konstantin Kouzmitchev leder den finske organisasjonen for universitetsstudenter Soumen Ylioppilaskunitien Liito (SYL).

De har jobbet for å få gjennom den finske lovendringen.

— Den viktigste grunnen er at Finland, som mange andre nordiske land, trenger fremtidige talenter. Det er selvsagt også viktig å ha multikulturalisme ved finske høyere utdanningsinstitusjoner, sier Kouzmitchev til Khrono.

Regjeringen har også et mål om å tredoble tallet på internasjonale studenter, og at 75 prosent av dem skal bli i Finland etter studiene.

— Jeg pleier å si det skjer i to faser. Den første er å få folk til Finland, og gjøre det så enkelt og lite byråkratisk som mulig å bli her, sier Kouzmitchev.

Høye kostnader

Kouzmitchev understreker at de tungvinte reglene for oppholdstillatelser var et stort problem for internasjonale studenter i Finland. Et annet problem er hvor mye det koster å flytte til og studere i landet.

— Kostnadene for å bo her, kostnadene for å søke om visum, og kostnadene til skolepenger for studenter fra utenfor EU/EØS-land er høye, fortsetter Kouzmitchev.

— Å gjøre disse mindre var et nøkkelelement for å gjøre byrden mindre, og gjøre Finland mer tilgjengelig for mennesker fra de landene.

Han legger til at den andre fasen er integrering. Han mener at Finland er godt på vei inn i den fasen nå som det nye lovverket er på plass.

— Er det kun positivt for finske studenter at de nå får mer konkurranse?

— Finland står overfor en stor mangel på eksperter, og vi trenger hver eneste person med ekspertkompetanse i landet vårt. Så ja, kun positivt

— Ikke nok

Siddique ønsker at regjeringen og politikerne legger om reglene til noe som ligner på den finske ordningen, med bedre ordninger for studentvisum og toårig arbeidssøkervisum etter studiet.

— Mitt forslag er å evaluere de eksisterende reglene som har vært der i mange år, sier Siddique.

— Verden har blitt mindre. Jeg kan komme i kontakt med deg på ett sekund om jeg åpner telefonen min. Verden beveger seg raskere og mennesker fra hvilket som helst land kan dra til et annet land for å få seg en jobb eller studere.

— Et spørsmål om tid

— Norge er en rollemodell for mange land i verden.

Siddique understreker poenget sitt med et eksempel:

— Jeg kommer fra Bangladesh. Der var det første telekommunikasjonsselskapet noen gang Telenor, og vi har utviklet oss veldig mye siden vi fikk det teknologiske framskrittet.

Siddique mener Norge har kapasiteten til gjøre verden til et bedre sted, men da må reglene endres.

— Hvis du ser på land som Tyskland, Sverige og Finland, krever deres voksende økonomier at flere folk blir i landet, jobber og betaler skatt. Norge må også tilpasse seg og endre reglene.

Hjerneflukt er problematisk

Den siste tiden har hjerneflukt fra Ukraina og Russland vært mye omtalt i mediene.

Hjerneflukt er at høyt utdannede forlater hjemlandet til fordel for land som kan tilby bedre arbeidsforhold og høyere lønn.

Siddique erkjenner at hjerneflukt også er et problem i hjemlandet.

— Hjerneflukt er et veldig stort problem i Bangladesh og India. Den bangladeshiske regjeringen prøver å skape insentiver for å motvirke det, sier Siddique.

— Ting endrer seg. Før var lønningene lave, men nå har Bangladesh råd til godt betalte eksperter, fortsetter han.

Siddique har selv en jobb i energibransjen i Bangladesh han kan komme tilbake til om han ønsker det.

LES OGSÅ

Advarer universitetene mot å utnytte ukrainsk hjerneflukt

Mange kommer for å ikke studere

Justis- og beredskapsdepartementet opplyser i en e-post at studenter som er tatt opp til en godkjent utdanningsinstitusjon kan få oppholdstillatelse i inntil tre år.

«Det er et vilkår at utdanningen er formålet med oppholdet og at det dreier seg om heltidsutdanning. Oppholdstillatelse som student er tidsbegrenset, og den danner ikke grunnlag for permanent oppholdstillatelse. I dette ligger det en klar forutsetning om at søkeren skal forlate Norge ved tillatelsens utløp», skriver departementet i en e-post.

De understreker også at en treårig oppholdstillatelse kan gis dersom det er i samsvar med studieplanen og det er klart at søkeren har nok penger (underhold) til å klare seg så lenge de er i Norge.

«Erfaring viser at det blant annet er krevende å sannsynliggjøre at vilkåret om sikret underhold er oppfylt for mer enn ett år av gangen. Det stilles også krav til progresjon underveis i studiet», skriver departementet.

«Dette må ses i sammenheng med at mange som kommer til Norge i studieøyemed, i realiteten er ufaglærte arbeidssøkere som har som hovedformål å arbeide i Norge – ikke å studere.»

Ingen planer om å justere

Videre viser departementet til bestemmelsen om oppholdstillatelse for arbeidssøkere til faglært arbeid.

«Formålet med bestemmelsen er å legge til rette for at utlendinger som har studert i Norge, og som fyller vilkårene for å få en tillatelse som faglært, skal kunne søke arbeid som faglært. Ordningen med oppholdstillatelse for nyutdannede som skal være arbeidssøkere ble utvidet i 2016 ved at oppholdstillatelsens maksimale varighet ble forlenget fra seks måneder til ett år.»

«Regjeringen har pr. i dag ikke planer om å justere denne bestemmelsen ytterligere. Det er vanskelig å se at det er behov for oppholdstillatelse i mer enn ett år for å søke faglært arbeid», skriver departementet.