Felles appell til Stortinget om penger til FRIPRO

— Vi risikerer å miste forskertalenter vi er helt avhengige av når det er ikke er søkbare midler for denne gruppa, advarer leder av Forskerforbundet Guro Lind til Khrono.

Lind representerer en av de fire organisasjonene som går sammen om å øve press på Stortinget.

De fire organisasjonene er:

• Universitets- og høgskolerådet
• Forskerforbundet
• Akademikerne
• Akademiet for yngre forskere

I en pressemelding peker de på at kuttene for forskning blir store dersom regjeringen får gjennomslag for sitt forslag til statsbudsjett for 2023. Ifølge de fire organisasjonene innebærer forslaget en anslått realnedgang på 1,1 prosent i offentlige bevilgninger til Forskning og utvikling.

— Dette bekymrer oss i en tid der Norge burde investere i kunnskap, sier de.

— Burde være 320 millioner

Fri prosjektstøtte (FRIPRO) går fra 900 millioner til 0 i 2023 siden utlysningen er satt på prøve.

FRIPRO blir sett på som et sentralt virkemiddel for å fremme banebrytende, fremragende forskning. Forskningsrådet lyste opprinnelig ut 970 millioner i 2022, men måtte redusere tildelingen med 20 prosent, heter det i pressemeldingen.

Videre peker de på at FRIPRO retter seg mot forskere i ulike stadier av karrieren. Ett eksempel som blir gitt, er at yngre forskere kan søke om Forskerprosjekt for unge talenter.

Guro Lind kaller det en alvorlig utfordring at det mangler ett års bevilgning fra FRIPRO, og særlig at det mangler midler som unge forskere kan søke på.

— Vi håper dette kan legge press på stortingsflertallet, slik at vi kan få på plass avbøtende tiltak når vi ikke har klart å få utlysning fra FRIPRO neste år.

Ønsket fra de fire organisasjonene er at stortingsflertallet bevilger 200 millioner. Forskerforbundets leder mener de burde tatt enda hardere i.

— Vi burde bedt om 320 millioner, det er hva det unge forskertalentprogrammet koster, sier Lind til Khrono.

FORSKNINGSRÅDET

Fripro stoppes i 2023. Alle som er lovet midler får i år

— Har skapt en uforutsigbarhet

Guro Lind sier at det gjerne er de unge som er avhengige av eksterne midler. Det er langt fra noen selvfølge å få midler gjennom FRIPRO, mange planlegger søknadene over lang tid. Søker man for tidlig, kan det være de ikke får napp, venter de for lenge kan de plutselig ha blitt for gamle. Det er krav om at de ikke kan søke hvis det er for mange år etter doktorgraden.

— Mange har planlagt dette langsiktig. Derfor er det så bekymringsfullt at det plutselig er skapt uforutsigbarhet. Plutselig et år kommer det ikke noe. Det sender et tydelig signal til mange unge forskere i en situasjon der mange ikke vil anbefale unge å ta en forskerkarriere. Det er fra før av stor uforutsigbarhet for denne gruppa, nå har den økt ved at det ble fjernet en arena for søking.

Hun har tro på at det er mulig å få et flertall i Stortinget til å bevilge penger.

— Dette er så alvorlig for norsk forskning. Vi skal løse store samfunnsproblemer og har ikke råd til å gå glipp av disse forskertalentene. Derfor tror jeg at et politisk flertall vil lytte til dette og snu, til beste for samfunnet, forskerne og forskningen.

Kutt i forskningen

Nobelprisvinnerne roper varsku om forskningskutt. — Vi er sjokkerte

Bomben som slo ned

12. mai i år ble revidert nasjonalbudsjett lansert. To dager før var styret i Forskningsrådet orientert om at de blir sparket og at det settes inn et nytt styret. Og da revidert budsjett ble lagt fram, kom også informasjonen om et kastet styre.

— Vi har overtatt et konkursbo, noen har dratt kredittkortet altfor langt. Vi må ha et styre med bedre kompetanse på de utfordringene Forskningsrådet står overfor, er gjennomgangsmelodien fra statsråd Ola Borten Moe (Sp).

I tillegg til å sparke styret, frøs han alle bevilgninger fra Forskningsrådet fra poster med røde tall.

Nyheten slo ned i som en bombe i hele den norske forsknings- og høyere utdanningssektoren.

Dette igjen medførte at FRIPRO ble stoppet i 2023, slik at det ikke ble utbetalinger på nye prosjekter i 2023.