Studiebarometeret
Mener Nokut bør sette bort Studiebarometer-arbeidet
Det er på tide med Studiebarometeret 2.0, mener prorektor. Nokut varsler planlagt fornyelse i 2024.
— Jeg synes vi bør benytte anledningen til å sette punktum nå som Studiebarometeret feirer ti år. Det er på tide å gå videre med en ny og bedre undersøkelse, og den bør helst noen andre enn Nokut gjennomføre, sier Astrid Birgitte Eggen, prorektor for utdanning ved Universitetet i Stavanger.
Nokut kan gjerne eie undersøkelsen og presentere rapporten, mener hun, men gjennomføringen av den bør lyses ut. Det er jo ikke alltid sånn at selvgjort er velgjort.
— Andre undersøkelser i sektoren gjøres av folk med fagkompetanse på feltet. Vi har forskningsinstitutter som med fordel kunne gjennomført denne undersøkelsen. Da ville vi fått en undersøkelse som er sektoren verdig, sier Eggen.
— Troverdigheten settes i tvil
Prorektoren viser til Studentenes helse- og trivselsundersøkelse som gjennomføres av Folkehelseinstituttet på vegne av et knippe studentsamskipnader og Kandidatundersøkelsen som Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning gjennomfører på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet.
I tillegg har også de forskjellige institusjonene egne kandidatundersøkelser som gjennomføres av eksterne aktører.
— Undersøkelsen har ikke god nok gyldighet. Den tilfredsstiller ikke de kravene og forventningene vi har til gode undersøkelser og forskning, og derfor blir også troverdigheten til resultatene satt i tvil, sier Eggen og legger til:
— Jeg blir oppgitt over dette ritualet som vi må gjennom hvert år, men som ikke gir sektoren noen ny innsikt utover analyser over flere år. Vi har lært mye av denne undersøkelsen så langt, og sammen med mange andre tiltak gjør den at vi som sektor beveger oss fremover. En fornyelse nå vil gjøre sektoren godt.
Universitetet i Stavanger skåret 3,7 på generell tilfredshet i siste undersøkelse, 0,1 poeng under landsgjennomsnittet. Eggen påpeker at hun som prorektor er opptatt av at spørsmålene som stilles skal gi en ny innsikt som universitetet kan ledes etter, og viser til et av innleggene som kom da debatten gikk i Khronos spalter i 2020.
Da skrev fem vitenskapelig ansatte at «forskningen har frembragt en rekke sett av validerte spørsmålssett som på en mye mer finmasket måte fanger opp faktorer som er direkte relevante for studiekvaliteten...», men at barometeret i stedet for å stille disse spørsmålene stiller «et sett av mer generelle spørsmål som mest av alt fokuserer på studentenes tilfredshet...»
— Jeg tror man må spørre seg om det finnes et teoretisk grunnlag for spørsmålstillingen. Det er hevet over enhver tvil at det det spørres om er viktig, men så er det også sånn at når en stiller spørsmål i en slik undersøkelse, er det også det samtalen vil dreie seg om i etterkant. Det påvirker diskusjonen i sektoren, sier Eggen.
Nokut vil fornye undersøkelsen
— Det er alltid mye engasjement når vi legger fram resultatene fra Studiebarometeret, og vi lytter til de tilbakemeldingene som kommer, svarer Nokut-direktør Kristin Vinje i en e-post.
Hun forteller at Technopolis i 2021 og 2022 gjennomførte en større evaluering av undersøkelsen. Evalueringen konkluderte med at sektoren i stor grad er fornøyd med barometeret, og at resultatene er nyttige og blir brukt i institusjonenes eget kvalitetsarbeid, skriver hun.
— Vi jobber kontinuerlig med utvikling, og basert på anbefalingene fra evalueringen planlegges en fornyelse av undersøkelsen fra og med 2024. Vi vil da gå bredt ut og i større grad inkludere forskningsmiljøer.
Vinje presiserer at undersøkelsen gjennomføres av Nokut-medarbeidere med høy kompetanse på feltet, at de publiserer en egen metoderapport som viser hvordan de jobber og at de samarbeider tett med Cemo - Senter for pedagogiske målinger ved Universitetet i Oslo.