mer hjemmekontor
— Fare for at sjefen bare ser de som er til stede fysisk
Mange vil ha mer hjemmekontor selv etter full gjenåpning, men det skaper utfordringer. — I ytterste konsekvens kan sjefen gi fordeler til de som er mest på kontoret, mener seniorforsker Siri Yde Aksnes.
Publisert
Sist oppdatert
OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
I en undersøkelse om hjemmekontor, ledet av Mari Holm Ingelsrud og Siri Yde Aksnes, går det fram at sju av ti ansatte ønsker å fortsette med hjemmekontor en eller flere dager i uken, også når tilværelsen kommer tilbake til normalen.
— Det har gått overraskende bra å jobbe fra hjemmekontoret for mange, både ansatte og ledere. Spørsmålet nå er hvor sømløst dette blir når mange skal kombinere det å være fysisk til stede med hjemmekontor, sier seniorforsker Siri Yde Aksnes hos Arbeidsforskningsinstituttet ved OsloMet.
Vanker forfremmelse
Hun mener det kan være en fare for at ledere vil få et tettest forhold til de medarbeiderne som faktisk er til stede på arbeidsplassen.
— I verste fall kan man tenke seg at det i enkelte miljø vil vanke forfremmelser for dem som velger å være mest fysisk til stede på kontoret. De fyker gjennom gangene og er ivrige, Mens de som er mye på hjemmekontor og jobber jevnt og trutt ikke blir sett på samme måten, sier Siri Yde Aksnes.
Dette stiller nye krav til ledere.
— Det blir enormt viktig at ledere tar dette med i betraktningen. Det kan være en betydelig utfordring, sier seniorforskeren.
Ny normal
Hun er også spent på hva som blir den nye normalen for tilstedeværelse på kontoret etter pandemien. Arbeidsforskningsinstituttet fikk i juni tildelt midler fra Forskningsrådet til fire års videre arbeid med konsekvensene av hjemmekontor.
— Selv om samtlige ledere vi har snakket med har opplevd at ansatte har gjort en god jobb på hjemmekontoret og levert det de skulle, vil mange likevel ha medarbeiderne tilbake på kontoret. Så er vi spente på hvilken grad av fleksibilitet som etter hvert blir praksis, sier Aksnes.
Hun mener fleksible løsninger mellom jobbkontor og hjemmekontor vil tvinge seg fram.
— Dette vil likevel avhenge av at man får på plass digitale løsninger som egner seg til såkalte hybride møter. Altså at noen er på hjemmekontor, mens andre er på jobben. For det alle trekker frem som ikke fungerer ennå, er nettopp møter der noen sitter rundt et møtebord mens andre er på hjemmekontor, sier Aksnes.
Alle på kontoret
Intervjuene forskerne har gjort viser at noen ledere går for en kickstart når det blir lov til å være på kontoret igjen. De ønsker at alle medarbeiderne skal være til stede i en periode for så å finne en løsning etter hvert. Men andre, mener det skal være fritt, kanskje uten faste dager på kontoret.
Nå advarer seniorforskeren om at hjemmekontoret etter pandemien kan oppleves svært forskjellig, når flere av kollegene heller velger å jobbe på arbeidsplassen.
– Arbeidsplassen vår er ikke veggene og taket og kontorplassene, men menneskene som er der. Hvis vi nå kommer tilbake til nesten tomme lokaler, blir det veldig stusselig. Arbeidsgiverne bør derfor legge til rette for noen fysiske samlingspunkter, sier Siri Yde Aksnes.
Samtidig er det svært ulike oppfatninger om hjemmekontor i arbeidslivet.
– Noen kan ikke fordra hjemmekontor, mens andre ikke vil tilbake til kontoret i det hele tatt, sier Yde Aksnes.
Utfordringer
Hun forklarer at hjemmekontoret heller ikke har vært bare enkelt.
– Spesielt fra nyttår og frem mot sommeren var det flere som meldte om økt forekomst av fysiske og psykiske helseutfordringer hos ansatte, sier AFI-forskeren.
Hun mener mange ledere er ute etter å få tilbake samholdet på jobben og derfor ønsker medarbeiderne fysisk tilbake til kontoret.
— Samtidig har hjemmekontoret vist seg å være så gunstig for så mange mennesker at arbeidsgiverne vanskelig kan rettferdiggjøre å kreve fullt oppmøte. Når medarbeiderne både har hatt en mindre stressende hverdag og levert det de skal, sier Aksnes.
Godt voksne er vinnerne
Gruppene som viser seg å virkelig sette pris på hjemmekontor er blant annet de godt voksne.
— Folk med voksne barn, litt reisevei og stort hus der de har plass til hjemmekontor er vinnerne på hjemmekontorfronten. Mens vi andre, med tre barn i skolealder og hund, ønsker oss mer tilbake til kontoret, samtidig som det er godt med noen dager hjemme innimellom. Vinnerne har stor lyst til å fortsette med hjemmekontor, sier seniorforskeren.
Hun mener likevel et resultat av mer fleksible løsninger i forhold til fysisk tilstedeværelse kan ha noen utilsiktede konsekvenser.
— Mange av de vi har snakket med sier at de har mye kontakt med enkelte kollegaer, mens kollegaer de ikke jobber direkte med har de nesten ikke sett siste halvannet året. Det tyder på at nettverket til den enkelte har blitt mindre. I verste fall mister man kontakt eller tilknytning til arbeidsplassen som helhet, sier Aksnes.
Sosialt samvær
Professor Christine B. Meyer tror mye blir som før når full gjenåpning er på plass.
— Når pandemien er over, og godt blir det – kommer hverdagen til å bli nesten som før. Litt færre reiser til Oslo tror jeg det blir, jeg tror jeg kommer å sette enda større pris på kollegialt samvær og ikke minst vil jeg nyte å ha studentene fysisk til stede på forelesningene, skrive Meyer i en e-post til Khrono.
— Hva tenker du arbeidsgiverne bør ha som prioritet fremover?
— Å stimulere alle til å komme tilbake til kontoret flere dager i uken. Akademia var allerede på vei til å bli en arbeidsplass der det ofte var tomt på kontorene, pandemien kan forsterke dette mønsteret og det kan svekke kreativiteten og samhørigheten.
— Hva tror du blir de viktigste utfordringene for de ansatte når normalen kommer tilbake?
— Å finne ut av hvordan en kan ta med seg det vi har lært i pandemien og ikke falle tilbake på gamle vaner.
— Andre virkninger av pandemien?
— Pandemien har gjort det mye enklere å kommunisere over lange avstander. Jeg har mange kolleger som sitter i andre land, og noen er av ulike grunner ikke så mobile. Gjennom pandemien har det vært mulig å møtes på tvers av kontinenter og det har egentlig vært helt fantastisk hvor godt det har fungert å møtes i sanntid, skriver Christine B. Meyer.
Liker mindre reising
Professor Dag O. Hessen ved Universitetet i Oslo er klar for kontoret.
— Jeg vil primært tilbake på fysisk jobb, både fordi den daglige kontakten med kolleger og studenter er viktig, og den sosiale dynamikken på møter og ved lunsj/kaffe både er hyggelig og faglig nyttig. Terskelen for en og annen dag med hjemmekontor er imidlertid lavere, så jeg tar det trolig av og til, skriver Hessen i en epost.
Han trekker frem digitale møter som en fordel.
— Jeg har kunnet delta i møter i Paris og Bergen samme dag, sluppet slitsomme reiser, og fått jobbet greit med artikler. Undervisning og veiledning blir imidlertid skadelidende. Det har fungert, men ikke optimalt. Det viktigste er at vi har sluppet masse reising, som er godt for miljø, for tidsbruken og økonomisk, så det er noe vi bør ta med oss videre, skriver Hessen.
— Hva tenker du arbeidsgiverne bør ha som prioritet fremover?
— Å legge til rette for at de som vil kan ha hjemmekontor innimellom, men det vil være uheldig for arbeidsmiljøet og dynamikken i forskningsgrupper om det blir for mye. Ellers er det viktigste å få hjulene i gang igjen mht fysisk undervisning, skriver Hessen.
Ikke forhaste
Seniorforsker Siri Yde Aksnes understreker at det er mer utfordrende å drive oppfølging av dem som sitter mye på hjemmekontoret, sammenlignet med dem som treffes rundt kaffemaskinen på jobb.
— Men mange av lederne har også sagt at lederskap i pandemien har vært svært givende. Og at de i større grad har tenkt over hva som er god ledelse og reflektert rundt det, sier Siri Yde Aksnes.
Hun mener hver enkelt arbeidsplass må tenke nøye gjennom hvordan en ny hverdag skal løses, og ikke forhaste seg med å spikre planene
– Vi vet ikke nok om hva ledere og ansatte vil ha behov for etter pandemien. Test ut forskjellige løsninger, oppfordrer hun.
Seniorforskeren advarer mot raske beslutninger med ombygginger der antall kontorplasser reduseres for et tenkt lavere behov når det gjelder fysisk tilstedeværelse.
— Færre kontorplasser og flere sosiale soner vil fort kunne vise seg å være overilt, sier Aksnes.
Seniorforskeren råder ledere til å involvere de ansatte og bruke tid til å beslutte hvordan den enkelte arbeidsplass skal finne kontorløsninger i en ny normal hverdag.
— Dette er ikke tiden for å ta forhastede avgjørelser over hodet på folk. Mange ønsker nok den fleksibiliteten hjemmekontor gir fortsatt, sier Siri Yde Aksnes.
