Debatt ● Olaug Husabø

Får stipendiatar som fuskar like streng straff som andre studentar?

UHR er i ferd med å kartleggja praksis når det gjeld handsaming av fusk ved institusjonane. Det er viktig at dei inkluderer stipendiatane.

I mediemerksemda rundt fusk den siste tida har det vore mykje kritisert er at det er ulike reglar og ulik praksis ved institusjonane, skriv forfattaren. — Denne kritikken kan i høg grad også rettast mot handtering av saker der stipendiatar fuskar.
Olaug Husabø
Pensjonist Olaug Husabø
Publisert

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Reglane om fusk på eksamen gjeld for alle studentar inkludert ph.d.-studentar. Studentar som fuskar kan bli straffa med eitt år utestenging (og frå 1. august 2024 med to år i spesielle tilfelle). Utdanninga vert med andre ord avbroten, og utsett i eitt år. Men det er ein særregel i universitets- og høgskulelova § 13—1 andre ledd: «Doktorgradskandidater som er ansatt ved et universitet eller en høyskole, er unntatt fra reglene om bortvisning og utestenging …»

Like brot på reglar skal handsamast likt. Lovgivar kan ikkje bestemma at tjuveri skal straffast, men gjera unntak for bergensarar. Eller at tjuvar med postnummer 0202 skal få strengare straff enn andre. Eller at alle studentar skal straffast for fusk, med unntak av stipendiatar.

Og det er jo heller ikkje det som er bestemt. Av forarbeida går det fram at det ikkje har vore meininga at stipendiatar ikkje skal straffast for fusk. Problemet er at lova berre seier kva straff institusjonane ikkje kan gi, ikkje kva straff dei kan gi når ein stipendiat har fuska. 

Rett nok opnar lova for tvungen avslutning av doktorgradsutdanning, men det går fram av forarbeida til 2024-lova at fusk på det nivået ikkje kan vera sjølvstendig grunn til tvungen avslutning. Dermed er det overlate til kvar enkelt lærestad kva som skal vera straffa når ein stipendiat fuskar. 

I forarbeida er det antyda at sakene skal handsamast som personalsaker. Dette er etter mi meining lite føremålstenleg. Sakene gjeld utdanninga og ikkje arbeidsforholdet. Dei må difor behandlast som studiesaker. Eit moment her er at det er vanleg at ph.d.-studentar tek emne ved andre lærestader — det kan til og med henda at nokon er stipendiat ved ein lærestad, tatt opp på doktorgradsprogram ved ein annan og tek emne ved ein tredje.

Sakene gjeld utdanninga og ikkje arbeidsforholdet. Dei må difor behandlast som studiesaker.

Olaug Husabø

Så kva er praksis? Kva straff får ein stipendiat som vert funnen skuldig i fusk i opplæringsdelen? Her er sitat frå nokre av sakene tilsette i sektoren har fortalt meg om gjennom åra:

  • «Det var fleire som fuska på eit doktorgradsemne, men tilfella vart ikkje behandla som fuskesaker. I staden valde dei å stryka kandidatane.»
  • «Ein stipendiat på x fakultet fuska på eit emne i opplæringsdelen, men det skjedde ingenting. Hen er stipendiat framleis.»
  • «Korleis det gjekk med stipendiaten som fuska på y fakultet? Hen fekk ei åtvaring.»
  • «Eg var sensor på eit doktorgradsemne nyleg og melde frå om eit tilfelle av fusk, men saka vart berre lagt bort.».

Eksempla er frå ein høgskule og tre universitet. Det kan sjølvsagt henda at det finst stipendiatar som har fått strengare straff, men det manglar uansett ei norm for kva straff som kan bli gitt.

Det har vore medieoppslag om ein del fuskesakene det siste året. Noko som har vore mykje kritisert er at det er ulike reglar og ulik praksis ved institusjonane. Denne kritikken kan i høg grad også rettast mot handtering av saker der stipendiatar fuskar.

Det er nødvendig å samordna reglar og praksis når det gjeld fuskesaker. Sidan UHR allereie er på bana med nye felles fuskeregler er det naturleg å peika på dei. Ei arbeidsgruppe oppnemnt av UHR har føreslått reglane, og ifølgje oppslag i Khrono skal arbeidet no halda fram. Gruppa skal sjå på behandlingsrutinar, kva institusjonane reknar som fusk og kva reaksjonar som vert brukte. 

I dette arbeidet må fuskesaker som gjeld stipendiatar inkluderast. Det må kartleggast kva institusjonar som har hatt slike saker, korleis sakene blir handtert og kva straff som har vorte gitt. Det bør kanskje også undersøkast om vurderinga av kva som er fusk er den same for desse sakene som for dei andre.

UHR bør i tillegg komma med råd om kva straff som kan reknast som tilsvarande eitt og to år utestenging. Straffa må ha same konsekvens som utestenging; at utdanninga vert forseinka. Dersom det ikkje er heimel for slik straff, må lova endrast.

Og til sist: dersom det ikkje kan fastsetjast streng nok straff for stipendiatar, må regelen om utestenging av andre studentar opphevast.

meninger fusk stipendiat phd debatt olaug husabø fuskesaker
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • Kunstnernes Hus avslutter samarbeid med KHiO

    Elise Lystad

    Kunstnernes Hus har besluttet å avslutte sin leieavtale med Fondet for kunst- og designstudenter (FKDS), skriver Kunstavisen.

    Fondet har som formål å støtte studenter ved ulike avdelinger ved Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO). Ordningen med Kunstnernes Hus har siden 2014 gitt nyutdannede kunstnere atelierplasser på huset. Årlig har fire atelier blitt tildelt åtte nyutdannede kunstnere fra Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO).

    — Det betyr at FKDS/KHiO må søke etter andre løsninger for å ivareta denne viktige stipendordningen for nyutdannete kunstnere, sier rektor ved KHiO Marianne Skjulhaug til Kunstavisen. Skjulhaug er også styreleder for fondet.

    Kunstnernes Hus har i flere år hatt økonomiske problemer, noe som har påvirket beslutningen om å ikke leie til KHiO lenger. Nå inngår huset istedenfor en avtale med Office for Contemporary Art Norway (OCA).

  • Ny leder i LO Stat

    Elise Lystad

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

    — Det er en stor ære og et stort ansvar forbundet med denne rollen. Det å ivareta lønns- og arbeidsvilkårene til medlemmene våre er det viktigste vi gjør, sier Steen til Khrono.

    Steen ble valgt inn på representantskapsmøtet tirsdag 19. november, ved akklamasjon og uten motkandidater. Hun tar over etter Egil André Aas, som har vært leder i LO Stat i åtte år. Det skriver Altinget.

    — Jeg overtar akkurat når rikslønsmenda kommer med sin kjennelse, så arbeidet med hovedoppgjør i 2026 starter jo nå. Lønnspolitikken til LO Stat ligger fast og det er viktig for oss å ivareta alle medlemmene sine rettigheter, sier Steen.

    LO Stat går gjennom en stor omstilling det neste året, noe som former sakene Steen som leder skal jobbe med. LO Stat skal deles opp, og Spekter går inn i LO.

    — Vi skal overføre forhandlingsansvar fra Spekter til LO Stat, og forberede hvordan LO Stat skal se ut fra 1. januar 2026. I tillegg skal vi gjennomføre mellomoppgjør i både staten og Spekter i 2025 samtidig, sier Steen.

    Hun får med seg Henriette Jevnaker fra Fagforbundet som 1. nestleder, og Tor Egil Vangstad fra Norges offisers- og spesialistforbund som 2. nestleder.

    Steen er tidligere hovedkasserer i Norsk Tjenestemannslag. I tillegg har hun ledet NTL Nav, som med sine rundt 9000 medlemmer er NTL sin største landsforening.

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

  • Jussstudenter i Oslo får flest toppkarakterer

    Elise Lystad

    I snitt får 17 prosent av UiO-studentene karakteren A, mens andelen er lavere i både Bergen og Tromsø, skriver Advokatbladet.

    Ved Universitetet i Bergen (UiB) er det rundt 13 prosent som får A i gjennomsnitt, mens det ved UiT Norges arktiske universitet er 12 prosent.

    Det er i snitt litt over 2 prosent ved Universitetet i Oslo (UiO) som stryker, tilsvarende tall for UiT er 2 prosent og ved UiB litt over 2 prosent. Den vanligste karakteren er C ved alle tre juss-utdanninger. I 2024 er det så langt en tredjedel av jusstudentene som får denne karakteren.

  • Vant pris for beste forskningsartikkel

    Elise Lystad

    UiT-forskeren Kristoffer Wickstrøm har vunnet pris for en forskningsartikkel om kunstig intelligens.

    — En slik anerkjennelse er veldig gøy og et tydelig tegn på at arbeidet vi gjør har høy kvalitet. At artikkelen vår er en del av dette gode selskapet er kjempeflott, spesielt når det er så stor konkurranse fra mange andre sterke bidrag, sier Wickstrøm i en pressemelding.

    Forskningsartikkelen hans publisert i Pattern Recognition Letters i 2022, og det er tidsskriftet som gir Wickstrøm prisen. På to år har artikkelen blitt sitert hundre ganger av forskere i hele verden.

    Wickstrøm er førsteamanuensis i UiT sin maskinlæringsgruppe. Han har utviklet en ny metode for å lære kunstig intelligens å analysere data uten menneskelig hjelp.

    Kristoffer Wickstrøm er forsker ved UiT Norges arktiske universitet.

  • Cupido-samling åpnet ved Universitetet i Agder

    Hege Larsen

    Universitetet i Agder (UiA) har åpnet en av Europas største samlinger av erotisk litteratur på campus i Grimstad. Den kalles Cupido-samlingen og har tilhørt den avdøde redaktøren i Cupido, Terje Gammelsrud.

    UiA fikk samlingen i 2020 og siden tildelingen har UiAs bibliotek jobbet med å katalogisere og gjennomgå innholdet i samlingen, som har fått sitt eget rom i biblioteket, ifølge uia.no.

    Samlingen består blant annet av tegneserier, erotiske noveller og faglitteratur.

    – Dette er en unik samling, både for oss som fagmiljø og for allmennheten. Samlingen består av erotisk litteratur på norsk, dansk, engelsk og fransk, helt fra 1800-tallet av og frem til i dag, sier professor Tor-Ivar Karlsen ved UiA.

    Professor Tor-Ivar Karlsen har vært sentral i å få Cupido-samlingen til UiA.

  • Jazz-student spilte konsert med verdensstjerne

    Elise Lystad

    Den 22 år gamle studenten Tarald Kongshaug var bassist for bandet For You på konsert i november.

    Frontfigur Ed Westwick er verdenskjent for rollen som Chuck Bass i Gossip Girl. Kongshaug sa ja til å spille bass dagen før konserten, og fikk under et døgn på å lære hele repertoaret til bandet. Til vanlig studerer Kongshaug utøvende jazz på jazzlinjen til NTNU i Trondheim.

    — Alle i bandet var utrolig hyggelige, og det var veldig gøy å henge sammen etter konserten. Jeg tar med meg masse erfaring om det å lære meg musikk på en effektiv måte, noe som er utrolig viktig når man lever som utøvende musiker, sier Kongshaug til Adresseavisen.

    Til vanlig er det nordmannen Hans Kristian Nordin som er bassist for bandet, som har spilt inn og produsert mye av musikken sin i Oslo. Derfor har bandet en spesiell tilknytning til Norge.

  • Britisk universitet med gavepakke til nye studenter

    Joar Hystad

    Britiske studenter som velger å ta fatt på et utdanningsløp ved University of Birmingham fra og med høsten 2025, vil få et ekstra stipend på totalt 5000 britiske pund fra universitetet, noe som tilsvarer 70.000 norske kroner etter dagens kurs.

    Times Higher Education (THE) skriver at universitetet innfører ordningen som et resultat av økningen i skolepenger for britiske studenter.

    Fra og med høsten 2025 blir skolepengene ved britiske universiteter oppjustert fra 129.000 til 133.000 norske kroner.

    De 70.000 kronene som nye studenter i Birmingham vil motta skal utbetales over åtte månedlige avdrag i løpet av de to første studieårene, med ytterligere to større utbetalinger det siste året, skriver THE.

    University og Birmingham vil lokke til seg studenter med å utbetale en relativt stor pengesum til nye studenter fra og med høsten 2025.

  • Nytt utdanningstilbud i Lister

    Joar Hystad

    Fra og med høsten 2025 vil det være mulig å ta bachelor i byggingeniør-faget ved Universitetet i Agder (UiA), mens du bor og studerer i Listerregionen, skriver NRK.

    Tilbudet er et resultat av et nytt samarbeid mellom Studiesenteret Lister Kompetanse og Universitetet i Agder i Grimstad.

    Studiet bygges opp som et deltidsstudium som skal gå over fem år.

Nyeste artikler

Mest lest

Powered by Labrador CMS