Debatt ● Olaug Husabø

Får stipendiatar som fuskar like streng straff som andre studentar?

UHR er i ferd med å kartleggja praksis når det gjeld handsaming av fusk ved institusjonane. Det er viktig at dei inkluderer stipendiatane.

I mediemerksemda rundt fusk den siste tida har det vore mykje kritisert er at det er ulike reglar og ulik praksis ved institusjonane, skriv forfattaren. — Denne kritikken kan i høg grad også rettast mot handtering av saker der stipendiatar fuskar.
Olaug Husabø
Pensjonist Olaug Husabø
Publisert

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Reglane om fusk på eksamen gjeld for alle studentar inkludert ph.d.-studentar. Studentar som fuskar kan bli straffa med eitt år utestenging (og frå 1. august 2024 med to år i spesielle tilfelle). Utdanninga vert med andre ord avbroten, og utsett i eitt år. Men det er ein særregel i universitets- og høgskulelova § 13—1 andre ledd: «Doktorgradskandidater som er ansatt ved et universitet eller en høyskole, er unntatt fra reglene om bortvisning og utestenging …»

Like brot på reglar skal handsamast likt. Lovgivar kan ikkje bestemma at tjuveri skal straffast, men gjera unntak for bergensarar. Eller at tjuvar med postnummer 0202 skal få strengare straff enn andre. Eller at alle studentar skal straffast for fusk, med unntak av stipendiatar.

Og det er jo heller ikkje det som er bestemt. Av forarbeida går det fram at det ikkje har vore meininga at stipendiatar ikkje skal straffast for fusk. Problemet er at lova berre seier kva straff institusjonane ikkje kan gi, ikkje kva straff dei kan gi når ein stipendiat har fuska. 

Rett nok opnar lova for tvungen avslutning av doktorgradsutdanning, men det går fram av forarbeida til 2024-lova at fusk på det nivået ikkje kan vera sjølvstendig grunn til tvungen avslutning. Dermed er det overlate til kvar enkelt lærestad kva som skal vera straffa når ein stipendiat fuskar. 

I forarbeida er det antyda at sakene skal handsamast som personalsaker. Dette er etter mi meining lite føremålstenleg. Sakene gjeld utdanninga og ikkje arbeidsforholdet. Dei må difor behandlast som studiesaker. Eit moment her er at det er vanleg at ph.d.-studentar tek emne ved andre lærestader — det kan til og med henda at nokon er stipendiat ved ein lærestad, tatt opp på doktorgradsprogram ved ein annan og tek emne ved ein tredje.

Sakene gjeld utdanninga og ikkje arbeidsforholdet. Dei må difor behandlast som studiesaker.

Olaug Husabø

Så kva er praksis? Kva straff får ein stipendiat som vert funnen skuldig i fusk i opplæringsdelen? Her er sitat frå nokre av sakene tilsette i sektoren har fortalt meg om gjennom åra:

  • «Det var fleire som fuska på eit doktorgradsemne, men tilfella vart ikkje behandla som fuskesaker. I staden valde dei å stryka kandidatane.»
  • «Ein stipendiat på x fakultet fuska på eit emne i opplæringsdelen, men det skjedde ingenting. Hen er stipendiat framleis.»
  • «Korleis det gjekk med stipendiaten som fuska på y fakultet? Hen fekk ei åtvaring.»
  • «Eg var sensor på eit doktorgradsemne nyleg og melde frå om eit tilfelle av fusk, men saka vart berre lagt bort.».

Eksempla er frå ein høgskule og tre universitet. Det kan sjølvsagt henda at det finst stipendiatar som har fått strengare straff, men det manglar uansett ei norm for kva straff som kan bli gitt.

Det har vore medieoppslag om ein del fuskesakene det siste året. Noko som har vore mykje kritisert er at det er ulike reglar og ulik praksis ved institusjonane. Denne kritikken kan i høg grad også rettast mot handtering av saker der stipendiatar fuskar.

Det er nødvendig å samordna reglar og praksis når det gjeld fuskesaker. Sidan UHR allereie er på bana med nye felles fuskeregler er det naturleg å peika på dei. Ei arbeidsgruppe oppnemnt av UHR har føreslått reglane, og ifølgje oppslag i Khrono skal arbeidet no halda fram. Gruppa skal sjå på behandlingsrutinar, kva institusjonane reknar som fusk og kva reaksjonar som vert brukte. 

I dette arbeidet må fuskesaker som gjeld stipendiatar inkluderast. Det må kartleggast kva institusjonar som har hatt slike saker, korleis sakene blir handtert og kva straff som har vorte gitt. Det bør kanskje også undersøkast om vurderinga av kva som er fusk er den same for desse sakene som for dei andre.

UHR bør i tillegg komma med råd om kva straff som kan reknast som tilsvarande eitt og to år utestenging. Straffa må ha same konsekvens som utestenging; at utdanninga vert forseinka. Dersom det ikkje er heimel for slik straff, må lova endrast.

Og til sist: dersom det ikkje kan fastsetjast streng nok straff for stipendiatar, må regelen om utestenging av andre studentar opphevast.

meninger fusk stipendiat phd debatt olaug husabø fuskesaker
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • Økt nivå på utdanningen til seniorer

    Elise Lystad

    De siste 20 årene er det stor økning i gruppen seniorer som har høyere utdanning, melder Statistisk sentralbyrå (SSB).

    I 2023 hadde 30 prosent av seniorer, definert som 55 år og eldre, universitets- og høgskoleutdanning. I 2000 var dette tallet 14 prosent.

    SSB påpeker at en forklaring på økningen kan være generell økning i studenttall gjennom 70-tallet. I tillegg har langt flere kvinner studert siden 1986.

    Når det gjelder kjønn, gikk andelen seniorkvinner med høyere utdanning opp fra 11 prosent i 2000 til 30 prosent i 2023. For menn var andelen 18 prosent med høyere utdanning i 2000, mot 29 prosent i 2023.

  • Student omkom

    Hilde Kristin Strand

    En kanadisk utvekslingsstudent omkom i Levanger i helgen. Kvinnen ble meldt savnet da hun ikke kom tilbake fra en avtalt tur fredag, og ble funnet omkommet under en leteaksjon lørdag.

    — Vi har i dag fått den triste nyheten om at det var Kaisa Wiens som ble funnet omkommet etter en tur i Moskenes i Lofoten. Hun er student ved et universitet i Canada, og var på utveksling til et studieprogram i Levanger. Det sier rektor ved Nord universitet, Hanne Solheim Hansen, i en pressemelding.

    Hansen sier at hennes tanker nå går til familie, medstudenter, venner og andre pårørende.

    Nord universitet har satt beredskapsstab og er i kontakt med politiet for å bistå der de kan. Universitetet er også i dialog med studentens universitet i Canada.

    Politiet opplyser til Dagbladet at kvinnen ble funnet i bratt terreng, og at det ikke noe som tilsier at dette er noe annet enn en tragisk ulykke.

  • Verre økonomi for finske studenter

    Elise Lystad

    Finske studenters økonomi rammes av sparetiltak fra den finske regjeringen, skriver NRK.

    Regjeringen planlegger å redusere tilskudd til studenter i 2025. Det kan hver student tape opptil 150 euro på, noe som tilsvarer 1766 norske kroner.

    Hver fjerde student i Finland oppgir at de frykter å ikke ha råd til mat. I tillegg er studielånet lite attraktivt på grunn av høye renter.

  • Satt fast hånda i kvern

    Elise Lystad

    På Kunsthøgskolen i Oslo har en person satt fast hånda i en kvern og fått store skader på hånda, skriver flere medier.

    Politiets operasjonssentral i Oslo meldte om hendelsen i morgentimene i dag. En halvtime senere var hånden frigjort, og personen ble sendt til sykehus. Politiet gjør undersøkelser på stedet.

  • Han er ny studiedirekør i Volda

    Hilde Kristin Strand

    Høgskulestyret ved Høgskulen i Volda har konstituert Håkon Bø som studiedirektør ved Høgskulen i Volda. Han er i dag tilsett som seniorrådgivar ved høgskulen.

    Som Khrono har skrive, har den tidlegare studiedirektøren ved Høgskulen i Volda slutta - og fått med seg ein sluttpakke. Høgskulestyret vedtok tidlegare i haust at stillinga som studiedirektør ikkje skal lysast ut no.

    Høgskulen melder at Bø tok til i stillinga måndag 14. oktober. Han er konstituert i inntil seks månader, slik at ein får tid til ein god prosess knytt til vidare utlysing av stillinga som studiedirektør ved Høgskulen i Volda. Rolla til studiedirektøren er mellom anna å leia studieadministrasjonen ved høgskulen.

  • 800 studenter har flyttet inn

    Elise Lystad

    Studenter er på plass i nybygg i Kristiansund, melder Tidens Krav.

    Campus Kristiansund, i et nybygg på Devoldholmen, fylles i disse dager av 800 studenter. De skal nyte got av et større miljø og finere lokaler. 600 av studentene kommer fra Høgskolen i Molde.

    — Dette er en milepæl i høgskolens historie, sier studiestedskoordinator ved Høgskolen i Molde, studiested Kristiansund, Bente Weiseth Frantzen.

    Lokalene skal bli et samlingspunkt for utdanning, forskning og innovasjon.

    Andre studenter kommer til nybygget fra Dronning Mauds Minne Høgskole og Fagskolen i Møre og Romsdal.

  • Æresdoktor ved NTNU får nobelpris

    Elise Lystad

    James Robinson er en av tre som er tildelt nobelprisen i økonomi, og han er æresdoktor ved NTNU, melder flere medier.

    Robinson er professor i globale konfliktstudier ved Universitetet i Chicago. Han ble utnevnt til æresdoktor ved NTNU i 2021, og har samarbeidet flere ganger med NTNU-professor Ragnar Torvik. De to har skrevet 13 vitenskapelige artikler sammen.

    — Han har vært svært generøs overfor vårt institutt, og gjennom hele sin karriere har han invitert ph.d.-studenter fra oss til å komme på forskningsopphold i hans gruppe. Nylig har ph.d.-student Gina Arnesen Eckoff kommet hjem fra ett års utenlandsopphold i Chicago hos Robinson, forteller Torvik til nettsiden Gemini.

    De andre to vinnerne er Daron Acemoglu og Simon Johnson, som begge jobber ved MIT i USA. Trioen har forsket på samfunnsinstitusjoner og ulikheter i lands økonomi. De har blant annet funnet en kobling mellom kolonialisering, samfunnsinstitusjoner som fulgte kolonialisering og økonomisk vekst.

    James Robinson i 2018, på besøk til Ukraina.

  • Atle Grønn gir seg som kommentator

    Elise Lystad

    Etter ti år som fast ekspert i NRKs sjakkstudio, gir Atle Grønn stafettpinnen videre, skriver NRK.

    Til daglig jobber Grønn som professor i russisk ved Universitetet i Oslo (UiO). Han gleder seg nå til å feire jul med familien istedenfor i TV-studioet.

    – Jeg har jo tenkt at jeg må bli voksen snart, og at jeg ikke holde på sånn ... at jeg forsvinner hver eneste jul. Det er jo mer enn det seerne ser, vi jobber jo ikke bare de timene kameraet er på. Det er jo før og etter også. Vi er jo helt fraværende, og i min alder føles det litt rart, sier Grønn til NRK.

    Erstatteren til Grønn blir Kristoffer Gressli. Han jobber allerede med sjakk for NRK, blant annet med daglige sendinger på nett fra VM i sjakk.

    Atle Grønn pensjonerer seg som kommentator i NRKs sjakksendinger, men skal fremdeles lage sjakknøtter for seerne.
Powered by Labrador CMS