Dekan Anne Kristine Børresen har ønsket at en annen dekan skal være ansvarlig for oppfølgingen av rapporten om arbeidsmiljøet på Institutt for historiske studier, og rektor Gunnar Bovim har sagt ja til dette, ifølge en melding fra NTNU. Foto: Skjalg Bøhmer Vold
Dekan Anne Kristine Børresen har ønsket at en annen dekan skal være ansvarlig for oppfølgingen av rapporten om arbeidsmiljøet på Institutt for historiske studier, og rektor Gunnar Bovim har sagt ja til dette, ifølge en melding fra NTNU. Foto: Skjalg Bøhmer Vold

Faktarapport i Steinnes-saken blir forsinket - dekan Børresen trer til side

Faktaforsinkelser. Dekan Anne Kristine Børresen ved NTNU blir erstattet av en settedekan i den videre håndteringen av rapport fra faktaundersøkelsen ved Institutt for historiske studier ved NTNU. Resultatene av kartleggingen av arbeidsmiljø og kommer først etter sommeren. Flere reagerer på tidsbruken.

Publisert   Sist oppdatert

I dag, 4. april, ble det kjent at dekan Anne Kristine Børresen, som er øverste leder for fakultetet som huser Institutt for historiske studier ved NTNU, trer til side i håndteringen av faktarapporten om arbeidsmiljøproblemer ved instituttet.

Hun erstattes av en settedekan i oppfølgingen av faktaundersøkelsen som ble vedtatt satt igang ved instituttet i november i fjor og som fortsatt pågår. Dekan Geir Egil Dahle Øien, ved Fakultet for informasjonsteknologi og elektronikk, trer inn for Børresen.

Faktakommisjonen framstår som en søppeldunk hvor det er greit å tømme den dritten en har uten å verken sortere eller ta ansvar for kompostering.
Ingar Kaldal
Historieprofessor, NTNU

Ifølge en melding fra kommunikasjonsavdelingen på NTNU skal dekan Anne Kristine Børresen selv ha bedt om dette.

Ti måneder siden krav om settedekan

Innsetting av en settedekan skjer vel fem måneder etter at instituttleder ved Institutt for historiske studier, Tor Einar Fagerland, gikk på dagen, og snart ti måneder etter at en gruppe på 12 vitenskapelig ansatte ved instituttet i fjor sommer i et brev til til NTNU-ledelsen ba om at Børresen burde erstattes med en settedekan i håndteringen av arbeidsmiljøkonfliktene og i omplasseringen av tidligere tillitsvalgt og leder i Forskerforbundet NTNU, Kristian Steinnes.

Bakgrunnen var manglende tillit til dekan Børresens håndtering av de store arbeidsmiljøkonfliktene og tvangsflyttingen av Kristian Steinnes fra instituttet.

Tidligere leder i Forskerforbundet på NTNU, historieprofessor Kristian Steinnes, fikk i fjor sommer melding fra institutt- og fakultetsledelsen om at han skulle omplasseres til et annet institutt ved NTNU, som følge av angivelige personkonflikter med instituttleder Fagerland.

De 12 ansatte ved instituttet mente at NTNU-ledelsen som følge av tvangsflyttingen utsatte Steinnes for «illegitim maktbruk».

Dekan Børresen, som selv er historieprofessor, har tidligere vært ansatt ved instituttet og har vært en nær venn av tidligere instituttleder Fagerland og hans kone, som også er ansatt ved det samme instituttet.

Habilitetsvurdering i fjor

Etter en habilitetsvurdering av Børresen i fjor høst rundt tvangsflyttingen av Steinnes, kom NTNU-ledelsen ved organisasjonsdirektør Ida Munkeby, fram til at det ikke var grunn til å opprette en settedekan for Børresen, og svarte de 12 brevskriverne med blant annet:

Fakta

Medlemmer og mandat for faktaundersøkelse NTNU

Kartleggingsgruppa som skal kartlegge arbeidsmiljøet ved Instistutt for historiske studier på NTNU, består av følgende personer:

  • Professor Lars Jacob Stovner, Institutt for nevromedisin og bevegelsesvitenskap (leder)
  • Advokat Harald Pedersen, Arbeidsrettsadvokatene
  • Organisasjonspsykolog Ingrid Wibe, Senter for ledelse

Sekretær for gruppa er seniorrådgiver Didrik Tårnesvik, HR- og HMS-avdelingen.

Mandatet for arbeidet sier at gruppa skal;

«kartlegge om det psykososiale arbeidsmiljøet ved instituttet er i samsvar med arbeidsmiljølovens krav (…).

Gruppa skal gjennom en kartlegging av arbeidsmiljøet danne seg et objektivt og faktabasert bilde av arbeidsmiljøet med særlig vekt på å identifisere og forklare uheldige arbeidsmiljøfaktorer.

Kartleggingen kan omfatte organisering, ledelse, enkeltpersoner og enkelthendelser – eller andre faktorer gruppen mener er av vesentlig betydning. Gruppa skal intervjue et representativt utvalg av ansatte.

(…)

Kartleggingen skal sammenfattes i en rapport som skal inneholde analyser/konklusjoner knyttet til arbeidsmiljøet. Før fakultetet konkluderer på bakgrunn av rapporten, skal berørte parter gis anledning til å uttale seg.

Etter at partene er gitt anledning til å uttale seg om rapporten, skal kartleggingsgruppen utarbeide en tilleggsrapport til arbeidsgiver med forslag til eventuell oppfølging og tiltak.»

Kilde: NTNU

«Organisasjonsdirektøren har, i samråd med HR/HMS-avdelingen på nivå 1, gjort grundige vurderinger av anmodningen om å opprette settedekan. Vår konklusjon etter gjennomgangen er at den aktuelle beslutningen ligger innenfor fakultetets og dekanens myndighetsområde og er i samsvar med NTNUs prinsipper for linjeledelse. En eventuell oppnevning av settedekan ville innebære et unntak fra disse prinsippene. Etter organisasjonsdirektørens oppfatning foreligger det i dette tilfellet ikke særlige grunner for å gjøre et slikt unntak og oppnevne en settedekan».

I en melding på intranettet til Det humanistiske fakultet på NTNU i dag, 4.april. kommer det fram at vurderingen, og også situasjonen, nå er en annen. Og ifølge melding fra NTNU er det Børresen selv som nå har bedt om at det oppnevnes en settedekan for henne. I meldingen heter det blant annet:

«Dekanen ved HF-fakultetet har hatt en løpende kontakt med og oppfølging av instituttet i den perioden som kartlegges. Hun har derfor ønsket at en annen dekan skal være ansvarlig for oppfølgingen av rapporten, for å tydeliggjøre gjennomgangens uavhengighet fra tidligere beslutninger og vurderinger. Rektor har etterkommet dette ønsket.»

Settedekan Dahle Øiens oppgave blir å gjennomgå rapporten og kartlegginggruppas forslag til tiltak, og deretter gi råd til rektor om hvordan saken bør følges opp, heter det i meldingen.

Kritisk til utsettelse

Professor Ingar Kaldal, som var en av underskriverne på brevet i juni i fjor, er opprørt over at rapporten fra faktagranskerne blir utsatt.

— Jeg har sagt at hele prosessen har vært katastrofalt langvarig allerede. Jo lenger tid det går, jo tjukkere blir isen her og jo vanskeligere blir det å få tint den opp, sier han til Khrono.

Kaldal er fornøyd med at det kommer en settedekan inn i saken, etter at han som en av 12 brevskrivere i juni i fjor, ba om nettopp det. Han viser også til organisasjonsdirektør Ida Munkebys svar på brevet fra de 12 i fjor, der hun avslo ønsket om blant annet en settedekan i saken om Steinnes og arbeidsmiljøkonfliktene på instituttet.

Kaldal har selv vært inne til ett intervju hos faktagranskerne, eller «havarikommisjon», som gruppa også blir kalt internt.

— Jeg skjønner godt at begrepet «havarikommisjon» har oppstått, men nå er vi flere som også snakker om en «inkvisisjon», sier Kaldal og legger til:

— Faktakommisjonen framstår som en søppeldunk hvor det er greit å tømme den dritten en har uten å verken sortere eller ta ansvar for kompostering. Oppi denne dunken har det havnet søppel som aldri ville blitt servert face-to-face mellom kolleger. Og noe av det som lukter ille, forsvinner ikke, men kommer faktisk ut igjen via granskerne fordi alle skal ha kontradiksjon og gjennomlesning av hva som har blitt sagt og gjort og påstått, sier Kaldal til Khrono og legger til:

— Noen bør granske om ikke granskingsprosessen i seg selv har vært med på å forverre miljøet.

— Hva håper og tror du blir konklusjonen her? Blir det flere omplasseringer?

— Det er mye snakk om både det og omorganiseringer, men jeg vet ikke. Det er to kriterier som er viktige når det gjelder dette: Etter min mening må en eventuell flytting eller omorganisering faktisk løse konflikten og det må være en fornuftig faglig begrunnelse bak den, sier Kaldal.

With Andersen: Til skrekk og advarsel

Også professorkollega, og en annen av brevskriverne fra i fjor som klaget på prosessen med tvangsflytting av Steinnes, undrer seg over tidsbruken til faktagruppa.

— Jeg er ikke overrasket over at det nå kommer en settedekan, men man kan jo undre seg over hvorfor det har tatt så lang tid, sier professor Håkon With Andersen og legger til:

Dette er jo et ledelsesindusert havari som er gått over seks år og dekanen er involvert.
Håkon With Andersen
Historieprofessor, NTNU

— Dette er jo et ledelsesindusert havari som er gått over seks år og dekanen er involvert, sier han.

With Andersen har selv vært inne til intervju med psykologen i faktakommisjonen uten å være det han kaller direkte part i saken. Han skal gå av for aldersgrensen 1. juni.

— Resultatet av denne saken kommer etter min tid, da. Over 1/2 år er gått og 1700 sider dokumenter er produsert. Jeg er forundret over formalismen i dette. Det styrker i hvert fall ikke universitetets hovedformål og må vel tjene til skrekk og advarsel for andre som får problemer med ledelse og arbeidsforhold. sier han.

Steinnes: Vil ha en skikkelig rapport

Historieprofessor Kristian Steinnes selv er fortsatt tvangsflyttet til et annet institutt selv om han har undervisning og veiledning ved Institutt for historiske studier.

— Hva synes du om at rapporten nå er utsatt?

— Jeg synes det går lang tid. Vi er i limbo. Det er en betydelig belastning å leve i usikkerhet. Men jeg vil heller ha en skikkelig rapport, enn et hastverksarbeid, sier han og legger til:

— Etter at instituttet i løpet av de siste årene har endt med totalhavari, er det nødvendig å finne løsninger som sikrer at alle får et godt og forutsigbart arbeidsmiljø , sier Steinnes til Khrono.

Etter at instituttet i løpet av de siste årene har endt med totalhavari, er det nødvendig å finne løsninger som sikrer at alle får et godt og forutsigbart arbeidsmiljø.
Kristian Steinnes
Tvangsflyttet professor, NTNU

— Hva tenker du om at dekan Anne Kristine Børresen nå trer til side i oppfølgingen av rapporten?

— Jeg tenker det er et naturlig grep i en situasjon der et helt institutt har falt sammen, sier han.

Steinnes selv har vært inne til intervju to ganger i faktaundersøkelsen.

— Hva synes du om denne faktaprosessen?

— Det er vanskelig å vurdere prosess og metode, men vi har i dag blitt informert om at innsamlingen av informasjon ikke vil være ferdig i begynnelsen av mai. Så det er for tidlig å vurdere prosessen.

Munkeby forstår utålmodigheten

Organisasjonsdirektør Ida Munkeby forstår utålmodigheten.

— Vi har stor respekt for at det er krevende å stå i et arbeidsmiljø i konflikt, og vi skjønner at noen er utålmodige og gjerne skulle sett at rapporten blir ferdig tidligere, men det viktigste nå er at prosessen blir så grundig at så mange forhold som nødvendig blir belyst. Da får vi tåle at tidsplanen sprekker noe, sier organisasjonsdirektør Ida Munkeby i meldingen som er sendt til mediene. Hun er oppdragsgiver for faktaundersøkelsen.

I redegjørelsen Munkeby har sendt ut i dag kommer det fram at innsamlingen av fakta vil være ferdig i begynnelsen av mai. Deretter vil man trenge noen uker for å sikre at alle som har blitt intervjuet får mulighet til å kvalitetssikre referatene og imøtegå eventuelle påstander som gjelder dem og retten til kontradiksjon.

Forsinkelsen fører trolig til at en endelig behandling av rapporten først kan skje etter sommerferien, opplyser organisasjonsdirektøren.

Skulle vært klar til påske

Vi har stor respekt for at det er krevende å stå i et arbeidsmiljø i konflikt.
Ida Munkeby
Organisasjonsdirektør, NTNU

Det var 22.november i fjor at organisasjonsdirektør Ida Munkeby signerte et mandat for en såkalt faktaundersøkelse skulle gjennomføres ved instituttet etter vedtak fra dekan Anne Kristine Børresen.

I mandatet står det blant annet at undersøkelsen settes i gang med bakgrunn i en rekke bekymringsmeldinger fra ansatte ved Institutt fo rhistoriske studier, og at det er «grunn til å anta at noen ansatte samlet sett utsettes for et uforsvarlig arbeidsmiljø og at enkeltpersoner også kan ha opplevd/opplever trakassering».

Opprinnelig var målet å bli ferdig med rapporten rundt påsketider, men man har etter nesten 50 samtaler og etter å ha samlet inn om lag 1700 sider med dokumenter som skal gjennomgås, sett at det trengs mer tid, heter det i redegjørelsen fra NTNU i dag.

Mandatet i denne saken har også ifølge NTNU vært mer omfattende enn i ordinære faktaundersøkelser, da gruppa også har kunnet se på organisering, ledelse og andre faktorer som kan være av vesentlig betydning.

Khrono har vært i kontakt med dekan Anne Kristine Børresen, men hun ønsker ikke å si noe mer om saken utover det som står i dagens redegjørelse fra universitetet. Heller ikke verneombud og professor Øyvind Thomassen ønsker å kommentere saken.

Les mer om Steinnes-saken ved NTNU på Khronos samlesider.

Siste fra Khronos forside:

Siste kommentarer

P
P