Fire forslag til omorganisering av problem-institutt NTNU

Kartleggingsgruppa som er nedsatt for å foreslå tiltak for å løse opp i konflikten ved Institutt for historiske studier ved NTNU, har levert sin andre rapport. Denne gangen er den kun på fem sider, og offentliggjort i sin helhet. Det handler om forslag til tiltak.

• Les rapporten her: Forslag til tiltak på institutt på historiske studier

Granskinsgruppa består av NTNU-professor Lars Jacob Stovner (leder) og advokat Harald Pedersen og organisasjonspsykolog Ingrid Wibe og har holdt på med faktaundersøkelse ved instituttet i et halvt år nå.

Den første rapporten ble overlevert NTNU-ledelsen for en uke siden, og kun et kort sammendrag av den nærmere 500 sider lange rapporten er offentlig kjent. her kommer det fram at konflikten har vart siden 2015 og det er 15 ulike konfliktlinjer som er karlagt. Konflikten toppet seg i fjor sommer og høst da tidligere leder i Forskerforbundet på NTNU og historieprofessor Kristian Steinnes ble tvangsflyttet bort fra instituttet for å bedre arbeidsmiljøet. Siden den gang har konflikten ikke blitt mindre.

Etter at dagens rapport for tiltak ved instituttet ble levert har Steinnes vært i kontakt med NTNUs ledelse for å høre om han vil være en del av en eventuell omorganisering, men han har ikke fått noen konkrete svar på det, opplyser han til Khrono.

Les også: Knallhard kritikk av NTNU-ledelsen

Fire modeller

I dagens rapport for tiltak foreslås fire ulike modeller for å restrukturere instituttet, men gruppa anbefaler ikke én bestemt av dem. I stedet henviser gruppa til at «NTNU som oppdragsgiver og arbeidsgiver må velge den løsningen som ivaretar både hensyn til arbeidsmiljø og NTNUs legitime interesser på best mulig måte», som det står i rapporten som ble offentliggjort torsdag.

Det mest omfattende forslaget er å å splitte opp og legge ned hele instituttet.

Andre forslag går ut på å flytte studieprogrammet for Europastudier, her blant annet Kristian Steinnes har vært ansatt, til et annet institutt, flytte forskningsgruppa «Fate of Nations», som ledes av Hans Otto Frøland til en annen enhet, eller å flytte både studieprogrammet og forskningsgruppa.

I tillegg til disse fire alternativene, anbefaler kartleggingsgruppa også at NTNU bør gjennomgå hvordan det jobbes med konflikthåndtering på ulike nivåer.

Ifølge rapporten er det viktig at ledelsen setter av ressurser og koordinerer seg godt slik at det blir nok kraft i tiltak for å løse arbeidsmiljøproblemer og konflikter.

Opplæring i konflikthåndtering bør også inn på timeplanen i lederutviklingsprogrammene på universitetet, heter det.

Fastlåst konflikt

Ifølge rapporten har de fleste som har vært betydelig involvert i konflikten, og er sterkt preget av den, tilknyttet studieprogrammet for Europastudier. Det har lenge vært stor uenighet og strid rundt hvilket institutt dette programmet skulle høre til og faglig profil.

Den tvangsflyttede Kristian Steinnes er tilknyttet Europastudier, og det samme er kona til instituttleder Tor Eina Fagerland, som gikk på dagen i fjor høst.

• Les også: Instituttleder gikk på dagen

Konflikten har i hovedsak stått mellom to grupper med sterkt motsatt syn internt på instituttet. Gruppe 2 opplevde at ledelsen søkte å skape et fullt forsvarlig arbeidsmiljø, mens gruppe 1 opplevde at ledelsen tok parti med gruppe 2. Ifølge rapporten fikk konflikten mellom de to gruppene sin egen dynamikk som har drevet den videre, delvis frigjort fra de opprinnelige konflikttemaene.

Har ikke vurdert enkeltpersoner

Kartleggingsgruppa har kun vurdert organisatoriske forhold og mener at rapporten ikke må brukes i eventuelle prosesser som NTNU igangsetter overfor enkeltpersoner som en del av oppfølgingen av den store hovedrapporten som gruppa har laget.

Om handlinger som har skjedd under konflikten skal få konsekvenser for enkeltpersoner blir det opp til instituttleder Magne Arve Flaten å vurdere, går det fram av en nyhetssak på NTNUs ansattesider.

Han vil se på om den første faktakartleggingen gir grunnlag for reaksjoner mot enkelte ansatte. Hans konklusjoner er også ventet å bli klare i august, heter det.

Frøland «part i saken»

Fate of Nations er en midlertidig forskergruppe initiert av Det humanistiske fakultet som har hentet inn fire større eksternfinansierte forskningsprosjekter, hvorav et toppforskprosjekt og to prosjekt for yngre fremragende forskere. Gruppen, som fikk toppkarakter i humanioraevalueringen i 2017, ledes av professor Hans Otto Frøland ved Institutt for historiske studier. Noen av de mest omstridte personene i gruppe 1 befinner seg i denne forskergruppen, heter det i granskingsrapporten.

Ifølge Hans Otto Frøland skrev fire av de seks faste ansatte i dette midlertidige forskningsprosjektet under på brevet til ledelsen i fjor sommer, der de uttrykte bekymring for illegitim maktbruk fra NTNU-ledelsen ved å tvangsflytte Steinnes ut av instituttet.

I tillegg til de seks fast ansatte er det for tiden en professor II, syv PhD-stipendiater og tre Postdoc-er i forskergruppen.

— Det vil være fullstendig ødeleggende for det historiefaglige miljøet på NTNU hvis prosjektet blir flyttet bort fra instituttet, siden alle fast ansatte er knyttet til historieprogrammene. Og skal de flytte oss alle sammen? Og skal vi flytte tilbake når prosjektene er ferdig, spør Frøland.

Han sier til Khrono at han har hørt at noen har snakket om en slik løsningsiden i mars i år, men er i tvil om det vil løse noe av arbeidsmiljøproblemene.Frøland har også fått melding om at han er en av flere som regnes som «part isaken» eller «direkte involvert »på instituttet.

— Venter du på eventuelle personmessige tiltak mot deg, som følge av dette?

— Jeg har god samvittighet, men er usikker på hva som ligger i kriteriene for å være karakterisert sompart i saken. Jeg har ikke bedt om å bli faktaundersøkt, for å si det sånn, sier han, som har vært inne til intervju to ganger hos kartleggingsgruppen.

— Hva tenker du om de andre forslagene til løsning?

— Jeg vil ikke si så mye om det. Men å legge ned hele instituttet vil jo være en drastisk løsning, sier han.

Historieprofessor Ingar Kaldal jobber også på det konfliktfylte instituttet. Han har vært inne til intervju i faktagruppa, men har ikke blitt definert som part i saken.

Kaldal: Uvitenskapelig makkverk

Kaldal reagerer kraftig på den rapporten og forslag til tiltak som ble lagt fram i dag.

— Dette er et uvitenskapelig og metodisk makkverk. Her har de holdt på i et halvt år, intervjuet over 40 personer og så er det eneste de har gjort for å komme med tiltak å telle opp hvem som har foreslått hva, sier han og legger til:

— I intervjuene har noen, men slett ikke alle, uttalt seg mer eller mindre løst om hva de tenkte om mulige omorganiseringstiltak. På det grunnlaget å telle ytringene som stemmer for eller mot ulike alternativer, er her helt useriøst, sier Kaldal.

Han peker også på at kommisjonen på den ene siden helt riktig slår fast at konflikten eskalerte for et år siden, samtidig som de ikke nevner Steinnes-saken med ett ord. Det var tvangsflyttingen av Steinnes, og ledelsens håndtering av den i flere faser, som gjorde konflikten katastrofal og fastlåst.

— Å legge fram tiltak som skal løse konflikten uten å si noe om tvangsflyttingen, er absurd, sier Kaldal.

19 av 42 er for omorganisering

42 personer er intervjuet av kartleggingsgruppa. 27 ansatte svarte på spørsmålet om hvordan de så for seg en framtidig løsning på konflikten. 10 i gruppe 1 eller randsonen av denne, 11 i gruppe 2 (eller randsonen) og 6 nøytrale.

Av disse igjen svarer 19 at de er for en omorganisering, og disse var ganske jevnt fordelt mellom gruppene, men hvordan organiseringen skulle foregå er det ikke enighet om. 5 av 10 i gruppe 1 mener at Europastudier kan flyttes, men bare én i gruppe 1. At Fate of Nations skal flytte er det ingen i gruppe 1 som mener og bare to i gruppe 2. Og flytting av begge ønsket ingen i gruppe 1 og to i gruppe 2.

Det mest drastiske forslaget; å splitte opp hele instituttet og legge det ned, er det bare én (kanskje to) i gruppe 2 som foreslår, heter det i rapporten.

Munkeby skjønner at dette er vanskelig

Organisasjonsdirektør Ida Munkeby ønsker ikke å snakke med Khrono, men har svart på spørsmål på epost.

— Flere er bekymret for hva som skjer med dem i denne konflikten, og de er usikre på hva begrepet «part i saken», betyr?

— I forvaltningsloven brukes partsbegrepet om «person som saken ellers direkte gjelder». I en innledende fase har vi lagt til grunn en vid fortolkning av partsbegrepet. Forøvrig har jeg full forståelse for at enkelte er bekymret. Vi legger stor vekt på å gjennomføre denne prosessen på en ordentlig og ryddig måte, svarer hun.

Munkeby ønsker ikke å svare på hvor mange av de ansatte som er kategorisert som «part i saken».

Munkeby sa allerede for en uke siden at en mulighet til løsning på konflikten var å legge ned hele Institutt for historiske studier.

Hun bekrefter overfor Khrono at hun er riktig sitert på dette i Universitetsavisa og at som dagens rapport viser er nedlegging et alternativ av fire forslag fra granskinsgruppa.

— Vil de ansatte måtte vente til etter sommerferien før de får vite hva slags tiltak som blir satt i verk for å løse opp i konflikten?

— Jeg skjønner veldig godt at det er krevende å gå i uvisshet og det er beklagelig at denne situasjonen varer over sommeren. På den andre siden er det viktig at saksansvarlig dekan Geir Øien får tilstrekkelig tid til å utrede de ulike alternativene for ny organisering. Både de som kartleggingsgruppen har foreslått og eventuelle andre.

— Vil det kunne komme flere omplasseringer/tvangsflyttinger?

— Eventuelle tiltak vil bli vurdert som ledd i oppfølgingen av de to rapportene fra kartleggingsgruppa.

— Flere, ikke bare Steinnes, har skaffet seg advokat. Vil det være behov for dette?

— Dette må det være opp til den enkelte å vurdere. NTNU følger spillereglene i arbeidslivet for slike saker, det vil blant annet si at ansatte kan la seg representere av tillitsvalgte eller andre hvis det skulle være behov for det, sier Munkeby.

Dekan skal foreslå organisasjonsendringer

Dekan Geir Øien ved Fakultet for informasjonsteknologi og elektroteknikk skal nå følge opp rapporten fra kartleggingsgruppa og legge fram sitt råd overfor rektor. Målet hans er å kunne legge fram et forslag om organisatoriske endringer i august

— Jeg skjønner veldig godt at det er krevende å gå i uvisshet og vente på en endring. Det overordnede målet er å skape et forsvarlig arbeidsmiljø for alle og da er det er viktig at vi utreder grundig konsekvensene av de fire alternativene, og eventuelt andre modeller som kommer på bordet, sier Geir Øien, ifølge NTNUs ansattesider.

— Kartleggingsgruppa har gjort en svært omfattende og solid jobb for å komme til bunns i konfliktene på instituttet. Da blir det viktig at vi ikke snubler på oppløpet, men tar den tiden som er nødvendig for å finne en løsning, sier han. Han utelukker heller ikke at han kan komme til å vurdere andre løsninger, eventuelt kombinasjoner av de foreslåtte løsningene.

Det er foreløoig uklart hvilket organ som skal fatte beslutning i saken. Hvis det blir snakk om nedleggelse av instituttet må dette behandles i NTNUs styre, men vedtak om en av de tre andre modellene kan fattes internt i organisasjonen, heter det.

• Les rapporten med forslag til tiltak her: Forslag til tiltak på institutt på historiske studier