Snart kommer fasiten om finansiering av utdanningene. — Vi er redde

— Toppen vil gå ned og bunnen vil gå opp. De dyre utdanningene vil trolig miste mye penger, sier leder for Institutt for klinisk odontologi ved Universitetet i Bergen (UiB), Asgeir Bårdsen.

I løpet av mars skal regjeringens stortingsmelding om fremtidens kompetansebehov legges fram. Den har arbeidstittelen Utsynsmeldingen. Trolig vil det skje noe med finansieringskategoriene til utdanningene, og ved de dyre utdanningene er det knyttet stor spenning til dette.

Utdanningene er i dag fordelt på kategorier fra A til F, der de antatt dyreste utdanningene er plassert i kategori A og de antatt rimeligste i kategori F. Tannlegestudiet, medisin og veterinærstudiene er blant dem som befinner seg i den dyreste kategorien.

Både Hægelandsutvalget i 2015 og Hatlenutvalget i 2020 foreslo at dagens finansieringskategorier for studieplasser bør reduseres, og i et høringsbrev før jul skrev Kunnskapsdepartementet at de mener «det er et aktuelt alternativ å ta utgangspunkt i én standardsats fremover, og ellers basere budsjettendringer på konkrete kostnadsanslag fra institusjonene ved behov».

Som Khrono har skrevet, reagerte flere rektorer og aktører i universitets- og høgskolesektoren på dette.

Rektor Margareth Hagen ved UiB mente at man i verste fall kunne komme til å få en anbudskultur, der utdanningsinstitusjonene konkurrerer om å tilby billigst mulige studieplasser på bekostning av kvalitet.

— Vi er redde

Leder for Institutt for klinisk odontologi ved UiB, Asgeir Bårdsen, frykter også at hvis man bare får én finansieringskategori, så vil det bli harde dragkamper internt på universitetet.

— Da vil nok flere av de rimeligere utdanningene i dag se en anledningen til å karre til seg mer penger. Jeg håper ikke vi kommer dit at vi må sitte lokalt og slåss om pengene.

— Én finansieringskategori kan potensielt gi mer frihet til utdanningsinstitusjonene?

— Vi er redde — for odontologi er en veldig kostbar utdanning. Vi er allerede skviset voldsomt, etter flere kutt de siste årene, sier Bårdsen.

Han mener det er stor forskjell på å studere medisin eller odontologi, og det å «lese fransk på Høyden».

Nå er han spent på hva som kommer i Utsynsmeldingen.

— Vi tåler ikke veldig mye mer kutt, sier han.

«Uønsket påvirkning av kategoriene»

Kunnskapsdepartementet skrev i høringsbrevet til Utsynsmeldingen at det er et viktig prinsipp at institusjonene selv er ansvarlige for å disponere rammebevilgningen og dimensjonere studietilbudet innenfor overordnede rammer.

Departementet mener det er en svakhet at mange spørsmål i den offentlige debatten om prioriteringer ved institusjonene formuleres med utgangspunkt i satsene for finansieringskategoriene.

— Det kan bidra til å frata institusjonene det ansvaret de har, og den tilliten de har, til selv å dimensjonere utdanningene. Disse problemene har vært kjent lenge, men har etter departementets syn ikke blitt mindre over tid, og vil trolig heller ikke kunne løses uten at det gjøres endringer i kategorisystemet. Et viktig formål for gjennomgangen er derfor å redusere den uønskede påvirkningen som kategoriene har på institusjonenes prioriteringer og debatter om disse, og å styrke tilliten til at midlene disponeres på bakgrunn av de overordnede målene, skrev de i høringsbrevet.

En presset økonomisk situasjon

Linda Stein, nestleder for utdanning ved Institutt for klinisk odontologi på UiT Norges arktiske universitet, mener dagens system er mangelfullt.

— Vi har to utdanninger hos oss som begge er veldig kostbare, men de befinner seg i to helt forskjellige kategorier, til tross for at kostnadene er veldig like — tannlegestudiet og tannpleiestudier.

Forskjellen er at tannlegene studerer to år mer enn tannpleierne, forteller Stein.

— Vi har for tiden store utfordringer med kostander til å drifte disse utdanningene våre, sier hun, og forteller at de har store økonomiske utfordringer.

— Er du bekymret for at dere kan få mindre penger å rutte med hvis det kuttes i antall finansieringskategorier?

— Jeg er litt bekymret for det, ja. Alle utdanninger koster jo ikke like mye.

Stein sier at både tannlegestudiet og tannpleierstudiet krever en-til-en-undervisning.

— Man kan ikke stå og se på at noen gjør en rotfylling for å lære det. Man må utføre den selv. Og så er det dette med såkalte våte rom. Man må ha en tannklinikk, med alt utstyr som kreves til det, sier hun.

Også ved UiO frykter de dragkamp

Prodekan for studier ved Det medisinske fakultet på Universitetet i Oslo, Magnus Løberg, skriver i en e-post til Khrono at det, slik de forstår det, ikke er hensikten å øke eller redusere overføringen fra eier til utdanningsinstitusjon ved innføring av nytt system.

Sett fra medisinutdanningen har han to bekymringer:

— Kategoriene har hatt en vesentlig rolle i hvordan ressurser har blitt fordelt mellom de ulike enhetene på universitetet. Hvis studieplassfinansiering i mindre grad korresponderer med faktiske kostnader for de særlig kostbare utdanningene, vil det åpne for økt dragkamp om budsjettfordelingsmodellen internt på universitetet, skriver han, og legger til:

— Dersom det opprettes nye studieplasser til for eksempel medisinutdanning etter innføring av nytt system, så vil disse være underfinansiert.

les også:

Kritikken hagler mot nye forslag om finansiering