Faglig integritet i landbruks­forskningen

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

NMBU| Axel Klanderud i Oslo Grønne Studenter strør om seg med bastante og misvisende påstander om norsk husdyrhold, og kommer med lettvinte og ureflekterte løsningsforslag. Klanderud føyer seg på denne måten inn i den lange rekken av kritikere av landbruket der lettvintheten i resonnementene fremstår som omvendt proporsjonalt med kunnskapsnivået.

Debatt ● axel klanderud

NMBU opptrer som kjøtt­industriens universitet

Klanderud stiller imidlertid et legitimt spørsmål ved om forskere ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet har for sterke bindinger til landbruksindustrien. Helt siden den høiere Landbrugsskole på Aas ble opprettet i 1859 har næringsrettet forskning innen landbruket stått sentralt. Denne «aandens tugt over muld til foryngende frugt», slik NLH-banneret en gang optimistisk proklamerte, har vært en svært viktig årsak til at nettopp landbruket er blant de næringene med høyest produktivitetsvekst i landet.

Klanderud misforstår riktignok begrepet bindinger når han setter likhetstegn mellom forskningssamarbeid med næringen og ufrie forskere. Formelt problematiske bindinger vil kun oppstå om forskeren har personlige økonomiske bindinger til samarbeidet, eller er juridisk forpliktet til å fremme næringens interesser. Det er heldigvis ikke tilfellet.

LES VIDERE ETTER ANNONSEN

FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!

Men samarbeid med næringen skaper personlige relasjoner som vil kunne påvirke holdninger og oppfatninger. Med dagens forskningspolitiske opphausing av nytte og innovasjoner er dette en utfordring som i økende grad gjelder all forskning, eksemplifisert gjennom den store andelen forskningsmidler fra Norges forskningsråd som krever industrisamarbeid.

Det er også viktig å påpeke at utfordringen med forskeres faglige integritet ikke er begrenset til den forskningen som er næringsrettet. Den gjelder alle forskere, uavhengig av fagområde eller type forskning. Selv forskere som kun driver med det som noe misvisende kalles fri forskning må være klar over hvor lett det er å la seg påvirke av strømninger i samfunnet, kulturell bakgrunn eller politisk overbevisning.

Kort sagt koker spørsmålet for alle som skal representere et fag ned til faglig integritet. Den faglige integriteten handler ikke minst om å selvkritisk bli seg bevisst hvilke påvirkninger man blir utsatt for. Et slags lukearbeid i egne resonnementer med andre ord. I tillegg handler det om å la faget tale i det offentlige rom, uten å bli politisk eller på andre måter la faget farges av personlige oppfatninger. Dette er ingen lett oppgave, ikke minst i et offentlig rom der ofte underholdningsverdi eller politiske stemninger heller enn det faglige innholdet tillegges vekt.

les også

Den akademiske friheten skal være ufravikelig

Om den faglige integriteten er lavere ved NMBU enn ved andre universiteter får være opp til andre å bedømme. Men jeg støtter Klanderuds oppfordring til vår tiltredende rektor om å sette dette viktige temaet på agendaen. I motsetning til det Klanderud synes å tro, betyr ikke dette å ville den næringsrettede forskningen til livs, men heller gjennom å sikre universitetets styringsmessige autonomi fra både politisk og næringsrettet innflytelse og å hegne om akademikernes faglige frihet.

Førstnevnte sikres ikke minst gjennom at universitetets ansatte selv får velge sin rektor, og sistnevnte ved at forskerne selv fortsatt får velge tema og metode for sin forskning og kunnskapsformidling.