evaluering

Færre studenter fra utviklingsland siste fire år

Ingen planer om å relansere den tidligere kvoteordningen.

Laxmi Prasad Ojha underviser studenter i oppgaveskriving, under en workshop på Tribhuvan universitetet i Katmandu.
Laxmi Prasad Ojha underviser studenter i oppgaveskriving, under en workshop på Tribhuvan universitetet i Katmandu.
Publisert

Norpart er et program som støtter akademisk samarbeid og gjensidig studentutveksling mellom høyere utdanningsinstitusjoner i Norge og utviklingsland. Det ble opprettet i kjølvannet av at kvoteordningen ble avviklet i 2016.

Kvoteordningen ga støtte til studenter fra utviklingsland som kom til Norge for å ta en hel grad. Studentene fikk lån fra Lånekassen og lånet ble konvertert til stipend hvis de reiste tilbake til hjemlandet sitt etter endte studier.

Ligger ikke an til å nå målet

Nå viser en evaluering av Norpart-programmet at målet om å øke antall studenter på utvekslingsopphold fra det globale sør til Norge ikke ligger an til å bli nådd.

Fakta

Norpart-programmet

  • Det overordnede målet for programmet er å øke kvaliteten i norsk høyere utdanning og i utviklingsland gjennom akademisk samarbeid og studentmobilitet.
  • Programmet er finansiert av Kunnskapsdepartementet og Utenriksdepartementet.
  • Det har vært to utlysninger, 2016 og 2018. I alt er det 46 pågående prosjekter i 24 land.
  • 12 av prosjektene er i Etiopia, etterfulgt av Tanzania med 7 og Uganda med 5.

— Norpart er et veldig ambisiøst program. Programmet ligger an til å lykkes med mye av det man ønsket å få til, men i og med at det ligger en føring der fra Stortinget om at antall innkommende studenter fra det globale sør skal holdes på nivået det var under kvoteordningen, blir det veldig vanskelig å samtidig oppnå de andre målene som ligger der om akademisk samarbeid med institusjoner i det globale sør. Programmet blir stående i en slags spagat, sier seniorutreder Inger Nordhagen i konsulentselskapet Ideas2evidence.

Selskapet har evaluert Norpart-programmet på oppdrag fra Diku (Direktoratet for internasjonalisering og kvalitetsutvikling i høyere utdanning).

Asheim: Bidrar til økt kvalitet

Forsknings- og høyere utdanningsminister Henrik Asheim påpeker at Norpart er et relativt nytt program og at det kan ta tid å få på plass de gode strukturene for å få til utveksling.

— Vi skal greie å nå målet om rundt 1 300 i løpet av femårsperioden, sier Henrik Asheim om antall studenter fra det globale sør til Norge.
— Vi skal greie å nå målet om rundt 1 300 i løpet av femårsperioden, sier Henrik Asheim om antall studenter fra det globale sør til Norge.

– Evalueringen viser at programmet bidrar til å styrke partnerskapet mellom høyere utdanningsinstitusjoner her hjemme og det globale sør. Den viser også at det bidrar til økt kvalitet og internasjonalisering i de studieprogrammene som er involvert. Dette er veldig positivt, sier han i en e-post.

– Selv om evalueringen viser at vi ligger litt bak skjema på utveksling, så slår den likevel fast at vi skal greie å nå målet om rundt 1 300 i løpet av femårsperioden, sier han videre.

Asheim sier at regjeringen ikke har noen planer om å relansere kvoteordningen.

— Men funnene i denne evalueringen gir oss mulighet til å gjøre nødvendige justeringer i det nåværende programmet. Dette skal vi følge opp sammen med Utenriksdepartementet og Diku, sier han.

Langt under kvoteordningen

Det er i alt 46 pågående prosjekter fra 24 land i Norpart-programmet. Det største antallet er i Etiopia med 12 prosjekter. Planlagt antall innkommende utvekslingsstudenter er i snitt på 28 per prosjekt, i alt 1288.

I evalueringsrapporten kommer det fram at tallet måtte vært oppe i 35 per prosjekt for å komme på et tilsvarende antall som under kvoteordningen. Det betyr at det er planlagt for langt færre innkommende studenter enn nødvendig for å komme på nivå med kvoteordningen, målt i antall studenter. I tillegg er de i Norge en langt kortere periode enn kvotestudentene.

Nordhagen i Ideas2evidence påpeker at det er svært vanskelig å sammenligne tallene fra Norpart med kvoteordningen, siden det der var gradsstudenter fra det globale sør som kom til Norge. I Norpart er det i all hovedsak korte opphold, de fleste på 3 måneder.

Styrker partnerskap med sør

Evalueringen viser videre at programmet oppnår bedre resultater når det gjelder de andre målsetningene, som er å styrke partnerskap mellom høyere utdanningsinstitusjoner i Norge og det globale sør, og til økt kvalitet og internasjonalisering ved involverte studieprogrammer.

Anbefalingen fra evalueringen er å revurdere målsetningen om å øke studentmobilitet fra det globale sør, ettersom det kanaliserer ressurser vekk fra andre aktiviteter i programmet som kan ha større effekt på målet om å øke kvaliteten ved de involverte institusjonene, som det heter i rapporten.

4500 kvotestudenter

Kvoteordningen varte fra 1994 til 2016. I denne perioden fikk 4500 studenter støtte gjennom programmet, viste en evaluering av kvoteordningen. Denne evalueringen konkluderte med at ordningen hadde en stor utviklingseffekt. Den viste også at omtrent 70 prosent av studentene returnerte til sine hjemland etter endte studier, men at effekten i form av internasjonalisering av høyere utdanningsinstitusjoner i Norge var begrenset.

Ordningen ble avviklet fra 2016 etter at Stortinget vedtok å i stedet bruke midlene på partnerskapsprogram med utvalgte land. To tredjedeler av midlene ble satt av til Norpart-programmet og en tredjedel til Panorama-strategien (hovedsaklig programmene Utforsk og Intpart).

Panorama-strategien ble evaluert av det samme konsulentselskapet i fjor.

Satser fortsatt på studentmobilitet

Seksjonsleder Hilde Elin Haaland-Kramer i Diku påpeker overfor Khrono at en direkte sammenlikning mellom mobilitetstallene i Norpart og kvoteordningen er misvisende. Det skyldes at kvoteordningen kun finansierte helgrads opphold fra studenter fra det globale sør i Norge, mens Norpart er et partnerskapsprogram for akademisk samarbeid mellom institusjonen i Norge og partnerland i sør.

— Er det aktuelt å revurdere målet om økt innkommende studentmobilitet fra det globale sør, slik evalueringen anbefaler?

— Det er riktig at evalueringen anbefaler en revurdering av programmets delmål om å øke studentmobilitet fra det globale sør, siden dette potensielt kan kanaliserer ressurser vekk fra andre aktiviteter i programmet som kan ha større effekt på den overordnede målsetningen om å økt kvaliteten i utdanningen ved partner institusjonene. Departementene har likevel vedtatt - etter en samlet vurdering av anbefalingene fra evalueringen- at økt studentmobilitet fra det globale sør fortsatt skal være ett av fire delmål for programmet, sier Haaland-Kramer i en epost.

— Styrket helgrad med 15 millioner

Et av de partiene som var bekymret for konsekvensene av nedleggingen av kvoteordningen var Kristelig folkeparti (Krf).

Hans Fredrik Grøvan, utdanningsplitisk talsperson for KrF, sier likevel ikke at de føler seg lurt etter at denne rapporten viser at deres bekymring var høyst reell.

— Nei, vi føler oss ikke lurt. Norpart handler om mer enn studentmobilitet, og programmet har bidratt godt til å bygge institusjoner i sør og styrke det institusjonelle samarbeidet mellom nord og sør. Dette var også et sentralt hensyn for opprettelsen av Norpart. Slik jeg leser funnene så lykkes de i stor grad her. Etter at Norpart ble opprettet i 2017 har det så langt vært to utlysninger, skriver Grøvan sitt e-postsvar til Khrono.

Og han fortsetter:

— Det er riktig at omleggingen fra kvoteordning til Norpart i liten grad har styrket mobiliteten, slik det var gitt som forutsetning. Derfor besluttet vi i fjor å styrke Norpart med 15 millioner norske kroner til helgrads-stipendier. I neste utlysingsrunde som kommer i februar, ligger denne styrkede økonomiske ramme for stipendier inne. Vi har klare forventninger til at dette vil kunne bidra til å øke studentmobiliteten, understreker Grøvan.

Hans Fredrik Grøvan, utdanningspolitisk talsperson. for KrF
Hans Fredrik Grøvan, utdanningspolitisk talsperson. for KrF

— Vi følger nøye med

På spørsmål om hva KrF vil gjøre med funnene i rapporten svarer Grøvan:

— Vi vil følge med utviklingen og se om fjorårets styrking vil øke antall studenter til Norge fra de fattigste landene.

Han legger til:

— Vi merker oss at det anbefales i evalueringen at det bør vurderes å fokusere mindre på mengden studentmobilitet, slik at flere ressurser kan brukes til aktiviteter som kan ha større effekt på kvaliteten på utdanning på institusjonsnivå. Dette er et innspill vi tar med oss, men vi vil først og fremst ha fokus på hovedhensikten med den økte bevilgningen, nemlig hvordan den kan bidra til se å styrke andelen av helgrads-stipendier fra den fattigste delen av verden.

— Er det aktuelt å fremme forslag om relansering av kvoteordningen?

— Jeg ser ingen grunn til det når vi ennå ikke har sett hvordan styrkingen vil slå ut. Vi står også i en global pandemi som vi må ta hensyn til, så det blir spennende å følge med på programmet videre etter at pandemien forhåpentligvis er over, understreker Grøvan.

Han avslutter:

— Vi vil imidlertid følge utviklingen videre nøye, og skulle det vise seg at man også ved en evaluering av den nye utlysningen og en mer normalsituasjon uten pandemi ikke oppnår de forventede resultatene mht kvantitet, vil vi vurdere ytterligere tiltak for å bidra til økt mobilitet.

Suksessforskere håper på gjeninnføring

Kvoteordningen ble innført i 1994-95. Det var til enhver tid 1100 kvotestudenter i Norge. Studentene fikk ordinær støtte gjennom Lånekassen, men reiste de hjem etter endt utdanning, fikk de ettergitt lånet. Kvoteordningen ble evaluert i 2013 og rapporten var på høring i 2014.

Rapporten om kvoteordningen konkluderte med at utviklingsgevinsten av kvoteordningen var god, men ikke internasjonaliserings-gevinsten for de norske institusjonene. Dette var hovedargumentet for at ordningen er avskaffet fra 2016.

Med statsbudsjettet for 2016 kom regjeringens beslutning om å avvikle kvoteordningen og at det ikke skulle bli tatt opp flere studenter gjennom dette systemet fra studieåret 2016/17, men at ordningen ble faset ut for de studentene som allerede var inne i systemet.

Suksessforskerne og professorer og søsken Jørn og Kristin Braa forteller at et svært viktig element i deres suksess nettopp var kvoteordningen.

— Det som ble etablert gjennom Norpart som et alternativ der studenter får lov å komme å ta enkelte fag her svarer ikke til de behov mange studenter har. Vi håper fortsatt det er mulig å få Stortinget til å forstå hvilken helt unik ordning de avviklet, sa Kristin Braa til Khrono før jul i forbindlese med at hun og broren Jørn mottok en internasjonal global helsepris, den svært prestisjetunge Roux-prisen.

— Gjennom vårt program har vi hatt 65 PhD-studenter gjennom kvoteporgrammet. De har alle reist hjem, og vi har må jeg understreke bare «mistet» to av disse. De andre er fortsatt knyttet til vårt program og jobber i nettverket, forteller Kristin Braa.

Jørn Braa legger til at deres helseteknologiske løsninger HISP og DHIS2 ble utviklet basert på disse ordningene over 20 år.

Powered by Labrador CMS