Avvikling av kvoteordningen – hva viser evalueringen?

Kvoteordningen for utenlandsstudenter, som ble avviklet i 2016, er tema i en Khrono-sak 14. februar. Her vil jeg gjerne få peke på noen av de viktigste funnene i evalueringen som Direktorat for internasjonalisering og kvalitetsutvikling i høyere utdanning (Diku) gjennomførte i fjor.

De nye programmene som er kommet i stedet for kvoteordningen, legger vekt på institusjonelt samarbeid i partnerskapsprogrammer fremfor støtte til enkeltstudenter.

I kvoteordningen fikk enkeltstudenter muligheten til å komme til Norge for å ta en hel grad. I Norpart gis det støtte til partnerskap mellom institusjoner i Norge og utviklingsland. Dette samarbeidet handler gjerne om å etablere og utvikle studieprogrammer, i tillegg til at studenter får muligheten til komme til Norge på studieopphold.

Disse oppholdene er av kortere varighet enn i kvoteordningen, men samtidig bidrar det institusjonelle samarbeidet til at studietilbudet ved samarbeidsuniversitetene styrkes. Dermed kan alle studentene på de aktuelle studieprogrammene nyte godt av partnerskapet – ikke bare de som får muligheten til å reise til Norge.

Partnerskapsprogrammene legger opp til gjensidige relasjoner og mobilitet begge veier. Gjennom Norpart kan norske studenter reise på utveksling til samarbeidsinstitusjoner i utviklingsland. På den måten bidrar programmet til at studiehverdagen blir mer internasjonal både i Norge og i samarbeidslandet.

I forbindelse med evalueringen intervjuet vi representanter for norske universiteter og høgskoler. Der er det ulike oppfatninger av omleggingen. Mest kritiske er fagmiljøer som hadde mange kvotestudenter, men som ikke har prosjekter i de nye ordningene. På den andre siden ser vi at flere opplever at de nye mulighetene bidrar til et tettere samarbeid mellom institusjonene i partnerskapet og mer likeverdige relasjoner.

Norge har i årene etter 2015 opplevd en tydelig nedgang i antallet internasjonale gradsstudenter. Avviklingen av kvoteordningen forklarer bare deler av denne nedgangen. Også før avviklingen utgjorde kvotestudenter en begrenset andel av de internasjonale studentene. Nedgangen må også ses i lys av at 2015 var et unntaksår i statistikken.

Det er ikke grunnlag for å si at avviklingen av kvoteordningen har påvirket hvilke studenter som kommer til Norge i betydelig grad. For eksempel utgjorde afrikanske studenter 12 prosent av de internasjonale studentene ved norske universiteter og høyskoler i 2010 og 2015. I 2017 utgjorde de 11 prosent. De samlede tallene er altså bemerkelsesverdig stabile. Samtidig vet vi at det kan være store variasjoner lokalt, ikke minst på studieprogrammer hvor man tidligere hadde et stort innslag av kvotestudenter.

Evalueringen vurderte i hvilken grad omleggingen til nye ordninger tok hensyn til Stortingets føringer, slik disse ble formulert da kvoteordningen ble vedtatt avviklet i 2015. Her er vi tydelige på at det er for tidlig å trekke endelige konklusjoner, rett og slett fordi prosessen med å fase ut kvoteordningen og fase inn de nye programmene ikke er ferdig.

Det finnes fortsatt kvotestudenter ved norske institusjoner, og det vil fortsatt brukes penger på ordningen i de nærmeste årene. Det betyr at Norpart ikke vil være fullfinansiert før om flere år.

Studentmobilitet er et helt sentralt aspekt ved de nye ordningene, slik Stortinget forutsatte. Stortinget uttrykte et ønske om at det skulle komme minst like mange studenter fra utviklingsland som gjennom kvoteordningen. Evalueringen viser at det per i dag kommer litt færre studenter i Norpart-prosjektene enn det det gjorde gjennom kvoteordningen. Dette skyldes blant annet at Norpart fortsatt er i en tidlig fase og at en sentral del av ordningen er å styrke utdanningstilbudet til studenter som ikke reiser til Norge.

Stortinget forutsatte at det fortsatt skulle legges til rette for en mulighet for å ta en hel grad i Norge. Dette er en mulighet i Norpart, som en unntaksordning der hvor samarbeidsinstitusjonen ikke tilbyr akkreditert studieprogram på aktuelt nivå.

Stortingets siste forutsetning var at satsningen på land i sør ikke skulle svekkes til fordel for Panorama-landene Brasil, India, Japan, Kina, Russland og Sør-Afrika. Med unntak av Japan var alle disse landene også omfattet av kvoteordningen. Evalueringen viser at det gjennom omleggingen har blitt etablert et skille mellom samarbeid med Panorama-landene på den ene siden (Utforsk og Inpart) og utviklingsland på den andre (Norpart), men at norske myndigheter fortsatt bruker like mye penger til utdanningssamarbeid med land i det globale sør som man gjorde gjennom kvoteordningen.

Norpart er fundamentalt forskjellig fra kvoteordningen på flere områder. Det gjelder målsetninger knyttet til kvalitet på undervisning og forskning, institusjonelt samarbeid, gjensidighet, og mobilitet begge veier – både av studenter og ansatte.

Ambisjonen er at Norpart skal gi større ringvirkninger enn kvoteordningen gjorde. En direkte sammenligning av antallet studenter til Norge i de to ordningene blir derfor misvisende, all den tid Norpart har andre og flere mål enn studentmobilitet.

KrF-seier: Skal diskutere ordningen med kvotestudenter på nytt