Færre nordmenn studerer i utlandet

Rekordmange studenter valgte utlandet i 2014-2015, men i 2016-2017 begynte tallene å synke. Færre og færre valgte å reiste utenlands. Allerede før pandemien satte en naturlig brems på norske studenter i utlandet, viser tall fra fersk årsrapport fra Lånekassen.

— Det er synd, for utlandet er en kjempebra studieopplevelse for mange. Vi ser jo tallene og hvor stor nedgangen har vært på grunn av pandemien, men vi ser også at trenden startet en god del før det, sier Assosciation of Norwegian Students Abroad (ANSA) president Sine Schei.

Nedgang på flere fronter

Pandemien har naturlig gitt et bunnivå, både på antall som drar på utveksling og de som tar helgrad i utlandet, men tallene far lånekassen viser at trenden var dalende allerede før pandemien.

I 2020 kom daværende Solbergregjering med mobilitetsmeldingen. Her er et av forslagene at utveksling skal være normalen, og man har en uttalt målsetting om at 50 prosent av studentene skal dra på utveksling. Tallene viser at man er langt unna disse målene i dag.

I «toppåret» 2014–2015 studerte 25.000 nordmenn utenlands med støtte fra Lånekassen. I 2021/2022 er 19.400 norske studenter i utlandet, som tilsvarer 8,3 prosent av alle studenter som får støtte fra Lånekassen, heter det i årsrapporten.

Av disse tok 14.100 hele graden sin i utlandet, noe som er det laveste antallet siden 2010. Dette er på samme nivå som i fjor.

5300 nordmenn er på utveksling i stuxieåret 2021/2022, det vil si at de tar deler av graden sin i utlandet som del av en grad ved norsk universitet eller høgskole. Året før var det bare 820 norske utvekslingsstudenter.

Går mot strømmen

Tallet på utveksling ser ut til å være på vei opp igjen, ifølge tallene fra Lånekassen. 5300 nordmenn tok utveksling i år. De siste årene har det derimot vært en stor nedgang i antall studenter som starter på en hel grad i utlandet. Toppåret var 7500 i 2014-2015. I år er det 5200 som startet på en hel grad.

Medisin er det mest populære for de som velger å starte på en grad i utlandet. Frida Thomas, som studerer medisin ved Københavns universitet, er blant dem som har valgt denne veien.

— Å studere i Danmark er helt fantastisk. Selv om det ikke er så langt fra Norge så er det kulturutveksling med språk og identitet. Du merker at Danmark er mer kontinentalt enn Norge.

At det skulle bli Danmark for henne er litt tilfeldig. Hun var en lovende fotballspiller, med aldersbestemte landskamper og kontrakt i Stabæk. Planen var college i USA, men en skade stoppet den drømmen.

— Da måtte jeg følge den andre den andre drømmen min, men jeg hadde ikke tatt realfag på videregående for å kunne studere medisin i Norge. Inntakskriteriene i Danmark gjorde at jeg heller kunne supplere realfag etter endt videregående skole for å kunne studere medisin der, forklarer hun.

Til høsten begynner hun på fjerde året i København. Samtidig har hun blitt leder for ANSA Danmark sitt landsstyre. Hun trekker frem valutakursen som en utfordring de får høre av studentene i Danmark. Noe Lånekassen også trekker frem som årsak som kan forklare nedgangen i norske studenter i utlandet før pandemien.

— Kursen fluktuerer svært mye og det kan by på utfordringer. Den danske kronen følger euroen. Mange norske velger å skaffe seg danske bankkonti, men det er potensielt et problem for mange, kanskje spesielt for utvekslingsstudenter, sier Thomas, og utdyper:

— Si du har cirka 6000 danske kroner i husleie og den norske kronen svekkes, så kan det fort bety 1000 norske kroner ekstra i måneden. Kursen fluktuerer så mye at det kan medføre en ekstra økonomisk usikkerhet. Økonomi er et tilbakevennende tema som vi i ANSA får henvendelser om. Spesielt under korona da den norske kronen falt betydelig, med nesten 30 prosent.

— Er det fortsatt verdt det likevel. Å studere i utlandet?

— Absolutt. Jeg vil anbefale alle som kunne tenke seg utveksling eller å ta en hel grad å gjøre det. Uansett i hvilket land man velger å studere vil man ha bo- og leveutgifter som vil variere med kursendringer, men man får med seg en erfaring fra utlandet som jeg tror en potensiell arbeidsgiver vil sette pris på når man skal søke jobb samtidig som at det er verdifullt med internasjonal erfaring inn i norsk arbeidsliv og akademia. Jeg håper dog at Lånekassen kan bidra til å senke studenters økonomiske usikkerhet med tanke på å endre lånevilkårene slik at utenlandsstudenter ikke i så stor grad blir påvirket av valutasvingningene.

Vil informere bedre

Lånekassen trekker frem både svak krone og pandemi som årsaker til at færre velger å reise utenlands. Sistnevnte førte til en naturlig nedgang med stengte landegrenser.

— Her i Norge ble utvekslingsavtaler fra institusjonene satt på vent, men nå melder blant annet NHH om tall på samme nivå som før pandemien. Men det er en større jobb med å få flere til å velge å ta en hel grad i utlandet, sier Schei.

Land som Australia og Storbritannia har vært populært for norske studenter tidligere, men begge tiltrekker seg nå færre søkere. For sistnevnte trekkes Brexit frem som en årsak etter at norske studenter har gått fra 5500 i 2013-2014 til 3800 2021-2022. Det tallet begynte å synke før pandemien i 2020.

— Brexit har spilt en stor rolle. Samtidig har ting blitt dyrere i Storbritannia så det er ikke så rart at en del nedvurderer det. Men samtidig kan det virke som om mange tror det å studere i utlandet har blitt mye dyrere, og ofte stemmer ikke det, påpeker Schei.

Økonomi

Fryktar det blir for dyrt å vere student: — Høgare prisar rammar oss hardt

De ønsker å satse mer på informasjonsarbeid som viser at det er mulig å studere i utlandet uten å komme hjem med milliongjeld hos Lånekassen.

— Vi opplever at mange nevner ANSA som hovedkilde for kunnskap om hvorfor de har valgt utdanning i utlandet. Det viser at man må bruke mer ressurser på å informere rådgivere på videregående skoler om mulighetene også, slik at man når ut til flere. Det fins mange rimelige studier i utlandet som ikke krever skolepenger, men som ikke er så kjent, forklarer ANSA-presidenten.

Hun viser at at oppslag i media heller viser til at flere enn noen gang har studiegjeld, enn studenter som for eksempel reiser til Tyskland uten å måtte betale skolepenger.

— Jeg tror nok det skaper et bilde av at det er mer komplisert og dyrt å studere utenlands enn det egentlig er.

— Har dere noen anbefalinger til politikerne som kan hjelpe?

— Vi trenger mer støtte til informasjonsarbeid. Flere må få informasjon om studiemulighetene utenlands. Det er stor variasjon i kompetanse hos rådgivere på videregående skoler på området.

— Til høsten håper vi også på mer utenlandsstøtte over statsbudsjettet. Reisestipendet har vært kuttet over flere år. Vi vil ha det opp til 35 prosent. I tillegg til økning på stipendendordning og skolepengestøtte, som er viktig for studenter for å få minst mulig gjeldsgrad.

— Vi opplever at regjeringen er enig i at det er en kjempeverdi i å reise ut for å studere, derfor håper vi det reflekteres i budsjettet.

Vil ha internasjonalisering

Utdanningspolitisk talsperson i Senterpartiet, Marit Knutsdatter Strand, forstår at ANSA ønsker mer fokus på informasjon om utenlandsstudier.

— Jeg forstår at ANSA ønsker mer informasjon tilgjengelig om studiemulighetene. Jeg kan ikke love noe der, men man kan politisk se på rådgivningstjenestene.

Fra regjeringens ståsted er det uansett klart at man vil ha norske studenter i utlandet.

— Det er et mål ha større internasjonalisering. Det tjener både studentene og nasjonen Norge på, sier hun og fortsetter:

— På den måten får vi mer kunnskap på tvers av virksomheter og større forståelse i landet. Det tror jeg er en verdi for institusjonene også.

Mens færre nordmenn søker seg ut av landet for å studere. Påpeker Sp-politikeren at det er positivt at trenden går motsatt vei når det gjelder utenlandske som søker seg til norske utdanningsinstitusjoner.

— Når valutakursen taler imot å reise ut, så er det positivt å se at flere reiser inn. Det også er med på å styrke internasjonaliseringen her til lands.

Khrono har skrevet flere saker de siste årene om studenter som nektes autorisasjon til helseyrker etter utdanning i utlandet. Det trekker Knutsdatter Strand frem som en mulig årsak som skremmer studentene vekk fra utenlandsstudier.

— Det har vært mye uro rundt autorisasjon. Det tror jeg ikke motiverer studenter til å reise utenlands. Vi har rett og slett arvet en del leie saker fra forrige regjering. Der har vi en politisk jobb med å følge opp fra norske side for å finne ut hva som kvalifiserer til å bli autorisert i Norge etter helserelaterte utdanninger i utlandet, sier Knutsdatter Strand.

Som lånekassen ser hun også at Brexit og korona skaper usikkerhet. Korona er et tilbakevennende tema som hun tror fortsatt vil prege Norge på flere områder en stund til.

— Når det gjelder Brexit er det et vesentlig poeng siden det var Storbritannia flest reiste til før. Der må vi jobbe for at flere institusjoner får gode samarbeidsavtaler i Storbritannia igjen. Jeg opplever at mange har det, men så må man synligjøre for studentene at de kan ta en grad der og vite at de kommer hjem til en jobb etterpå.

pandemi

Færre studenter enn ventet mistet inntekt grunnet korona