ny stortingsmelding

Regjeringen vil gå langt for å få studenter til å reise ut

I stortingsmeldingen om studentmobilitet slår regjeringen fram at det trengs en kulturendring i akademia, og foreslår flere konkrete tiltak for å få til det.

— Det er alt for tilfeldig hvilke land norske studenter reiser til, sier forsknings- og høyere utdanningsminister, Henrik Asheim.
Publisert Oppdatert

OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Fredag klokken 12 la forsknings- og høyere utdanningsminister, Henrik Asheim (H) den nye stortingsmeldingen En verden av muligheter - Internasjonal studentmobilitet i høyere utdanning. Her presenteres ulike tanker og tiltak om hvordan få flere studenter til å dra på utveksling, og hvordan få flere til å dra til spesifikke satsningsland.

— Det kan kanskje virke som en selvmotsigelse å legge frem en plan for hvordan flere norske studenter kan reise ut samtidig som vi står midt i en global pandemi. Men vi skal tilbake til hverdagen. Og for studentmobilitet skal vi ikke bare tilbake til normalen, vi skal bli enda bedre, sier forsknings og høyere utdanningsminister Henrik Asheim.

Denne stortingsmeldingen skulle egentlig blitt presentert i vår, men ble utsatt på grunn av koronasituasjonen.

I dag ligger andelen studenter som drar på utveksling stabilt på 16 prosent. Regjeringen har som mål at dette tallet skal øke til 50.

Økonomisk insentiv

Regjeringen foreslår blant annet å bruke Lånekassen som et verktøy for å få flere norske studenter til å velge land Norge har et prioritert samarbeid om kunnskap med, og ikke-engelskspråklige land.

— Det er alt for tilfeldig hvilke land norske studenter reiser til. I dag får studentene i stor grad like mye i lån og stipend uansett hvor de drar. Regjeringen foreslår å vri studiestøtten slik at flere drar til prioriterte samarbeidsland som Tyskland, Frankrike og Japan, sier Asheim i en pressemelding.

Henrik Asheim under framleggingen av stortingsmeldingen. Her sammen med prorektor for utdanning ved NHH, Malin Arve og leder av Ansa Morgan Alangeh .

— Vi bør vurdere om det kan være lurt å vri studiestøtten til de som drar til prioriterte land — at de får mindre lån og stipend, sa Asheim på pressekonferansen.

Rektor ved Universitetet i Bergen og leder av Universitets- og høgskolereådet, Dag Rune Olsen deler problemforståelsen.

— For få norske studenter har dratt til Tyskland og andre europeiske naboland. Det er likevel viktig at det her er snakk om et ekstra insentiv og ikke et disinsentiv for de som velger å utveksle til andre steder, sier Olsen til Khrono.

Vurderer aktiv avmelding

Forsknings- og høyere utdanningsministeren konstaterte på framleggingen at vi trenger en kulturendring i høyere utdanning. For det er svært stor variasjon mellom utdanningsinstitusjonene når det gjelder andelen studenter som drar ut.

Mens Norges handelshøyskole (NHH) ligger på nærmere 60 prosent som drar på utveksling, ligger mange universiteter og høgskoler langt under 10 prosent.

— Flere av universitetene og høgskolene må jobbe enda bedre med det internasjonale. Det handler på den ene siden om å få til flere samarbeidsavtaler med institusjoner i utlandet, og på den ene siden å oppmuntre studentene sine til å reise ut, sier Asheim i meldingen.

Regjeringen foreslår nå å vurdere å innføre aktiv avmelding på utveksling på sikt. Altså at det som utgangspunkt er lagt opp til at man drar på utveksling, og at studentene selv må melde seg av dette.

— Jeg tror dette kan bidra til at flere studenter velger å tenke seg om en gang til, sa Asheim.

Positive til tiltak

Dette tiltaket applauderes av Norsk studentorganisasjon (NSO).

— Dette forslaget vil gjøre det enklere for studenter å reise ut. Universiteter og høgskoler skal gjøre det lettere for studenter å dra på utveksling til utlandet, som vil heve kvaliteten på utdanningen, sier leder Andreas Trohjell i en pressemelding.

Også rektor ved Universitetet i Bergen, og leder av Universitets- og høgskolerådet (UHR), Dag Rune Olsen er positiv til forslaget.

Andreas Trohjell, leder av Norsk studentorganisasjon

— Dette er noe Universitetet i Bergen har vedtatt i styret en tid tilbake. Vi har hatt et pilotprosjekt med dette, og vil nok arbeide videre med det på UiB. Jeg vet ikke om dette vil passe for alle utdanningsinstitusjoner, men det er en fin måte å signalisere en kultur for internasjonalisering, sier han til Khrono.

Også direktøren for Direktoratet for internasjonalisering og kvalitetsutvikling i høyere utdanning, Harald Nybølet, er positiv.

– Å gjøre utveksling til noe studentene aktivt må velge bort kan være et grep som snur på tankegangen rundt studentutveksling, sier han i en pressemelding.

Åpner for kortere utveksling

Regjeringen foreslår og gjennom stortingsmeldingen å gi utdanningsinstitusjonene penger for kortere utenlandsopphold. I dag får de ikke uttelling gjennom finansieringssystemet for utveksling på mellom en og tre måneder. Det foreslår regjeringen å endre.

— Kortere utveksling er bedre enn ingen utveksling og kan inspirere til lengre opphold senere. Dette er spesielt viktig for profesjonsutdanningene og jeg håper den foreslåtte endringen kan bidra til at flere studenter tar den obligatoriske praksisen i utlandet, sier Asheim.

Norsk studentorganisasjon mener at Stortinget bør ivareta intensjonen om å få flere ut på lengre utvekslingsopphold, fremfor å medregne de kortere oppholdene inn i målet om 50 prosent utveksling.

— Utveksling gir deg en særegen erfaring i å lære deg å samarbeide med nye kulturer, på et nytt språk, og er derfor mer enn en studietur. Vi mener at kortere studieturer kan være et godt tilskudd til læringsutbytte, men at det ikke vil kunne gi det samme utbytte som et fullverdig utvekslingsopphold, sier NSO-leder, Andreas Trohjell.

UHR-leder Dag Rune Olsen mener det er viktig å tenke på klimaperspektivet i denne sammenheng.

— Dette innebærer flere korte reiser, som fører til større klima- og miljøavtrykk. Kortere opphold vil heller ikke i like stor grad bidra til språk- og kulturutveksling, men kan ha en annen verdi, sier han.

Må tilpasse utdanningene mer for utenlandsopphold

— Internasjonalisering må være en integrert del av alt universitetene og høgskolene gjør, sa Asheim under presentasjonen.

Et hinder mange studenter trekker frem er at de er usikre på om de får godkjent emnene de har tatt i utlandet i graden på institusjonen i Norge. I tillegg kan det være vanskelig for noen å se når det passer å ta et semester eller to på et universitet i utlandet.

— Jeg tror denne usikkerhet fører til at for mange heller holder seg hjemme. Derfor foreslår vi at universitetene og høgskolene må gjøre det tydelig når i utdanningen det passer å ta et utenlandsopphold. I tillegg mener vi de bør de tilby forhåndsgodkjente emnepakker, slik at norske studenter kan være trygge på at de vil få godkjent emner de tar i utlandet i graden sin her hjemme, sier Asheim i meldingen.

Asheim ønsker og å øke internasjonaliseringen i profesjonsfag og rammeplanstyrte utdanninger.

Lyses ut midler

Direktør for Direktoratet for internasjonalisering og kvalitetsutvikling i høyere utdanning, Harald Nybølet varsler at de vil lyse ut midler som skal støtte opp om arbeidet med økt studentutveksling i løpet av vinteren.

— I tillegg vil vi legge til rette for erfaringsdeling og skape møteplasser hvor felles utfordringer og løsninger kan løftes opp og diskuteres nasjonalt, sier han.

— Vi ser fram til å bidra i oppfølgingen av meldingen og vil være en pådriver for arbeidet med studentutveksling. Økt utveksling er en viktig del av arbeidet med å styrke kvalitet og læringsutbytte for studenter i høyere utdanning, sier Diku-direktør Harald Nybølet.

Powered by Labrador CMS