EUs ambisjoner for forskning og innovasjon er store – og langsiktige

Budsjettene er ikke lagt, men EU-kommisjonen foreslår å bruke rundt 100 milliarder euro til forskning og innovasjon de nærmeste årene. Målsetningen er klar og kommer tydelig frem i oppdragsbrevet fra EU-president Ursula von der Leyen til kommisjoner Mariya Gabriel. Kommisjonær Gabriel forventes å sørge for tilstrekkelige investeringer i «disruptive research» og «breakthrough innovations». Slik skal Europas konkurransekraft sikres.

Verken «disruptive research» eller «breakthrough innovation» kommer som følge av kortsiktige investeringer og prioriteringer. EUs grunnforskningsprogram, ERC, har gitt et påfallende høyt antall patenter og oppstartsselskaper. Tilsvarende analyse utfør av Danmarks Grundforskningsfond viser at andelen patentsøknader utgått fra Sentre for fremragende forskning er åtte ganger større enn for mer tematisk orientert forskning. Vi høster altså av forskning som ofte ligger 10-15 år tilbake i tid. Forskningsrådets evaluering av norsk teknologisk forskning har tidligere konkludert med at vi i for liten grad tør å prioritere langsiktig forskning på nye og ukjente teknologier. Dermed leder vi heller ikke an i teknologiutviklingen. Implementering av moden teknologi og inkrementelle forbedringer kan naturligvis være av nytte for enkeltvirksomheter på kort sikt, men vil verken sikre Norge eller Europa internasjonal konkurransekraft i det lange løp. Nettopp derfor er «disruptive research» og «breakthrough innovation» prioritert av EU-kommisjonen.

EU viderefører en solid satsning både på grunnleggende og tematisk forskning i det nye rammeprogrammet Horisont Europa, men introduserer også to nye virkemidler. «Mission»- orientert forskning tar mål av seg til å løse store samfunnsmessige utfordringer, slik som kreft, klimaendringer og sunne hav. Samspill mellom forskning og innovasjon, men også med politikk og samfunnsliv vil være avgjørende for å nå ambisiøse mål på disse områdene. European Innovation Council (EIC) er det andre nye virkemiddelet.Daværende kommisjonær Carlos Moedas uttalte til Science Business ved lanseringen at snarere enn en top-down finansiering så skal EIC lytte til hva innovatørene selv mener de trenger for å lykkes. Målsetningen med EIC er at flere små og mellomstore selskaper og oppstartsbedrifter raskere skal kunne få kapital til å vokse og oppskalere virksomheten. Behovet for kapital til norske oppstartsselskaper er ikke mindre. Indikatorrapporten 2019 rangerer for første gang Norge blant Europas 10 mest innovative nasjoner, foran land som Storbritannia og Tyskland, men vi er svak på patenter. Til Khrono påpeker Anders Aune i NTNU Technology Transfer at tilgangen til kompetent kapital i Norge kan være svært begrenset og at det mangler altså ikke på ideer, men investeringer og kapital må til dersom disse skal bidra til norsk konkurransekraft.

UHR er opptatt av å sikre at forskning og innovasjon, anvendelse og nysgjerrighet, og verdiskapning og samfunnsbehov tilhører et felles økosystem. I det norske virkemiddelapparatet finansierer Forskningsrådet grunnleggende forskning, anvendt og tematisk forskning for de store samfunnsutfordringene, samt forskningsdrevet innovasjon. Dette motsvarer grovt sett oppdraget til Horisont Europa med unntak av nyskapningen EIC. Hvor stor del EIC vil utgjøre av det totale forsknings- og innovasjonsbudsjettet er ikke avklart, men kan trolig dreie seg om 10-15 prosent. EIC skal imidlertid ikke utelukkende gi økonomiske bidrag, men også gi lån og investere i oppstartsselskaper og dermed opptre som en investeringsbank. Parallellen til EIC i det norske virkemiddelapparatet vil dermed kunne være en sammenslåing av Innovasjon Norge, SIVA, GIEK og Eksportkreditt Norge.

Når næringsministeren tegner det nye virkemiddellandskapet er det viktig at forskning som drivkraft i innovasjon ivaretas, at offentlige siloer ikke hindrer at en ser forskning og innovasjon som deler av ett økosystem, og at EUs ambisjoner om «disruptive research» og «breakthrough innovations» deles.