Debatt ● Agnes Landstad og Carina Hundhammer
EU øker forskningsinvesteringene, Norge reduserer. Bør vi være bekymret?
Investeringer i fremtiden gjennom kunnskap og forskning blir avgjørende for hvilket samfunn vi overleverer til våre barn og barnebarn, skriver Agnes Landstad og Carina Hundhammer.
Denne teksten er et debattinnlegg. Innholdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.
EU har besluttet å øke forskningsbudsjettet sitt ytterligere i 2023 med 1,1 prosent, til 1.962 milliarder kroner. Hvis Stortinget vedtar regjeringens budsjettforslag de kommende dagene, reduserer Norge forskningsbudsjettet med 1,1 prosent med 476 millioner kr i 2023 (realnedgang). Dette er uavhengig av den glade nyheten om nysalderingen på 1,64 milliarder for 2022 som dekker Forskningsrådets underskudd og gjør inngangen til 2023 mye bedre. Men hvorfor ser ikke regjeringen det samme som EU, at det er i krisetider man må investere mer for fremtiden?
I COP27 forplikter Norge seg til å ta ned – og etter hvert fase ut – norsk olje- og gassproduksjon. Det er viktig og riktig. Norsk næringsliv og samfunn står overfor en omstilling uten sidestykke. Vi må utvikle nytt næringsliv, nye energiformer, digitale velferdsløsninger og bærekraftige transportsystemer. Den doble omstillingen innebærer både grønn og digital endring. Skal vi greie det, må vi investere tungt i forskning og innovasjon. I denne situasjonen foreslår regjeringen å redusere forskningsinvesteringene i mange av sektordepartementene inkludert Nærings- og fiskeridepartementet, Kommunal- og distrikts departementet, Olje- og energidepartementet, Klima- og miljødepartementet og Landbruks- og matdepartementet.
Det underlige er at Norge tar et valg om å redusere de samlede investeringene i forskning og innovasjon, mens EU bevisst prioriterer økt investering i forskning for å finne nye løsninger på samfunnsutfordringene og øke konkurransekraften. Det handler om å prioritere investeringer vi skal høste av i fremtiden, og her er EU tydeligere enn Norge på hva de mener fungerer.
Norges fossilavhengige økonomi gjør at vi står overfor andre og større omstillingsutfordringer enn EU-landene. Vi må bruke de økonomiske musklene som olje- og gassinntektene fortsatt gir oss, til å forberede oss på den nye virkeligheten, der forskning og teknologiutvikling blir det fremste verktøyet for et digitalt og grønt næringsliv og et bærekraftig velferdssamfunn. Investeringer i fremtiden gjennom kunnskap og forskning blir avgjørende for hvilket samfunn vi overleverer til våre barn og barnebarn.
LES VIDERE ETTER ANNONSEN
FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!
