Debatt ● Jan Erik Askildsen og Ingrid Helgøy
EU må ikke glemme samfunnsvitenskap, juss og humaniora
Styrking av samfunnsvitenskap, juss og humaniora er viktig for å forstå utfordringer for demokratiet og for å gjennomføre den grønne og digitale omstillingen det neste tiåret. Disse fagområdene bør få en større plass i EUs neste forsknings- og innovasjonsprogram.
Publisert
Denne teksten er et debattinnlegg. Innholdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.
«Solid vitenskap er bare mulig i et sunt demokrati, og et sunt demokrati er bare mulig med solid vitenskap.» Dette ble uttalt av David Mair, representant for Europa-kommisjonen, på en konferanse Universitetet i Bergen og NORCE arrangerte i Brussel i januar i år.
Tema var demokratiforskning, både som et eget felt og som en viktig del av ulike samfunnsutfordringer. Blant bidragsyterne var Signe Ratso, assisterende generaldirektør i DG RTD, EUs «departement» for forskning og innovasjon. I åpningstalen bemerket Ratso at konferansens tittel, «New challenges to democracy», er urovekkende aktuell.
Hun understreket at Europa bør bruke EUs neste rammeprogram for forskning og innovasjon (foreløpig bare kalt FP10) for å fremme og beskytte demokratiske samfunn.
Formålet med konferansen var både å diskutere løsninger som best ivaretar demokratiet i fremtiden, å synliggjøre relevant forskning ved UiB og NORCE og å gi innspill til fremtidige forsknings- og innovasjonspolitiske prioriteringer. Demokratiperspektivet ble fremhevet som essensielt for arbeidet med utfordringer knyttet til klimaendringer og kunstig intelligens. For å synliggjøre aktuelle utfordringer utarbeidet våre forskere ti policy briefs med ulike perspektiver på demokratiutfordringer og anbefalinger om hvor vi trenger mer forskning.
Det trengs en større debatt om viktigheten av å styrke samfunnsvitenskap, juss og humaniora (kalt SSH-fag i EU-sammenheng), inkludert i tverrfaglige prosjekter, som del av EUs neste rammeprogram for forskning og innovasjon.
Europa og verden endrer seg veldig raskt og behovet for brede tverrfaglige løsninger er viktigere enn noen gang. EUs rammeprogram har tradisjonelt vært dominert av teknologi, naturvitenskapelig forskning og næringsrettet innovasjon. Samfunnsvitenskap og humaniora har riktignok fått en styrket stilling det siste tiåret, men spesielt i delen av programmet som finansierer prosjekter knyttet til industriell konkurransekraft og globale samfunnsutfordringer, er det fortsatt en skjev fordeling.
Rapporter fra Horisont 2020 viser at kun rundt fem prosent av midlene tilfalt samfunnsvitenskapelige og humanistiske fagmiljøer i delen av programmet som omhandler samfunnsutfordringer.
Strukturen i rammeprogrammet er like viktig som selve utlysningene med tanke på hvem som vinner i konkurransen og setter premissene for utviklingen. I nåværende rammeprogram, Horisont Europa, er det seks såkalte «klynger» som finansierer prosjekter knyttet til seks bredt definerte tematiske samfunnsutfordringer. I kun én av disse klyngene (Kultur, kreativitet og inkluderende samfunn) utgjør samfunnsvitenskapelige og humaniora-problemstillinger kjernen, og denne har et mye mindre budsjett enn de fleste andre klyngene. Selv om det i de øvrige fem klyngene er et mål at tverrgående perspektiver skal ivaretas, får SSH-perspektivene lite oppmerksomhet.
Rapporter fra Horisont 2020 viser at kun rundt fem prosent av midlene tilfalt samfunnsvitenskapelige og humanistiske fagmiljøer i delen av programmet som omhandler samfunnsutfordringer.
Askildsen og Helgøy
Som diskusjonene på konferansen i januar demonstrerte, er det vesentlig å inkludere samfunnsvitenskap, juss og humaniora for å analysere demokratiske utfordringer og løsninger knyttet til f.eks. klimaendringer og innovasjon. Det er viktig å sikre muligheter for tverrfaglige prosjekter i bredden av programmene, gjennom alle klyngene. Det må derfor være flere eksperter med ekspertise fra samfunnsvitenskap, juss og humaniora i evalueringspanelene som skal vurdere søknadene.
I disse dager er diskusjonen rundt innretningen av EUs neste rammeprogram for forskning og innovasjon, med planlagt oppstart i 2028, i full gang. Den uavhengige ekspertgruppen nedsatt av EU-kommisjonen som skal presentere sine anbefalinger om FP10 i en rapport i oktober, den såkalte Heitor-gruppen, har oppfordret aktører til å spille inn anbefalinger. Vi slutter oss til synspunktene fra David Mair og Signe Ratso, og ønsker å fremme demokrati som et overordnet tema i FP10.
Solide forskningsmiljøer innenfor samfunnsvitenskap, juss og humaniora er nødvendig for å sikre kunnskapen som underbygger den kritiske, opplyste debatten som er en kjerneverdi i moderne demokratier. Vi vil også vektlegge betydningen av finansieringsmuligheter for disse fagfeltene i de utfordringsrettede delene av programmet, både i egne og i tverrfaglige prosjekter.
Det er naturlig at den såkalte Twin transition (grønn og digital omstilling) får en stor plass i FP10. I en tid hvor det er nødvendig med omfattende samfunnsendringer for å håndtere klima- og miljøkrisen, og samtidig tendenser til stigende mistillit til myndigheter og økende polarisering, er det avgjørende med analyser og refleksjoner fra en rekke fagfelt.
Analyser på tvers av fagfelt bidrar til å finne gode løsninger, til å forstå utviklingen i samfunnet og til å avdekke holdninger og reaksjoner i ulike samfunnsgrupper. Et svært aktuelt eksempel er også den raske utviklingen innen kunstig intelligens knyttet til store språkmodeller, der det åpenbart er relevant med perspektiver fra humanistisk forskning innen filosofi, språk-, litteratur- og kulturvitenskap, og fra samfunnsvitenskapelig og humanistisk medieforskning. Demokrati som et gjennomgående tema, og sosiale, politiske, kulturelle, historiske, etiske, juridiske og økonomiske aspekter må få sin plass i større grad i FP10 enn tilfellet har vært i tidligere rammeprogrammer.
FP10 må bidra til å muliggjøre evidensbasert politikkutvikling slik at samfunnets og ulike samfunnsgruppers behov blir ivaretatt når for eksempel klimatiltak eller digitaliseringstiltak lanseres regionalt eller nasjonalt. Samtidig bør FP10 legge til rette for at forskningen kan bidra til en levende, kunnskapsbasert samfunnsdebatt.
Det grønne og digitale skiftet krever folkelig engasjement, politisk vilje, sosial aksept og virkemidler for å motvirke ulikheter. Det er derfor helt vesentlig at samfunnsvitere, jurister og humanister blir invitert inn på lik linje med forskere fra andre fagdisipliner, slik at de fremste forskerne kan finne løsninger sammen.
Norge har gjort det veldig bra i de samfunnsutfordringsrettede delene av Horisont 2020 og Horisont Europa. Vi har mange gode fagmiljøer i skjæringspunktet mellom samfunn, natur og teknologi, slik at vi burde lykkes enda bedre dersom tverrfagligheten styrkes. Vi håper at andre aktører i Norge også benytter innspillsmulighetene i perioden frem mot et nytt rammeprogram og engasjerer seg for å sikre bedre vilkår for samfunnsvitenskap og humaniora i FP10.
