Ønsker markeds­orientert forskning — nå overtar Ungarn formannskapet i EU

Bremen (Khrono): Mindre til grunnforskning, men mer til nytteorientert forskning. Mer markedsorientering, tettere samarbeid med næringslivet, og flere studenter i teknologi- og ingeniørfag. Dette er noen av hovedmålene for Ungarn når de 1. juli i år tar over formannskapet i EUs ministerråd.

EU-regler tilsier at medlemslandene på rundgang skal ha formannskapsrollen, og Ungarn har inngått partnerskap med Spania og Belgia om et felles program for perioden. 

Dette har ikke gått ubemerket hen i Europa, hvor Victor Orbans regjering har møtt sterk politisk motstand i flere av EUs organer. Sommeren 2023 vedtok Europaparlamentet en resolusjon som stilte spørsmål ved om Ungarn ville oppfylle rollen på rimelig vis, men det ble ikke lagt noe i veien for at landet faktisk kunne overta presidentskapet på det bestemte tidspunktet. 

Denne uken var universitetstopper fra hele Europa samlet i Bremen til en konferanse i regi av Times Higher Education. Balázs Hankó, statssekretær for innovasjon, høyere utdanning og yrkesopplæring i Ungarns regjering, benyttet anledningen til å lette på sløret om hva EUs medlemsland og europeiske universiteter kan vente seg når Ungarn tar over styringen.

Mer konkurranse

I sin tale til forsamlingen trakk Hankó frem tall som viste at den europeiske andelen av verdens samlede forskningsproduksjon har falt 7 prosentpoeng på 15 år — fra 25 til 18 prosent av verdens samlede forskningsinnsats. Dette er et tegn på at Europa blir mindre konkurransedyktig, hevdet han.

— Hvis vi vil være på vinnerlaget i det 21. århundre, trenger vi et mer konkurransevillig Europa, utdyper statssekretæren overfor Khrono. 

— Det er det europeiske prosjektets misjon og visjon å finne dets plass og rolle mellom det asiatiske og det amerikanske kontinentet. Om vi skal lykkes med det trenger vi mer innovasjon. I tillegg må EU åpne opp for nye medlemmer på Vest-Balkan og være inkluderende overfor andre land som Norge, Sveits og til og med Storbritannia.

— Hva kan UH-sektoren forvente fra Ungarn når dere tar over presidentskapet i Det europeiske rådet?

— Vi har to områder vi vil fokusere på: For det første vil vi etablere et strategisk partnerskap mellom høyere utdanning og næringsinteresser — både i industrisektoren og andre aktører rundt arbeidslivet. Yrkesopplæring vil bli viktig, men om vi skal kunne konkurrere med resten av verden, trenger vi flere som studerer teknologiske fag, ingeniørfag, matematikk og informatikk. Derfor må vi omstrukturere utdanningene til å bli mer orienterte mot STEM-fagene (kort for science, technology, engineering and mathematics, journ.anm.), forteller han.

— Videre vil vi jobbe for å gjøre forskningen mer orientert mot samfunnsbidrag og mot industriens behov. Om vi analyserer de landene som har lykkes globalt de siste tiårene, som Sør-Korea, Singapore og andre, ser vi at disse driver etter modeller som er nytteorienterte. For vår del betyr det at vi må sørge for at den europeiske modellen for forskningsfinansiering i like stor grad belønner anvendt forskning. Tidligere har det vært behov for både grunnforskning og anvendt forskning, men fremover er ikke det lenger veien å gå.

Et større Europa

Den ungarske statssekretæren forteller at de også ser det som viktig å jobbe for å redusere forskjeller mellom gamle og nye EU-medlemmer. De «nye landene» har mindre grad av forskningsfinansiering enn de gamle, hevder han.

— Vi må tette dette gapet, for det er virkelig talentfulle forskere og gode forskergrupper i de nye landene. Hvis du for eksempel ser på Ungarn, hadde vi bare i fjor to nobelprisvinnere — Ferenc Krausz and Katalin Karikó. Den europeiske forskningsmodellen må åpne seg mer for det nye Europa — inkludert statene i på Vest-Balkan som nå banker på EU-døren.

— Hvordan planlegger dere å bruke formannskapet for å jobbe for dette?

— Vi planlegger møter på ministernivå med UH-sektoren og andre europeiske land, og vil gjennomføre formelle og uformelle samtaler. I løpet av perioden vil vi legge til rette for en politisk debatt i tråd med det jeg nevnte tidligere. Vi ønsker å styrke EUs konkurransekraft gjennom strategiske partnerskap i høyere utdanning og å jobbe mot fragmenteringen i forskningsfinansieringen. Vi håper å kunne få til en konklusjon i begge saker i Ministerrådet i november. 

— Hvordan ser du for deg at partnerskapet med Spania og Belgia vil fungere i spørsmål rundt forskning og høyere utdanning?

— Jeg opplever ikke at det er uenighet mellom oss — eller mellom oss og andre EU-medlemmer — rundt disse spørsmålene. Vi har et felles program med våre partnere om at vi ønsker oss et mer konkurranseorientert Europa, og derfor trenger vi også et mer strategisk og markedsorientert blikk på utdanning, sier Balázs Hankó.

Europeisk grad

EU er ett skritt nærmere en felles europeisk grad

— Men det som kommer til å bli en interessant debatt i den kommende perioden, er den nye pakken for høyere utdanning som EU-kommisjonen nå legger frem. Der blir det foreslått et felles europeisk vitnemål, samstemte akademiske karriereveier og et felles europeisk kvalitetssystem. Her vet vi at de ulike medlemslandene har ulike synspunkter, og vi vil sette av tid i løpet av vår presidentskapsperiode til å diskutere saken grundig gjennom en åpen debatt. Vi må finne en balansert løsning. 

Kastet ut fra Horisont Europa

Som Khrono kunne rapportere om i januar i fjor, vedtok EU-kommisjonen en resolusjon som blokkerte over 30 institusjoner innen kultur og høyere utdanning fra å delta i Horisont Europa og Erasmus+-samarbeidet. Felles for dem er at de kontrolleres av offentlige stiftelser.

«Siden 2021 er de fleste universitetene i landet blitt underlagt slike stiftelser. Kritikerne, blant dem den ungarske Helsingforskomiteen, har advart mot en omfattende privatisering av statlige universiteter, med mindre innsyn og større politisk kontroll,» skrev Khrono da.

EU

Ungarske universiteter blokkert fra EU-midler

Utestengelsen betød i praksis at forskere ved 21 universiteter ikke fikk adgang til å søke om forskningsmidler gjennom Horisont Europa, og at ungarske studenter ikke fikk tilgang til utveksling gjennom Erasmus-nettverket. Utestengingen gjorde det også umulig for europeiske studenter å dra på utveksling til ungarske universiteter.

Statssekretær Balázs Hankó er ikke nådig i sin beskrivelse av denne prosessen.

— Dette var en grunnløs beslutning av EU-kommisjonen, og en beslutning som går fullstendig imot den grunnleggende EU-verdien av fri flyt av mennesker. Beslutningen ekskluderer 200 000 ungarske studenter og 40 000 ungarske forskere, ansatte og utdannere fra Europa.

— Vi har en pågående dialog med EU-kommisjonen om dette, og for fem måneder siden sendte vi inn den siste delen av dokumentasjonen de etterspurte. Men vi har ikke hørt noe tilbake. Det er ikke enkelt å ha en diskusjon med noen når man ikke får svar på fem måneder, kommer det syrlig fra Hankó.

— Så dere venter fortsatt på svar fra EU-kommisjonen?

— Vi venter fortsatt, og jeg synes ikke det er innenfor rimelighetens grenser. Søknadsperioden for Erasmus har nettopp løpt ut, og Ungarn har blitt holdt utenfor. Vi har over 43 000 internasjonale studenter i Ungarn, og EU-kommisjonens beslutning ekskluderer også dem.

— Som en respons på dette, har den ungarske regjering iverksatt et nytt internasjonaliseringsprogram, Pannonia-programmet, hvor vi bidrar med 10 milliarder ungarske forinti (i underkant av 300 millioner norske kroner, journ.anm.). Dette vil gjenopprette bilaterale avtaler, slik at studenter i Ungarn igjen får mulighet til å studere i utlandet — for eksempel i Norge eller ved verdens ledende universiteter. Dette håper vi skal gi universitetene våre en dytt i retning av mer internasjonalt samarbeid, avslutter den ungarske statssekretæren.

Fra arkivet

Ungarn felt i EU-domstolen for lov om universiteter