Etterlyser penger til fireårige språkstudier

Hovedmodellen i Norge og resten av Europa er treårige bachelorgrader og toårige mastergrader, men i stortingsmeldingen «Humaniora i Norge» i 2017 ble det åpnet for fireårige bachelorprogrammer i de krevende språkfagene japansk, kinesisk og arabisk.

Nå, fire år senere, har regjeringen invitert universitetene til å søke om å få opprette forlengede bachelorprogrammer i de tre språkfagene.

Dekanene ved de humanistiske fakultetene ved Universitetet i Oslo og Universitetet i Bergen mener dette er vel og bra, men de etterlyser finansiering av det fjerde året.

UiO-dekan: Ikke uten ekstra midler

Dekan Frode Helland ved Det humanistiske fakultet ved Universitetet i Oslo sier at de ønsker å opprette de fireårige bachelorprogrammene i japansk, kinesisk og arabisk.

— Vi vil gjerne opprette programmene, men vi kan ikke gjøre det uten ekstra midler, sier han.

I brevet som Kunnskapsdepartementet har sendt institusjonene står det at det ikke er satt av særskilte midler til disse språkutdanningene. «Eventuelle søknader om tilleggsstøtte for å gi fireårige bachelorprogram i de nevnte språkfagene må inngå som del av institusjonenes satsingsforslag og behandles i den ordinære budsjettprosessen», heter det.

Frode Helland sier at han håper det ligger en invitt om flere studieplasser i denne setningen.

— Ellers var det ikke mye verd, det som sto i Humaniorameldingen om dette, sier han.

humaniora

Forsterket satsing på vanskelige språk

Tror studentene ønsker det

I stortingsmeldingen «Humaniora i Norge», som ble behandlet i Stortinget i juni 2017, ble det åpnet for et lengre bachelorløp for de universitetene og høyskolene som ønsker å gi et slikt tilbud. Målet var å bedre gjennomstrømmingen og sikre at studentene får den sluttkompetansen de trenger.

— Tror du at forlengelse fra tre til fire år på bachelor kan gå ut over rekruttering av studenter?

— Dette er det selvsagt umulig å vite sikkert på forhånd, men de signalene vi har fått fra studentene er at de helt klart ønsker en slik utvidelse til fire år, sier Helland.

Universitetet i Oslo har også studier i persisk, hindi og tyrkisk, men muligheten for fireårig løp gjelder kun japansk, kinesisk og arabisk.

— Er dere fornøyd med at muligheten for forlengelse bare gjelder disse tre?

— Det er disse tre vi har spilt inn og det er på disse programmene behovet for et lengre løp er, sier Helland.

Etterlyst i flere år

LES VIDERE ETTER ANNONSEN

FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!

I et innlegg i Aftenposten i sommer skrev Helland sammen med rektor Svein Stølen at de i flere år har etterlyst budsjettmessig oppfølging av stortingsmeldingen om humaniora i Norge fra 2017.

«Tross dette lar midler til språk-bachelorsatsingen vente på seg. Ved Universitetet i Oslo er vi likevel i gang med å planlegge for fireårige bachelorgrader i arabisk, japansk og kinesisk. Det gjør vi fordi vi ser et behov for denne typen kompetanse i samfunnet, blant annet når det gjelder samarbeid om de globale utfordringene klima, miljø, helse og ulikhet», skrev de.

UiB: Bra med anerkjennelse, men...

Dekan Camilla Brautaset ved Det humanistiske fakultet ved Universitetet i Bergen sier at de vurderer å søke om å tilby fireårig bachelor i japansk, kinesisk og arabisk.

— Det er veldig bra at det endelig kommer en anerkjennelse av at enkelte språkfag er ekstra krevende. Problemet er at det ikke følger med finansiering, og dette er språkfag som allerede mener at de er underfinansierte, sier hun.

Brautaset viser til at det har vært god og stabil rekruttering over tid til disse tre språkfagene over tid, og sier at de vil gå i dialog med fagmiljøene, UiB sentralt og Kunnskapsdepartementet om det er mulig å få finansiert en utvidelse til fire år.

— Det er ikke bare institusjonene som trenger å få finansiert en slik utvidelse. Det gjør også studentene, som eventuelt skal gå et år ekstra. Vi vil snakke med studentene og høre hva de mener, sier hun.

Lover ikke særskilt støtte

Khrono har spurt Kunnskapsdepartementet hvordan man skal tolke det som står i brevet til institusjonene om at finansiering må skje som en del av den ordinære budsjettprosessen.

— Dette er ment som en påminnelse om at det ikke har vært lovet særskilt støtte for å gi slike bachelorutdanninger, men at dersom det skulle være behov for støtte kan man gi innspill om dette i forbindelse med budsjettprosessen, opplyser departementet i en epost.

humaniorameldingen

Ingen friske midler til humaniora-satsing

«Vi er ingen språkskole»

Tidligere instituttleder ved Institutt for fremmedspråk ved Universitetet i Bergen gjennom sju år, Åse Johnsen, sier at det er ulike meninger på instituttet om å forlenge bachelorprogrammene i japansk, kinesisk og arabisk til fire år. Noen spør om studentene vil ønske å ta en fireårig bachelor, men selv mener hun det er en god idé.

— Vi har spilt inn flere ganger at disse programmene bør gjøres fireårige. Med fire år vil studentene i disse krevende språkene kunne komme opp på nivå med andre bachelorstudenter. Det er noe ganske annet å studere japansk, for eksempel, der man starter fra null, enn andre språkfag der man har et grunnlag fra før. Det er dessuten egne alfabet og tegnsystemer som gjør det krevende, sier hun.

— Vi skal ikke være en språkskole, vi skal gi en bachelorgrad og da kreves det mer tid i disse fagene, legger hun til.

Bare korte kurs ved NTNU

Det er bare Universitetet i Oslo og Universitetet i Bergen som har hele bachelorgrader i japansk, kinesisk og arabisk.

NTNU tilbyr to dag to emner i japansk, hvert på 7,5 studiepoeng, skriver Universitetsavisa.

Ifølge prodekan for utdanning Kjersti Faldet Listhaug ved Det humanistiske fakultet, tilbød NTNU også kinesisk en kort periode. Emnet gikk fram til 2014 med et begrenset antall studenter.

— Vi valgte å legge emnet ned da studietilbudet ikke kunne forsvares ut fra verken faglig eller økonomisk bærekraft, sier hun.

Selv om NTNU blir berørt av forlengelsen fra tre til fire år, synes fakultetet det er bra at regjeringen følger opp humaniorameldingen.

— Med dette anerkjenner regjeringen at språklæring er en prosess som tar tid, og åpner for at man kan lage studieløp som gir mulighet for økt eksponering for målspråket og mer tid til eksplisitt språklæring, sier Listhaug til avisa.