Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen har presentert hovedpunkter i humaniorameldingen som blir offentliggjort i sin helhet torsdag. Arkivfoto. Foto: Skjalg Bøhmer Vold
Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen har presentert hovedpunkter i humaniorameldingen som blir offentliggjort i sin helhet torsdag. Arkivfoto. Foto: Skjalg Bøhmer Vold

Ingen friske midler til humaniora-satsing

Statsråd Torbjørn Røe Isaksen lover en stor bukett tiltak for å styrke humaniora, men hadde ikke med seg noen trillebår med penger til presentasjonen av tiltakene i humaniora-meldingen.

Publisert   Sist oppdatert

Humaniora skal sterkere inn i Forskningsrådets brede programmer og skal tydeliggjøres sterkere i Langtidsplanen for forskning og høyere utdanning. Små, utsatte fag skal tas bedre vare på, og det skal satses mer på fremmedspråk utenom engelsk.

Dette er noen av tiltakene kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen trekker fram før stortingsmeldingen om humaniora legges fram senere i vår.

— Humaniorafagene er av avgjørende betydning hvis vi skal kunne navigere oss gjennom noen av de endringene vi står overfor som samfunn, da han presenterte de viktigste tiltakene i stortingsmeldingene under et symposium på Universitetet i Oslo onsdag.

Ingen friske penger

Prorektor Ragnhild Hennum ved Universitetet i Oslo fortalte i sin velkomsttale at kunnskapsministeren var forsinket, men at hun ikke trodde det hadde sammenheng med at han slet på en tung trillebår med penger.

Jeg er overrasket over at Isaksen ikke benytter anledningen til å gjøre noe med kritisk tenking inn i andre fag enn de humanistiske også.

Marianne Aasen (Ap)
Stortingsrepresentant

Vi har noen konkrete utfordringer når det gjelder fremmed-språkene, men la meg fastslå at vi ikke står  overfor noen krise. 

Torbjørn Røe Isaksen
Kunnskapsminister (H)

Det kunne Røe Isaksen bekrefte da han var på plass noen minutter etter skjema. Han gjorde det klart at meldingen ikke inneholder store tiltak som utløser friske midler i stort omfang.

— Den må sees i sammenheng med andre meldinger som langtidsplanen, strukturmeldingen og kvalitetsmeldingen. Alle disse inneholder tiltak for å styrke kvaliteten i norsk forskning og høyere utdanning, sa han.

Humaniora bare for humaniora

Stortingsrepresentant for Arbeiderpartiet, Marianne Aasen, er glad for at regjeringen kommer med en egen melding om humaniora. Men hun merker seg dagens budskap fra kunnskapsministeren som at meldingen kun er en melding for de humanistiske fagene. 

— Jeg er overrasket over at Isaksen ikke benytter anledningen til å gjøre noe med kritisk tenking inn i andre fag enn de humanistiske også,  når han har sjansen, sier Aasen og viser til tidligere utspill fra flere om exphil for alle utdanninger. 

— Det er flere grunner til at dette er nødvendig. Med stadig mer oppmerksomhet rundt fakta og alternative fakta, så trenger alle å lære seg kritisk tenking og hvordan vitenskaper er bygd opp, sier Aasen. 

— Et annet poeng er at all undervisning skal være forskningsbasert og da blir kritisk tenking og vitenskapsteori  enda mer nødvendig for alle, sier hun, og legger til:  — Det gjelder ikke bare for studenter på humanistiske fag, men også for de som skal bli lege eller ingeniør. 

Aasen er ikke overrasket over at det ikke kommer friske penger eller lovnader om store og dyre satsinger. 

— Det er ikke vanlig å love store penger i stortingsmeldinger, men det er litt typisk at regjeringen kommer med mye helt på tampen av perioden. Det blir en ny regjering som må følge det opp, gjennomføre det og ikke minst; finne pengene til det. Humaniora burde vært en del av langtidsplanen, noe også utdanningskvalitet burde vært. I stedet kommer begge stortingsmeldingene helt til slutt og vil dermed være noe av det siste det sittende storting vedtar i denne perioden, sier hun.

Aasen merker seg også signalene om at regjeringen vil prioritere enkelte småfag. 

— Dette er jo litt i strid med dagens finansieringsmodell. Det er vel og bra at regjeringen legger opp til en arbeidsdeling mellom de enkelte institusjonene gjennom utviklingsavtaler med institusjonene der også de små fagene skal bli tatt hensyn til, men regjeringen har jo vegret seg mot dette tidligere, sier hun, og mener at denne arbeidsdelingen burde kommet i strukturmeldingen og ikke nå. 

Les også:

Fornøyd Bergens-dekan

Dekan Margareth Hagen ved Universitetet i Bergen var fornøyd med det hun fikk høre i auditoriet på Blindern.

— Det er veldig bra at det stilles så klare krav til at humaniora skal skrives tydelig  inn i Forskningsrådets programmer og Langtidsplanen for forskning og høyere utdanning, sier hun i en kommentar

— Dette er ambisiøst og omfattende. Det er supert at statsråden synliggjør humanioras rolle så tydelig, og også de små fagene og språkfagene. Dette virker konkret og analytisk, men det er mye arbeid som står igjen, sier hun.

Hun setter også pris på at statsråden varslet at et opplegg for å videre innføring av utviklingsavtaler vil bli presentert i statsbudsjettet for 2018. En del av opplegget vil være et rektormøte, der det kan føres en dialog om utsatte fag.

— Det er veldig fint at han kobler inn rektorene på denne måten, sier hun.

Jubel på første rad

På første rad i auditoriet i Sophus Bugges hus satt professor og forskningsleder Arild Engelsen Ruud ved Institutt for kulturstudier og orientalske språk ved Universitetet i Oslo. Han jublet da statsråden fortalte at et av tiltakene i stortingsmeldingen er å innføre fireårig bachelorgrad i spesielt vanskelige fremmedspråk, som for eksempel japansk.

— Dette er noe som har vært etterlyst av universitetene og høyskolene, sa Røe Isaksen.

— Dette er kjempeviktig for oss, sier Engelsen Ruud i en kommentar til Khrono.

— Vi har seks slike vanskelige fremmedspråk ved UiO, og en bachelor på tre år er for kort til at studentene klarer å bruke språket. Dette er vi veldig, veldig glade for, sier han.

De seks språkene er japansk, hindi, arabisk, kinesisk, persisk og tyrkisk.

Glad for framsnakking

Rektor Ole Petter Ottersen ved Universitetet i Oslo er positiv til det han har fått se av humaniorameldingen så langt.

— Kunnskapsministeren forstår og snakker opp humaniora, og det er bra. Nå venter vi på detaljene om hvordan dette skal følges opp, sier han.

Ottersen er spesielt glad for at det går så klart fram av meldingen at Kunnskapsdepartementet ønsker å styrke humanioras plass i  Forskningsrådets programmer, og er også fornøyd med at regjeringen sier at den vil styrke humanioras plass i EUs 9. rammeprogram for forskning og innovasjon fra 2021.

— Dette er også helt i tråd med anbefalingene fra The Guild of Research Intensive Universities, påpeker han.

Savner bare jus

Han er dessuten fornøyd med at utviklingsavtalene som flere universiteter er i ferd med å inngå med Kunnskapsdepartementet skal brukes aktivt for å få til bedre samarbeid innen humaniora og spesielt språkfagene.

— Og så er det flott at meldingen er så klar på at humaniora skal ha en tydelig rolle i langtidsplanen for forskning og høyere utdanning, og at humanioras betydning for å løse de store samfunnsutfordringene våre understrekes, sier han.

Det eneste han savner er et svar på om jus regnes med blant humaniorafagene.

— Hvis ikke, så bør det inn, sier han.

Ser ingen språk-krise

Et av tiltakene Røe Isaksen varslet om er særfinansiering av utsatte studietilbud og fagområder. I utviklingsavtalene kan det inngå at slike små, utsatte fag skal opprettholdes, og dessuten vurderes det å gi enkelte institusjoner nasjonalt ansvar for et fagområde en begrenset periode. En slik ordning finnes i Danmark, kunne statsråden fortelle.

Når det gjelder fremmedspråk utenom engelsk har det vært snakket om krise, men det ville ikke Røe Isaksen være med på.

— Vi har noen konkrete utfordringer når det gjelder fremmedspråkene, men la meg fastslå at vi ikke står  overfor noen krise. Ser vi på skolen, er det samlet sett flere elever som lærer fremmedspråk på ungdomstrinnet enn på mange år, med en gledelig økning for tysk,  sa han.

Likevel er det utfordringer, ifølge kunnskapsministeren, og pekte spesielt på at det er for få som tar fremmedspråk i Finnmark, i forhold til Sør-Norge. Den andre store utfordringen han pekte på er få søkere til bachelorutdanningene i fremmedspråk ved universitetene.

— Det er først og fremst institusjonenes ansvar å gjøre disse studietilbudene attraktive og interessante, sa han, men la til at han er innstilt på å støtte opp om gode tiltak for å bedre rekrutteringen.

Slaattaa etterlyser læremidler

Professor Tore Slaattaa som nå er generalsekretær i Faglig forfatterforening venter på flere signaler om læremidler. 

— Røe Isaksen legger frem sentrale grep i Humaniora-meldingen. Sier i hvert fall NOE om læremidler og forfattere nå, så kanskje har departementet fått med seg kritikken av Stortingsmelding 16, om kultur for kvalitet i undervisning. Der sto det absolutt ingenting om at læremidler og formidling av forskningsresultater bør finnes på norsk, enn si at læremidler har noe med kvalitet i undervisning å gjøre! Vi får vite mer om dette i morgen, når meldingen faktisk kommer, skrev han i en facebookoppdatering rett etter framleggingen onsdag. 

Underutnyttet ressurs

Flere humanister inn i næringslivet er et av målene med meldingen.

— I et næringsliv som preges av globalisering, omstilling og økende kompleksitet kan tallene tyde på at humanistisk kunnskap og kompetanse representerer en underutnyttet ressurs, sa Isaksen.

Han sa også at han forventer at universiteter og høgskoler arbeider systematisk for å vurdere hvordan de humanistiske studieprogrammene samsvarer med behovene i arbeidslivet.

Handler om relevans

På forhånd hadde Kunnskapsdepartementet varslet at meldingen blant annet vil handle om de humanistiske fagenes relevans for samfunnet og arbeidslivet.

Blant annet stilles spørsmålet om hvordan forskere og nyutdannede kandidater i humaniora kan bidra bedre til Norges innsats for å møte store samfunnsutfordringer knyttet til mangfold, flerreligiøsitet, helse, velferd, skole, klima og miljø.

Videre pekes det på at kontakten mellom humaniora og arbeidslivet fortsatt ikke er god nok, og dessuten at forskere innen humanistiske fag ikke har tilstrekkelig gjennomslag på internasjonale konkurransearenaer.

Bretter opp ermene

Rektorene og dekanene ved de humanistiske fakultetene ved universitetene i Oslo og Bergen er klare for oppdraget, men viser i et innlegg i Khrono til at realiteten i dag er at de humanistiske fagene både gir innsikt som har verdi i seg selv, men også gir grunnleggende bidrag til samfunnsutviklingen. Blant annet peker de på at humanistisk kunnskap er viktig innen naturvitenskap og teknologi, og de trekker fram en rekke eksempler på at humanistiske fag har bidratt både innen teknoloigiutvikling, politikkutforming og samfunnsutvikling.

«Vi håper stortingsmeldingen om humaniora vil bidra til å løfte den kollektive bevisstheten om de humanistiske fagenes og forskningens relevans. Det er det behov for både i arbeidslivet og hos våre forskere og studenter», skriver de i innlegget.

Les også: «Vi er forberedt på å brette opp ermene for å gi humaniora et løft»

Har vært på høring

Kunnskapsdepartementet har jobbet med meldingen siden januar 2016 og blant annet gjennomført en høring. Det kom inn en rekke innspill innen fristen, som var 20. mai 2016.

Et av innspillene kom fra Akademiet for yngre forskere, som blant annet tok til orde for å etablere et norsk humanistisk forskningsfyrtårn a la CERN i Norge.

Les også: Foreslår et humanistisk CERN-senter i Norge