Forsterket satsing på vanskelige språk
4-årig bachelor. Vi ønsker å tilby fireårige bachelorgrader i kinesisk, japansk og arabisk, språk som er vanskelige å lære. Men det mangler 3 millioner kroner i året, skriver Bjørn Olav Utvik og Frode Helland ved Universitetet i Oslo.
OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
Svært mange i Norge snakker godt engelsk. En del behersker andre europeiske språk som tysk, fransk eller spansk. Men vi trenger i økende grad bred språklig og kulturell kompetanse innenfor vanskeligere tilgjengelige språk som kinesisk, japansk og arabisk.
Norge trenger kunnskap og innsikt som gjør det mulig å forstå og kommunisere med myndigheter, næringsliv, organisasjoner og folk i Øst-Asia og Midtøsten. Vi må snakke språkene deres.
Bjørn Olav Utvik og Frode Helland
De globale styrkeforholdene er i rask endring. Den fasen der Europa og Vesten var totalt dominerende er over. Japan har lenge vært en av verdens ledende økonomier. Nå er det et tidsspørsmål før Kina går forbi USA og blir størst. Kinas økende innflytelse skaper spenninger i gamle allianser som vokste fram i en annen tid. Samtidig åpner samarbeid med Kina og Japan store muligheter for næringsinteresser også i vårt land.
De arabiske landene har ikke hatt en tilsvarende vekst, men står sentralt i internasjonal oljehandel. Araberne er Europas nærmeste naboer i sør. Alt tyder på at den arabiske våren i 2011 bare var begynnelsen på en lang periode med rystelser og oppstander mot autoritære og korrupte regimer. Denne uroen vil påvirke Europa og Norge også i framtiden, ikke minst ved at mange søker tilflukt her.
Norge trenger kunnskap og innsikt som gjør det mulig å forstå og kommunisere med myndigheter, næringsliv, organisasjoner og folk i Øst-Asia og Midtøsten. Vi må snakke språkene deres.
Fagmiljøene ønsker å tilby fireårige bachelor-grader i studiet av kinesisk, japansk og arabisk. Disse språkene er spesielt vanskelige å lære. Ved Universitetet i Oslo har vi utviklet gode, internasjonalt anerkjente programmer for å lære dem. Studiene er koblet til forskningsmiljøer for Øst-Asia- og Midtøsten-studier som holder internasjonal toppklasse. Alt ligger til rette for å utdanne framtidige eksperter på disse regionene gjennom programmer som er i forkant i Europa. Problemet er dagens begrensning på at bachelor-graden kun skal ta tre år.
I tiden framover trenger det norske samfunnet kandidater som mestrer arabisk, kinesisk eller japansk som arbeidsspråk muntlig som skriftlig, samtidig som de har innsikt i landenes samfunn, historie, politikk og kultur. Dagens studietilbud har høy kvalitet, men tidsrammen gjør det svært utfordrende å bringe studentene fram til et ønsket nivå av integrerte kunnskaper og ferdigheter.
I Stortingsmeldingen om humaniora i Norge fra 2017 åpnet Kunnskapsdepartementet for at norske læresteder kunne tilby fireårige grader i disse språkene. Samme år ble det satt i gang et arbeid ved Universitetet i Oslo for å forberede fireårige programmer. Det ble klargjort overfor departementet hva dette ville kreve av økte ressurser. Programmene ligger klare, det er entusiasme i fagmiljøene og et sterkt ønske om å komme i gang. Men heller ikke i årets statsbudsjett er det satt av penger til dette.
- Les også: Ingen friske penger til humaniorasatsing
Det dreier seg om anslagsvis tre millioner kroner i årlig bevilgning gjennom økte studieplasser til de tre fagene. Det er et marginalt beløp i statsbudsjettet, men vil ha stor betydning for hvordan Norge skaffer seg en viktig kompetanse for en verden i rask endring.
Logg inn med en Google-konto, eller ved å opprette en Commento-konto gjennom å trykke på Login under. (Det kan være behov for å oppdatere siden når man logger inn første gang)
Vi modererer debatten i etterkant og alle innlegg må signeres med fullt navn. Se Khronos debattregler her. God debatt!