Debatt ● Gustav Jørgen Pedersen
Et spørsmål om nettotid?
Rapporten om gjennomføring og frafall blant stipendiater illustrerer behovet for bedre rapportering og statistikk, mener Gustav Jørgen Pedersen.
Denne teksten er et debattinnlegg. Innholdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.
er tidligere instituttleder på Institutt for språk og kultur på UiT Norges arktiske universitet
Som tidligere instituttleder er det lett å sympatisere med stipendiatene Camilla Holm og Hedda Susanne Molland sin frustrasjon over det nylig fremlagte arbeidsnotatet om gjennomføring og frafall i doktorgradsutdanningen. Som de med rette påpeker, fremstår presentasjonen av konklusjonene i notatet som villedende, all den tid fullføring innen avtaletiden er et ganske irrelevant tall når vi diskuterer gjennomføring og frafall i doktorgradsutdanningen. Likevel kommer det klart frem i notatet at det legges til grunn tall fra FS og at konklusjonen derfor er begrenset av kildematerialet. Dette illustrerer behovet for bedre rapportering og statistikk, som notatet også fremhever.
Vi vet lite om årsakene til at de fleste stipendiater bruker mer tid på doktorgradsarbeidet enn den opprinnelige avtaletiden, men det er helt sikkert at hverken avtaletid eller den standardiserte tidsrammen på 6 kalenderår (fra 1. januar i oppstartsåret) som institusjonene nå rapporterer på, er rammene som gjennomføringstiden burde måles opp mot.
Notatet fremhever at det har vært forsøkt tidligere å få institusjonene til å rapportere på «nettotiden» - altså lengden på det faktiske ansattforholdet, inkludert eventuelle forlengelser - men at det ble avsluttet fordi det var vanskelig.
Er det ikke mulig å be institusjonene om å rapportere fire datoer per stipendiat til DBH: ansettelsesdato, opprinnelig sluttdato, siste lønningsdag i stillingskoden, samt disputasdato?
Gustav Jørgen Pedersen
Jeg er selvsagt åpen for at det er noe jeg misforstår, men fra instituttlederperspektivet ser dette ikke så vanskelig ut. Er det ikke mulig å be institusjonene om å rapportere fire datoer per stipendiat til DBH: ansettelsesdato, opprinnelig sluttdato, siste lønningsdag i stillingskoden, samt disputasdato? Ettersom siste lønningsdag forskyves som følge av sykemelding, permisjoner o.l., vil det gi et riktigere bilde av både stipendiatenes og institusjonenes gjennomføringsevne, enn fullføring innen opprinnelig avtaletid og 6-årsrammen.
Om vi aksepterer at det er ulike (gode og legitime) grunner til at noen stipendiater bruker mer tid enn opprinnelig avtalt, så er det viktigste vi trenger å vite hvor mange som fullfører i løpet av tiden de er ansatt som stipendiat - eller i akseptabel tid etter siste lønningsdag.
Siden disputas av ulike årsaker kan ta lang tid å få gjennomført, må vi gå med på at disputas for mange gjennomføres en stund etter siste lønningsdag - la oss sjenerøst si inntil et år? eller seks måneder? - samtidig som dette burde regnes som fullføring innen akseptabel tid.
Statistikk basert på en slik rapportering løser ikke utfordringene mange stipendiater står i, men det gir oss alle en bedre oversikt over hva som faktisk er faktum når vi diskuterer gjennomføring og frafall.
LES VIDERE ETTER ANNONSEN
FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!
