doktorgrader

Kritikk mot rapport om gjennomførte doktorgrader

Flere reagerer på rapport om gjennomføring av doktorgrader og kjenner seg ikke igjen i tallene.

Prorektor utdanning ved Høgskolen i Innlandet, Stine Grønvold mener et er vanskelig å kommentere gjennomføringstallene til HKdir, der frafallet blant deres doktorgradskandidater ble satt til 50 prosent. — Tallene er fra en periode der vi har bygget opp våre programmer
Amanda Schei
Tekst: Amanda Schei
Jørgen Svarstad
Tekst: Jørgen Svarstad
Publisert

— Vi ble universitet først i 2018. Så jeg vet ikke hva slags tall HK-dir har basert seg på. Det må være tall fra tidligere Høgskolen i Telemark, Høgskolen i Buskerud og Høgskolen i Vestfold. Det blir vanskelig å kommentere såpass gamle tall. Vi er opptatt av gjennomstrømming nå og framover, sier Heidi Ormstad, viserektor forskning ved Universitetet i Sørøst-Norge.

Khrono har fått flere reaksjoner på tallene og rapporten fra HK-dir om gjennomstrømming av doktorgradskandidater som vi omtalte nylig.

Bare 15 prosent av doktorgradskandidatene som startet i perioden 2010-2016 fullførte innen utløpet av opprinnelig avtaletid. Andelen som faller fra i løpet av doktorgradsløpet er også relativt høy, viser en ny gjennomgang fra Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse (HK-dir).

Det er til dels stor variasjon mellom utdanningsinstitusjonene. HK-dir tar utgangspunkt i at en kandidat som ikke har disputert innen ti år, regnes som frafalt, og har sett på de 3140 kandidatene som ble tatt opp i 2010 og 2011. Totalt var det 19 prosent, eller hver femte kandidat, som aldri kom i mål og fikk disputert.

Men noen institusjoner skiller seg ut. Ved Nord universitet og Høgskolen i Innlandet har det vært hele 50 prosent frafall i denne perioden. Og ved Universitetet i Sørøst-Norge var frafallsprosenten 49.

I den andre enden av skalaen finner vi Norges Idrettshøgskole, som bare hadde fire prosent frafall.

Har et kontinuerlig fokus

Både ved Høgskolen i Innlandet (HiNN), Nord universitet og Universitetet i Sørøst-Norge (USN) er de skeptiske til selve tallgrunnlaget til HK-dir.

Ved Høgskolen i Innlandet er det for eksempel bare snakk om seks kandidater i den aktuelle undersøkelsen.

— Dette er et lite tallgrunnlag å basere seg på. Det gjør det vanskelig å kommentere dette. Tallene er fra en periode der vi har bygget opp våre programmer, sier prorektor for utdanning, Stine Grønvold til Khrono.

Grønvold trekker fram at de er en ung høgskole, og at også doktorgradsprogrammene er «unge». HiNN ble opprettet i januar 2017 gjennom en sammenslåing av Høgskolen i Hedmark og Høgskolen i Lillehammer.

— Volumet vårt har jo økt de siste årene. Hvis man ser på gjennomføringsprosent innen seks år ligger vi faktisk ganske godt an, og vi gleder oss over at alle våre programmer nå ligger på et stabilt godt nivå. Samtidig skal vi selvfølgelig ikke se oss fornøyde med de tallene fra HK-dir. Men dette er noe vi virkelig har jobbet med og kontinuerlig har fokus på, sier hun.

I 2017 var det ved HiNN 40 prosent av ph.d.-kandidatene som gjennomførte i løpet av seks år, mens det i 2021 var 73,3 prosent. Grønvold opplyser også om at det nå er registrert 152 stipendiater hos dem.

Hun mener det er viktig å være tett på stipendiatene og tilby dem god oppfølging og veiledning.

— Det har vi erfaring med, og vi vet at de setter stor pris på det.

USN går for bredere og færre programmer

Når vi spør Heidi Ormstad, viserektor forskning ved Universitetet i Sørøst-Norge hva de kan gjøre for å forhindre frafall blant doktorgradsstipendiatene, sier hun dette:

Heidi Ormstad, viserektor ved USN

— Vi ser jo relativt bra ut på den andre statistikken — andelen som fullfører innenfor avtalt tid. Men dette er jo også gamle tall. Jeg kan si at vi har hatt et stort fokus på gjennomstrømming.

Ormstad forteller at USN er i ferd med å revidere sin ph.d.-portefølje.

— Vi går for bredere og færre programmer — blant annet for å øke gjennomstrømmingen.

Kjenner ikke igjen tallene

Prorektor for forskning og utvikling ved Nord universitet, Ketil Eiane, skriver i en epost til Khrono at de ikke helt kjenner igjen tallene som HKdir har lagt til grunn for beregningen av frafall av kandidater som startet i 2010 og 2011.

Prorektor for utdanning, Ketil Eiane, ved Nord universitet.

— Så det er nok noe vi må diskutere med HKdir. Så langt vi kan se ble det gjort 45 opptak av ph.d.-studenter ved Nord de to årene og ikke 64 som HKdir har lagt til grunn i sitt arbeidsnotat. Det gir 31 prosent frafall, skriver han.

Det er uansett for mange som faller fra doktorgradsstudiene, slår Eiane fast.

— Det har vi arbeidet systematisk og godt med over tid og vi ser at gjennomføringen blir høyere, og forventer at antallet kandidater som disputerer ved Nord fortsetter å øke framover. Som et resultat av dette arbeidet disputerte en god del kandidater som har vært lenge i programmet i 2021 og det er nok hovedforklaringen på at gjennomføring innen seks år falt så mye for oss i fjor sammenlignet med de to årene før, skriver han.

Jonas Stein: — Mye større bevissthet

Jonas Stein er leder av Akademiet for yngre forskere og førsteamanuensis i statsvitenskap ved UiT Norges arktiske universitet.

Jonas Stein, førsteamanuensis i statsvitenskap og leder av Akademiet for yngre forskere

Han mener det har skjedd en betydelig endring i fokus på gjennomføring av doktorgrad de siste ti årene.

— Hvis du spør folk i sektoren nå kontra for ti år siden, vil de få helt andre svar. Man har en mye større bevissthet på at man bør gjennomføre innen seks år for eksempel. Dette har skjedd ved alle institusjonene, sier han.

— Hva er nøkkelen for å få folk til å gjennomføre doktorgraden, tror du?

— Det er viktig å ha gode forskningsprosjekter når stipendiatene kommer inn. Det må være en bevissthet om at man har tre eller fire år til rådighet. Dessuten må det være tydelig at det er snakk om en forskerutdanning. På noen tiår har vi gått fra en gammeldags holdning til doktorgraden — der folk gjerne avsluttet karrieren sin med å skrive en doktorgrad, til at dette nå er billetten videre i løpet.

— Hvis man tenker på det først og fremst som en forskerutdanning er det kanskje viktig å ikke bli for overlatt til seg selv?

— Nei. Institusjonene må være bevisste på det. Det er også viktig at de rekrutterer gode kandidater, som skjønner hva de går til.

Stein mener at målet ikke bør være å ha null frafall fra ph.d.-programmene.

— Det må være lov å finne ut at dette ikke var den karrieren man hadde sett for seg. Vi kommer nok ikke ned på null. Det er en stor forskjell på det å ta en bachelor og det å ta en master. Og spranget til doktorgraden er enda større. Det må man bare forstå, sier han.

Utdanningsinstitusjonene kan nok bli enda bedre på å motivere unge, flinke folk på masternivå til å se på mulighetene med en doktorgrad, mener Jonas Stein.

— Man kan i større grad vise folk at selv om det er tøft, kan det å ta en doktorgrad være ekstremt fornuftig. Selv om man ikke skulle ende opp med en karriere i akademia, lærer man veldig mye, som er nyttig andre steder, sier han.

— Det er krevende å være stipendiat

Johanne Berge Kalsaas er kommunikasjonsansvarlig i Stipendiatorganisasjonene i Norge (SiN).

Kommunikasjonsansvarlig i Stipendiatorganisasjonen i Norge, Johanne Kalsaas.

Hun mener det er problematisk at tallene fra HK-dir ikke viser om man innenfor tidsperioden det er snakk om har hatt permisjoner eller sykmeldinger.

— Man bruker bruttotall, ikke nettotall. Det fordekker litt av diskusjonen. Vi vet ikke helt hva vi snakker om.

Likevel ser det jo ut som om få fullfører innenfor den avtalte tiden. Det kan komme av flere faktorer, tror Kalsaas.

— Det er krevende å være stipendiat. Mange sliter i perioder med sin psykiske helse. Mange opplever også at de ikke får den veiledningen de har behov for, for å klare å bli ferdige. Mange stipendiater føler at de faller mellom to stoler. De er verken helt student eller helt ansatte, og dette gjenspeiles i støttetilbudet deres, sier hun.

Mange doktorgradskandidater klarer ikke å se for seg at de kommer til å få en videre karriere i akademia, og det kan påvirke motivasjonen, mener Kalsaas.

— Mange tror kanskje at doktorgraden ikke vil bety noe i arbeidslivet. Utdanningsinstitusjonene kan bli bedre på å synliggjøre arbeidslivsrelevansen av en ph.d.

nord universitet høgskolen i innlandet hkdir gjennomføring frafall nyheter doktorgradskandidater ph.d. universitetet i sørøst-norge
LES VIDERE ETTER ANNONSEN

FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!

Download on the App Store Tilgjengelig på Google Play
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • 56 søkere til 15 studieplasser på sykepleie i nord

    Elise Lystad

    Desentralisert sykepleieutdanning i Nord-Troms har rekordmange søkere, skriver Campus Nord-Troms i en pressemelding.

    56 søkere kjemper om 15 plasser på desentralisert sykepleieutdanning som starter i januar/februar 2025. Framtid i Nord har også omtalt saken.

    Campus Nord-Troms er et studiesenter som samarbeider med UiT - Norges arktiske universitet.

    – Vi ser en trend i hele universitets- og høgskolesektoren med økt søkning til fleksible studier. Vi oppfatter at det henger sammen med at flere tar utdanning etter at de har etablert seg eller allerede er i jobb, sier prorektor ved UiT Kathrine Tveiterås.

    Den desentraliserte sykepleieutdanningen på Storslett har opptak annethvert år.

  • Brit Lisa Skjelkvåle fortsetter som direktør for Naturhistorisk museum

    Elise Lystad

    Universitetsstyret ved Universitetet i Oslo (UiO) bestemte i dag at Brit Lisa Skjelkvåle får tilbud om å fortsette som direktør ved Naturhistorisk museum.

    Skjelkvåle har vært direktør ved museet de siste fire årene, og får nå tilbud om nye fire år i en åremålsstilling, skriver Uniforum.

    — Jeg er utrolig stolt og glad over å få fortsette å lede et museum som har en så viktig rolle med å fremme kunnskap om vår levende natur og vår naturhistorie. Jeg gleder meg virkelig til å ta fatt på fire nye år, sier Skjelkvåle i en melding på UiOs nettside.

    — Skjelkvåle er en svært kompetent og samlende leder med en sterk fagprofil for utviklingen av museet. Jeg gleder meg over at Brit Lisa får mulighet til å utfolde flere av sine visjoner i den kommende perioden, sier styreleder ved Naturhistorisk museum, Anne-Marie Engel.

  • Kakefest for nytt Grieg­akademi

    Ragnhild Bjørge

    Dekan Frode Thorsen forsyner seg av ei av to store marsipankaker som det står «Griegakademiet» på.

    Ved Universitetet i Bergen (UiB) var det fest etter at det sundag kveld vart klart at 25 års arbeid har kasta av seg. SV vann fram med kravet om pengar til nytt Griegakademi ved Universitetet i Bergen. Det betyr 10 millionar kroner til nytt musikkbygg i Bergen på 2025-budsjettet.

    Dekanen på Fakultet for kunst, musikk og design Frode Thorsen vart fyrst klar over at budsjettforliket var klart då han såg Dagsrevyen sundag kveld.

    — Då fekk eg ein skikkeleg klump i magen. Eg har opplevd mange vonbrot i denne prosessen, så eg trudde ikkje heilt på det. Så ringde UiB-rektor Margareth Hagen like etter. Ho var heilt i fistel, og hadde problem med å gjera greie for seg – så glad var ho! Og eg hadde problem med å svara, så det var ein veldig sterk augneblink!, fortel Thorsen.

    Frode Thorsen feirar at nytt Griegakademi faktisk får pengar på statsbudsjettet for 2025.
    Alt etter 1946 har vore provisoriske eller halvferdige løysingar for musikkutdanning, seier dekan Frode Thorsen som måndag kunne feira at nytt Griegakademi får pengar på statsbudsjettet for 2025.

    Sundag kveld la UiB-rektor Margareth Hagen ut ei jubelmelding på facebooksida si:

    «Gullet kom til Bergen! Griegakademiet skal bygges!»

    — I dag vil eg takka SV! Me er uendeleg takknemleg for at dei har kjempa for Griegakademiet gjennom tre statsbudsjett og sytt for at me no får bygd nytt på Møllendal, sa ho til Khrono same kvelden.

    Frode Thorsen har arbeidd med nytt Griegakademi i eit kvart hundreår.

    Kakefest for at nytt Griegakademi faktisk får pengar på statsbudsjettet for 2025.
    Gullet kom til Bergen, sa UiB-rektor Margareth Hagen søndag kveld. Måndag var det kakefest.

    — I Bergen hadde me Noregs første spesialbygde lokale for musikkutdanning i perioden 1913 til 1946. Og alt etter 1946 har vore provisoriske eller halvferdige løysingar. Dette konkrete prosjektet starta med eit teoretisk romprogram som vart vedteke av universitetsstyret i 2001. Då hadde eg vore involvert i arbeide med det alt eit par år, så det er faktisk 25 år sidan dette prosjektet starta.

    Måndag stod stemninga i taket då dei feira statsbudsjettet i det noverande Griegakademiet i Bergen.

    — Det er veldig kjekt å sjå at det er mange tidlegare studentar her i dag som har fått dette med seg, og det er veldig mange menneske som har engasjert seg veldig intenst i dette, og som i dag er veldig er letta og som ser fram til at dette vert ein realitet, seier dekanen.

    — Kva betyr denne løyvinga?

    — Det betyr mykje. Me løyser eit gigantisk problem dei neste 2-3 åra. Det betyr eit veldig løft for kulturbyen Bergen og det betyr eit enormt løft for heile fakultetet. Dette handlar ikkje berre for musikkutdanninga, det handlar om ei samling av kunstfaga, kunst, musikk og design. Det betyr mykje for studentane, for dei tilsette og for kulturbyen Bergen.

  • William Hague ny chancellor i Oxford

    Glenn Mangerøy
    Tre portretter i kollasj.
    William Hague er tidligere britisk utenriksminister.

    Lord William Hague ble forrige uke valgt til ny chancellor (kansler) ved universitetet i Oxford, skriver universitetet i en nyhetssak på sine nettsider. Hague vant dermed majoriteten i siste runde av valget hvor tidligere studenter, nåværende og tidligere ansatte kunne stemme, og er den neste i rekken til å være universitetets frontfigur og seremonimester.

    William Hague (63) er tidligere partileder for det konservative partiet i Storbritannia, Toryene. Han tok over lederskapet i partiet som tapte i Labours valgskred i 1997, og ledet det til 2001 da de konservative igjen tapte valget mot Tony Blairs den gang fortsatt populære regjering. Senere har Hague blant annet vært utenriksminister i David Camerons regjering frem til han gikk ut av politikken i 2015. På fritiden driver han med kampsport, og er medlem av den britiske judoforeningen. Hague lærte seg å spille piano da han var 40 år, skriver han i egen biografi.

    William Hague var en av 38 kandidater som stilte til valg i høst. Han var en av tidsskriftet The Spectators forhåndsfavoritter. På forhånd var det knyttet spenning til om en kvinne for forste gang skulle bli valgt til vervet, men Lady Elish Angiolini måtte se seg slått av Hague i siste valgrunde.

    Han studerte selv ved Oxford, en tid som ifølge søknaden «endret livet mitt.» Som kansler gledet han seg til å ta fatt på det seremonielle: «Det ligger i min natur å holde taler, og det er ikke meg imot å bruke universitetskappe», skrev han.

    Lord Hague kan nå se frem til å inneha chancellor-vervet i 10 år.

  • USN inngår samarbeid med Buskerud fylkeskommune

    Elise Lystad

    Sammen skal Universitetet i Sørøst-Norge (USN) og Buskerud fylkeskommune utvikle Buskerudregionen.

    Det vil si at aktørene skal samarbeide om verdiskapning, kompetanseutvikling, forskning, utvikling og innovasjon i regionen. Eksempler på dette er å ta initiativ til et kommunalt forskningssystem for Buskerudregionen, og å utvikle opplæringstilbud.

    — Det er fint at en ung fylkeskommune vil samarbeide med et ungt universitet. Jeg opplever at vi begge gjør nybrottsarbeid og at vi har overlappende satsinger. Vi kommer til å spille på fagmiljøer på hele universitetet og er veldig glade for dette samarbeidet, sier USN-rektor Pia Bing-Jonsson i en pressemelding.

    — Buskerud fylkeskommune og USN er to sentrale aktører i den regionale utviklingen av Buskerud. Med dette samarbeidet kobler fylkeskommunen og USN sine satsingsområder. Et målrettet og forpliktende samarbeid vil gagne hele Buskerudsamfunnet, sier fylkesordfører Tore Opdal Hansen (H).

    Pia Bing-Jonsson, rektor ved Universitetet i Sørøst-Norge og Tore Opdal Hansen, fylkesordfører i Buskerud fylkeskommune signerer avtale om samarbeid.

  • Ingen penger til psykologi ved Universitetet i Stavanger

    Hege Larsen

    Det kommer ingen penger til studieplasser i psykologi ved Universitetet i Stavanger (UiS) i 2025. Det er klart etter budsjettforliket mellom regjeringspartiene og SV søndag kveld.

    For rektor Klaus Mohn ved UiS var det et tungt budskap å få.

    — Dagen derpå. I dag er jeg veldig skuffet, på vegne av dyktige kolleger som har stått på i tre år for å få utdanne psykologer ved UiS. Vi har et gryteklart prosjekt som møter alle krav og forventninger, og som kunne demme opp for psykisk helse og utenforskap. Alt var klappet og klart. Men igjen blir vi sviktet av politikken, sier Mohn på Facebook.

    — Men vi skal reise oss igjen, ikke i dag, ny sjanse om et år, sier han.

    SV hadde midlene til studieplassene inne i sitt alternative statsbudsjett og ifølge stortingsrepresentant Ingrid Fiskaa hadde partiet det med seg helt til siste stund i forhandlingene.

    — SV hadde det på blokka helt til det aller siste møtet i kveld, men det gikk ikke. Vi prøver igjen neste gang, sier hun til Stavanger Aftenblad.

    Også Høyre, FrP, Venstre, KrF og Rødt har studieplasser i psykologi ved UiS i sine alternative statsbudsjetter for 2025.

    To ulike fond har dessuten gitt tilsagn om oppstartsmidler, under forutsetning av at studieplassene blir finansiert.

    Klaus Mohn i Vandrehallen på Stortinget
    Klaus Mohn kaller mandagen dagen derpå og er svært skuffet over at psykologiplasser ved UiS ikke er en del av budsjettforliket.

  • Får 20 millioner til overvåkingsystem

    Joar Hystad

    COAT, som overvåker og varsler klimaendringene i nord, er sikret i budsjettforliket mellom SV og regjeringspartiene.

    Det skriver UiT Norges arktiske universitet i en pressemelding.

    UiT driver COAT sammen med Norsk Polarinstitutt, Meteorologisk institutt og Norsk institutt for naturforskning (NINA).

    I forliket om neste års statsbudsjett får COAT 20 millioner kroner. Systemet består av blant annet værstasjoner, kameraer, mikrofoner og en rekke andre sensorer som overvåker klima- og natur i Øst-Finnmark og på Spitsbergen.

    Budsjettforliket sikrer både næringsliv og forvaltning i nord helt nødvendig informasjon i en akutt og akselererende klima- og naturkrise, sier UiT-rektor Dag Rune Olsen.

    Hvit rype
    Rypa er en av artene COAT overvåker.

  • Jusstudenter i Oslo får flest toppkarakterer

    Elise Lystad

    I snitt får 17 prosent av UiO-studentene karakteren A, mens andelen er lavere i både Bergen og Tromsø, skriver Advokatbladet.

    Ved Universitetet i Bergen (UiB) er det rundt 13 prosent som får A i gjennomsnitt, mens det ved UiT Norges arktiske universitet er 12 prosent.

    Det er i snitt litt over 2 prosent ved Universitetet i Oslo (UiO) som stryker, tilsvarende tall for UiT er 2 prosent og ved UiB litt over 2 prosent. Den vanligste karakteren er C ved alle tre juss-utdanninger. I 2024 er det så langt en tredjedel av jusstudentene som får denne karakteren.

Powered by Labrador CMS