Debatt Maika Marie Godal Dam og Jørgen Valseth

Et opptakssystem overmodent for endring

Norsk studentorganisasjon håper opptaksutvalget presenterer løsninger som fjerner behovet og insentivene til å ta opp igjen fag man allerede har bestått.

Maika Marie Godal Dam er leder og Jørgen Valseth er fFag- og læringsmiljøansvarlig i NSO
Maika Marie Godal Dam er leder og Jørgen Valseth er fFag- og læringsmiljøansvarlig i NSO
Publisert Oppdatert

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Opptaket til høyere utdanning er satt under lupen. NSO håper nå at utvalget som skal vurdere dagens opptakssystem finner løsninger som får bukt med et stadig større karakterjag og kunstig høye karaktersnitt.

1. desember leverer opptaksutvalget sin utredning av opptakssystemet til høyere utdanning, og vi i Norsk studentorganisasjon (NSO) venter i spenning på hvilke endringer de kommer til å foreslå. Det er ingen tvil om at opptakssystemet er overmodent for endring.

Til tross for et sterkt ønske om endring, så er det viktig å anerkjenne de delene ved dagens system som fungerer godt. Det norske opptakssystemet oppfattes som rettferdig og effektivt av både studentene, elevene på videregående, myndighetene og ledere ved utdanningsinstitusjonene, det viser en studie fra NIFU i 2018. Noen av de viktigste grunnene til at det oppfattes rettferdig er det felles karaktergrunnlaget og at systemet er sentralisert og samordnet. Er det noe vi ikke skal endre, så er det nettopp dette.

Følg debatten om opptak til høgere utdanning tirsdag 20. september klokka 1900.

Samtidig er det flere sider ved dagens system som ikke fungerer.

De kunstig høye poenggrensene fører til at man potensielt mister mange godt kvalifiserte søkere. For det vil ikke alltid være slik at de som har høyest karaktersnitt vil være de best kvalifiserte. Det er derfor et behov for å se på hvilke andre faktorer man kan vektlegge i tillegg til karakterer. Vi i NSO har en klar forventning til utvalget om at de ser på mulighetene for å vektlegge faktorer som egnethet, relevant erfaring og motivasjon i tillegg til karakterer.

Høye poenggrenser må ses i sammenheng med tilleggspoengenes rolle i opptakssystemet. For å komme inn på de mest populære studiene, er det i dag ikke nok med et nesten perfekt karaktersnitt, man må også ha flere tilleggspoeng. Med poenggrenser godt over 60 i snitt, vil man tvinges til å sanke tilleggspoeng for tilleggspoengenes skyld, og ikke fordi det gir nødvendig kompetanse eller kvalifikasjoner. Det bør ikke være slik at man heller velger fysikk enn psykologi på videregående, for å sanke tilleggspoeng til å komme inn på psykologistudiet. Det er derfor på tide å vurdere tilleggspoengenes rolle i opptakssystemet.

Det bør ikke være slik at man heller velger fysikk enn psykologi på videregående, for å sanke tilleggspoeng til å komme inn på psykologistudiet.

Maika Marie Godal Dam og Jørgen Valseth

De høye poenggrensene fører til at mange velger å bruke mye tid og ressurser på å ta opp fag som privatist. At noen bruker titusenvis av kroner på å forbedre desimalene på vitnemålet er bortkastet tid og ressurser for både den enkelte og for samfunnet. I stedet for å bruke tid på å skaffe seg nyttig erfaring, bidra med arbeidskraft til samfunnet eller dyrke sine interesser, bruker mange unge mennesker flere av sine beste år på å ta opp igjen fag de allerede har bestått.

Det skal sies at løsningen ikke nødvendigvis er å skrote privatistordningen. Løsningen må ligge i å endre systemet, så færre er avhengig av en slik ordningen. Alle skal kunne få nye sjanser, spesielt om man ikke har fullført videregående opplæring eller trenger påfyll av nye fag, noe ordningen bidrar med i dag. Vi håper derfor utvalget presenterer løsninger som fjerner behovet og insentivene til å ta opp igjen fag man allerede har bestått.

Vi i Norsk studentorganisasjon har med andre ord store forventninger til opptaksutvalget, og håper på en tidlig julegave når de legger frem sin utredning 1. desember.

Powered by Labrador CMS