Debatt ● Maika Marie Godal Dam og Jørgen Valseth

Et opptakssystem overmodent for endring

Norsk studentorganisasjon håper opptaksutvalget presenterer løsninger som fjerner behovet og insentivene til å ta opp igjen fag man allerede har bestått.

Maika Marie Godal Dam er leder og Jørgen Valseth er fFag- og læringsmiljøansvarlig i NSO
Maika Marie Godal Dam
Leder, Norsk Studentorganisasjon Maika Marie Godal Dam
Jørgen Valseth
Fag- og læringsmiljøpolitisk ansvarlig, Norsk Studentorganisasjon Jørgen Valseth
Publisert Sist oppdatert

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Opptaket til høyere utdanning er satt under lupen. NSO håper nå at utvalget som skal vurdere dagens opptakssystem finner løsninger som får bukt med et stadig større karakterjag og kunstig høye karaktersnitt.

1. desember leverer opptaksutvalget sin utredning av opptakssystemet til høyere utdanning, og vi i Norsk studentorganisasjon (NSO) venter i spenning på hvilke endringer de kommer til å foreslå. Det er ingen tvil om at opptakssystemet er overmodent for endring.

Til tross for et sterkt ønske om endring, så er det viktig å anerkjenne de delene ved dagens system som fungerer godt. Det norske opptakssystemet oppfattes som rettferdig og effektivt av både studentene, elevene på videregående, myndighetene og ledere ved utdanningsinstitusjonene, det viser en studie fra NIFU i 2018. Noen av de viktigste grunnene til at det oppfattes rettferdig er det felles karaktergrunnlaget og at systemet er sentralisert og samordnet. Er det noe vi ikke skal endre, så er det nettopp dette.

Følg debatten om opptak til høgere utdanning tirsdag 20. september klokka 1900.

Samtidig er det flere sider ved dagens system som ikke fungerer.

De kunstig høye poenggrensene fører til at man potensielt mister mange godt kvalifiserte søkere. For det vil ikke alltid være slik at de som har høyest karaktersnitt vil være de best kvalifiserte. Det er derfor et behov for å se på hvilke andre faktorer man kan vektlegge i tillegg til karakterer. Vi i NSO har en klar forventning til utvalget om at de ser på mulighetene for å vektlegge faktorer som egnethet, relevant erfaring og motivasjon i tillegg til karakterer.

Høye poenggrenser må ses i sammenheng med tilleggspoengenes rolle i opptakssystemet. For å komme inn på de mest populære studiene, er det i dag ikke nok med et nesten perfekt karaktersnitt, man må også ha flere tilleggspoeng. Med poenggrenser godt over 60 i snitt, vil man tvinges til å sanke tilleggspoeng for tilleggspoengenes skyld, og ikke fordi det gir nødvendig kompetanse eller kvalifikasjoner. Det bør ikke være slik at man heller velger fysikk enn psykologi på videregående, for å sanke tilleggspoeng til å komme inn på psykologistudiet. Det er derfor på tide å vurdere tilleggspoengenes rolle i opptakssystemet.

Det bør ikke være slik at man heller velger fysikk enn psykologi på videregående, for å sanke tilleggspoeng til å komme inn på psykologistudiet.

Maika Marie Godal Dam og Jørgen Valseth

De høye poenggrensene fører til at mange velger å bruke mye tid og ressurser på å ta opp fag som privatist. At noen bruker titusenvis av kroner på å forbedre desimalene på vitnemålet er bortkastet tid og ressurser for både den enkelte og for samfunnet. I stedet for å bruke tid på å skaffe seg nyttig erfaring, bidra med arbeidskraft til samfunnet eller dyrke sine interesser, bruker mange unge mennesker flere av sine beste år på å ta opp igjen fag de allerede har bestått.

Det skal sies at løsningen ikke nødvendigvis er å skrote privatistordningen. Løsningen må ligge i å endre systemet, så færre er avhengig av en slik ordningen. Alle skal kunne få nye sjanser, spesielt om man ikke har fullført videregående opplæring eller trenger påfyll av nye fag, noe ordningen bidrar med i dag. Vi håper derfor utvalget presenterer løsninger som fjerner behovet og insentivene til å ta opp igjen fag man allerede har bestått.

Vi i Norsk studentorganisasjon har med andre ord store forventninger til opptaksutvalget, og håper på en tidlig julegave når de legger frem sin utredning 1. desember.

nso tilleggspoeng maika marie godal dam privatist karakterkrav jørgen valseth debattmøte debatt meninger opptaksutvalget
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • Kunstnernes Hus avslutter samarbeid med KHiO

    Elise Lystad

    Kunstnernes Hus har besluttet å avslutte sin leieavtale med Fondet for kunst- og designstudenter (FKDS), skriver Kunstavisen.

    Fondet har som formål å støtte studenter ved ulike avdelinger ved Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO). Ordningen med Kunstnernes Hus har siden 2014 gitt nyutdannede kunstnere atelierplasser på huset. Årlig har fire atelier blitt tildelt åtte nyutdannede kunstnere fra Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO).

    — Det betyr at FKDS/KHiO må søke etter andre løsninger for å ivareta denne viktige stipendordningen for nyutdannete kunstnere, sier rektor ved KHiO Marianne Skjulhaug til Kunstavisen. Skjulhaug er også styreleder for fondet.

    Kunstnernes Hus har i flere år hatt økonomiske problemer, noe som har påvirket beslutningen om å ikke leie til KHiO lenger. Nå inngår huset istedenfor en avtale med Office for Contemporary Art Norway (OCA).

  • Ny leder i LO Stat

    Elise Lystad

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

    — Det er en stor ære og et stort ansvar forbundet med denne rollen. Det å ivareta lønns- og arbeidsvilkårene til medlemmene våre er det viktigste vi gjør, sier Steen til Khrono.

    Steen ble valgt inn på representantskapsmøtet tirsdag 19. november, ved akklamasjon og uten motkandidater. Hun tar over etter Egil André Aas, som har vært leder i LO Stat i åtte år. Det skriver Altinget.

    — Jeg overtar akkurat når rikslønsmenda kommer med sin kjennelse, så arbeidet med hovedoppgjør i 2026 starter jo nå. Lønnspolitikken til LO Stat ligger fast og det er viktig for oss å ivareta alle medlemmene sine rettigheter, sier Steen.

    LO Stat går gjennom en stor omstilling det neste året, noe som former sakene Steen som leder skal jobbe med. LO Stat skal deles opp, og Spekter går inn i LO.

    — Vi skal overføre forhandlingsansvar fra Spekter til LO Stat, og forberede hvordan LO Stat skal se ut fra 1. januar 2026. I tillegg skal vi gjennomføre mellomoppgjør i både staten og Spekter i 2025 samtidig, sier Steen.

    Hun får med seg Henriette Jevnaker fra Fagforbundet som 1. nestleder, og Tor Egil Vangstad fra Norges offisers- og spesialistforbund som 2. nestleder.

    Steen er tidligere hovedkasserer i Norsk Tjenestemannslag. I tillegg har hun ledet NTL Nav, som med sine rundt 9000 medlemmer er NTL sin største landsforening.

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

  • Jussstudenter i Oslo får flest toppkarakterer

    Elise Lystad

    I snitt får 17 prosent av UiO-studentene karakteren A, mens andelen er lavere i både Bergen og Tromsø, skriver Advokatbladet.

    Ved Universitetet i Bergen (UiB) er det rundt 13 prosent som får A i gjennomsnitt, mens det ved UiT Norges arktiske universitet er 12 prosent.

    Det er i snitt litt over 2 prosent ved Universitetet i Oslo (UiO) som stryker, tilsvarende tall for UiT er 2 prosent og ved UiB litt over 2 prosent. Den vanligste karakteren er C ved alle tre juss-utdanninger. I 2024 er det så langt en tredjedel av jusstudentene som får denne karakteren.

  • Vant pris for beste forskningsartikkel

    Elise Lystad

    UiT-forskeren Kristoffer Wickstrøm har vunnet pris for en forskningsartikkel om kunstig intelligens.

    — En slik anerkjennelse er veldig gøy og et tydelig tegn på at arbeidet vi gjør har høy kvalitet. At artikkelen vår er en del av dette gode selskapet er kjempeflott, spesielt når det er så stor konkurranse fra mange andre sterke bidrag, sier Wickstrøm i en pressemelding.

    Forskningsartikkelen hans publisert i Pattern Recognition Letters i 2022, og det er tidsskriftet som gir Wickstrøm prisen. På to år har artikkelen blitt sitert hundre ganger av forskere i hele verden.

    Wickstrøm er førsteamanuensis i UiT sin maskinlæringsgruppe. Han har utviklet en ny metode for å lære kunstig intelligens å analysere data uten menneskelig hjelp.

    Kristoffer Wickstrøm er forsker ved UiT Norges arktiske universitet.

  • Cupido-samling åpnet ved Universitetet i Agder

    Hege Larsen

    Universitetet i Agder (UiA) har åpnet en av Europas største samlinger av erotisk litteratur på campus i Grimstad. Den kalles Cupido-samlingen og har tilhørt den avdøde redaktøren i Cupido, Terje Gammelsrud.

    UiA fikk samlingen i 2020 og siden tildelingen har UiAs bibliotek jobbet med å katalogisere og gjennomgå innholdet i samlingen, som har fått sitt eget rom i biblioteket, ifølge uia.no.

    Samlingen består blant annet av tegneserier, erotiske noveller og faglitteratur.

    – Dette er en unik samling, både for oss som fagmiljø og for allmennheten. Samlingen består av erotisk litteratur på norsk, dansk, engelsk og fransk, helt fra 1800-tallet av og frem til i dag, sier professor Tor-Ivar Karlsen ved UiA.

    Professor Tor-Ivar Karlsen har vært sentral i å få Cupido-samlingen til UiA.

  • Jazz-student spilte konsert med verdensstjerne

    Elise Lystad

    Den 22 år gamle studenten Tarald Kongshaug var bassist for bandet For You på konsert i november.

    Frontfigur Ed Westwick er verdenskjent for rollen som Chuck Bass i Gossip Girl. Kongshaug sa ja til å spille bass dagen før konserten, og fikk under et døgn på å lære hele repertoaret til bandet. Til vanlig studerer Kongshaug utøvende jazz på jazzlinjen til NTNU i Trondheim.

    — Alle i bandet var utrolig hyggelige, og det var veldig gøy å henge sammen etter konserten. Jeg tar med meg masse erfaring om det å lære meg musikk på en effektiv måte, noe som er utrolig viktig når man lever som utøvende musiker, sier Kongshaug til Adresseavisen.

    Til vanlig er det nordmannen Hans Kristian Nordin som er bassist for bandet, som har spilt inn og produsert mye av musikken sin i Oslo. Derfor har bandet en spesiell tilknytning til Norge.

  • Britisk universitet med gavepakke til nye studenter

    Joar Hystad

    Britiske studenter som velger å ta fatt på et utdanningsløp ved University of Birmingham fra og med høsten 2025, vil få et ekstra stipend på totalt 5000 britiske pund fra universitetet, noe som tilsvarer 70.000 norske kroner etter dagens kurs.

    Times Higher Education (THE) skriver at universitetet innfører ordningen som et resultat av økningen i skolepenger for britiske studenter.

    Fra og med høsten 2025 blir skolepengene ved britiske universiteter oppjustert fra 129.000 til 133.000 norske kroner.

    De 70.000 kronene som nye studenter i Birmingham vil motta skal utbetales over åtte månedlige avdrag i løpet av de to første studieårene, med ytterligere to større utbetalinger det siste året, skriver THE.

    University og Birmingham vil lokke til seg studenter med å utbetale en relativt stor pengesum til nye studenter fra og med høsten 2025.

  • Nytt utdanningstilbud i Lister

    Joar Hystad

    Fra og med høsten 2025 vil det være mulig å ta bachelor i byggingeniør-faget ved Universitetet i Agder (UiA), mens du bor og studerer i Listerregionen, skriver NRK.

    Tilbudet er et resultat av et nytt samarbeid mellom Studiesenteret Lister Kompetanse og Universitetet i Agder i Grimstad.

    Studiet bygges opp som et deltidsstudium som skal gå over fem år.

Powered by Labrador CMS