Et levende studium med aktive studenter

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Denne uken uteksaminerer vi det første kullet som har gjennomført vår nye studiemodell «Oslo 2014» på medisinstudiet i ved Universitetet i Oslo. 84 nye leger er klare for en meningsfull og spennende jobb i det norske helsevesenet. De har fullført et studium etter europeisk standard med 5500 timer fastlagt undervisning over seks år fordelt på forelesninger, seminarer, gruppeundervisning, kurs og klinisk undervisning.

Nå, etter første gjennomkjøring, er det på tide å gjøre opp status og se om vi har lyktes med «Oslo 2014». I følge leder av Medisinsk studentutvalg (MSU) Oline Marie Sæthers kronikk i Khrono 10. juni, har vi ikke det.

kronikk: Oline marie sæther

200 år gammelt medisinstudium – like gamle undervisningsmetoder?

Sæther beskriver en uhensiktsmessig opphopning av forelesninger, seminarer som feilaktig blir til forelesninger, samt undervisere som ikke har koordinert sin undervisning med hverandre. Hun påstår at universitetssystemets fokus på forskning fremfor undervisning er en hovedårsak til disse utfordringene.

For å si det med én gang: Ingen av disse utfordringene er ukjente for oss som leder Det medisinske fakultet. Da vi overtok ledelsen for halvannet år siden, var en av våre første beskjeder til medisinstudentene at vi sammen skulle evaluere «Oslo 2014» og gjøre nødvendige endringer. Evalueringen ble igangsatt i slutten av 2019, og planen var at vi denne våren skulle begynne arbeidet med endringene.

Vi vet alle hva som ble vår hovedoppgave denne våren. I stedet for å starte et systematisk arbeid med å gjennomgå studieplanen, måtte vi i løpet av en uke omstille fakultetet til nye, digitale undervisningsformer. Dette har vært krevende, men samtidig kanskje også den beste oppladningen vi kunne få til et senere arbeid med studieplanen: Når undervisningen må ta en ny form, skaper det også erfaringer og refleksjon som kan tas med videre inn i «den nye normalen» - og tilpasse den nå seks år unge studieplanen til nye krav. Samtidig viste vårens dugnad utvilsomt at våre vitenskapelig ansatte har et stort engasjement og føler en stor forpliktelse overfor undervisningen.

Det er ikke riktig at legene som uteksamineres denne uken har gjennomgått et studium som er preget av 200 år gamle undervisningsmetoder. I nåværende studieplan er det i gjennomsnitt åtte forelesninger per uke. Hvordan kan Sæther da oppleve 2-3 dager i uken tettpakket med forelesninger? En forklaring kan være studiets kompleksitet. I den kliniske delen av studiet har vi hvert semester 122 grupper som samlet skal gjennomføre 2370 kliniske gruppeaktiviteter fordelt på fem ulike sykehus.

Denne gruppeundervisningen er bærebjelken i den kliniske undervisningen. De mange gruppene må spres utover ukedagene for at alle skal få sin undervisning, og det betyr at det er vanskelig å samle alle studentene til fellesundervisning hver dag. Vi har derfor valgt å konsentrere forelesningene til enkelte dager og uker. Vi er enige i at slike lange dager med forelesninger kan være krevende. Sammen med studentene kan vi trolig finne bedre løsninger for noe av denne undervisningen.

Vi vet at forelesningen ikke er den beste undervisningsformen, men den kan være hensiktsmessig når mange studenter skal gjennom de samme temaene. Det er da viktig at studentene inviteres til å delta aktivt med spørsmål og kommentarer. En gruppe medisinstudenter tok i 2016 initiativ til en fortløpende evaluering av forelesningene. I en artikkel i Tidsskrift for den norske legeforening i 2019 presenterte de evalueringen av 445 forelesninger. Forelesingene ble generelt vurdert som gode, men det var også klare forbedringspunkter. Blant annet var det kun 69% av foreleserne som aktiviserte studentene under forelesningen. Foreleserne opplevde det som positivt å få tilbakemeldingene, og flere gjorde endringer på bakgrunn av disse.

Vi deler MSU-lederens bekymring over at studentaktiviserende undervisning som seminarer og klinikker ikke i tilstrekkelig grad medfører studentaktivitet. Vi i studieledelsen må ta ansvar for at dette følges. Bedre koordinering mellom foreleserne er også et av våre mål. Sæther viser til at studentene kan møte mange forelesere på en dag. En årsak er at medisin er et praktisk fag, og mange av foreleserne jobber også aktivt som leger. Med mange forelesere kan koordineringen bli utfordrende. Vi setter pris på å få tilbakemelding når dette ikke har fungert. EKG-undervisningen som Sæther henviser til, er et eksempel på det. Etter tilbakemelding fra studentene er denne undervisningen allerede revidert og kommer i nytt format til høsten.

Vi setter stor pris på at studentene vil medvirke til å forme studiet. Spesielt synes vi det er verdifullt at studentene selv definerer det de vil engasjere seg i. Sæther var en av flere studenter som i 2019 var med på å utforme søknaden som førte til at Det medisinske fakultet nå har fått et senter for fremragende utdanning: Senter for bærekraftig helseutdanning (SHE). Fremtidens helsepersonell må tenke og handle bærekraftig, og dette krever utvikling av nye pedagogiske modeller, undervisningsmetoder og verktøy.

I SHE skal studenter og undervisere utvikle dette sammen. Senteret startet opp 1. juni, og det første vi har gjort er å utlyse studentstipender knyttet til bærekraftsutfordringer som er relevante for utdanningene ved fakultetet. Vi ønsker oss resultater i ulike former - fra podcast og e-læringsprogram, til seminarer og kronikker. Senteret skal også sette fokus på underviserne og blant annet utvikle Norges første masterprogram i helsefaglig utdanning

Senter for bærekraftig helseutdanning er fakultetets store utdanningssatsing i 10 år fremover. Samtidig skal evaluering og forbedring av våre studieprogrammer foregå fortløpende, i tett samarbeid med studentene. MSU-lederens råd om å kutte ned på og koordinere forelesningene tar vi selvsagt med oss inn i dette arbeidet.

Når det gjelder å øke statusen for undervisning blant universitetsansatte, vil vi påpeke at UiOs nåværende rektorat har engasjert seg sterkt for å fremheve undervisning i akademia. Nasjonalt er det også flere satsninger - blant annet sentrene for fremragende utdanning og ordningen med meritterte undervisere. Fra vårt fakultets side skal vi som dekanat gjøre vårt beste for å følge opp disse satsningene.