Debatt ● Per Eilif Thorvaldsen

Er studentene blitt en salderingspost?

Å spare på utdanning er kanskje ikke veien å gå når kunnskapssamfunnet skal bygges? spør Per Eilif Thorvaldsen.

Bilde av studenter i forelesningssal
Kvaliteten ofres på kvantitetens alter, mener artikkelforfatteren.
Publisert

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Det er med tungsinn jeg hiver meg inn på Oslotoget i siste liten og lar tankene fly. Jeg erindrer våren 1979 hvor jeg satt i et fullstappet auditorium og skulle lære meg fysikk ved Universitet i Oslo. Sidemannen satt med svart sprittusj og strøk over etter hvert som han leste. Jeg var nok en smule mer tungnem og måtte gå canossagang frem til foreleser i pausen for å spørre om uforståelige ting. Problemet var at jeg aldri nådde frem til ham før pausen var over. Dette er hva vi i dag ville kalt en ekstremt dårlig læringsarena.

LES VIDERE ETTER ANNONSEN

FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!

Download on the App Store Tilgjengelig på Google Play

Det var den gang. Hva nå? Vel, da jeg begynte på Høgskulen i Bergen i 2011 etter tretti år i industrien, var mye det samme, men heldigvis var det små klasser hvor studenter og lærere kunne bli kjent med hverandre og hjelpe hverandre. Jeg kjørte på med forelesninger slik som jeg hadde selv vært utsatt for. Forelesningene var strålende de, men resultatene uteble.

Ved en tilfeldighet leste jeg i 2012 Ludvig Holbergs Moralske Tanker. Et kapittel i den boken, har den feiende flotte tittelen «Professorer skal ikke dosere, men besvare spørsmål». Innholdet stod i stil med tittelen, og jeg gikk over til en undervisningsform med litt forelesning og resten drevet frem av studentenes spørsmål og oppgaveregninger. Undervisningen ble kjekkere for alle parter og ikke minst læring og resultater ble vesentlig bedre. Det som Holberg beskrev i 1744, er det vi i dag kaller omvendt klasserom. Omvendt klasserom er den nåværende gullstandard for fremragende undervisning.

Hvorfor sitter jeg så her mellom Bergen og Voss litt smådeppet? Vel, all endring i høyere utdanning kommer med østavinden. Nå er den iskald. Ytre krefter og Forsknings- og høyere utdanningsminister Borten Moe, sørger for at det nå må spares over en lav sko. Budsjetter kuttes og studentenes undervisningstilbud forsemres. Små klasser med omvendt undervisning byttes ut av økonomiske årsaker med gammeldagse storforelesninger som sågar foregår virtuelt til en rekke steder samtidig på Vestlandet for å kutte kostnader. Kvaliteten ofres på kvantitetens alter. Studentene er blitt en salderingspost. Å spare på utdanning, er kanskje ikke veien å gå når kunnskapssamfunnet skal bygges?

Hei, sier en jente som setter seg ved siden av meg. Jeg fortsetter med sudokuen, men blir nysgjerrig når hun begynner å løse oppgaver i fysikk. «Prøver du deg på Atwood-maskinen?». Hun ser på meg med undring og jeg forteller at jeg nettopp har skrevet en lærebok i fysikk som deles ut gratis til alle. Resten av turen til Oslo blir en fest både for henne og meg. Hun viser meg oppgaver hun ikke har klart. Med dialog i Holbergs ånd løser vi den ene oppgaven etter den andre. Riktignok klarer vi ikke alle, men det er morsomt å prøve og feile sammen. Latteren sitter løst. Dialogbasert læring er best. I det vi kommer til Oslo, ber hun om å få tilsendt min bok til henne og hennes studiekamerater på NMBU. Jeg tar meg i å nynne oppover Karl Johan.

Powered by Labrador CMS