Debatt ● Henriksen, Nielsen, Pettersen, Refstie, Rørtveit, Smeplass og Tjora
Er NTNU rustet til å fremme uavhengig kritisk tenkning i fremtidens universitet?
Hva blir til slutt igjen av universitetets samfunnsoppdrag, når akademisk frihet og kritisk tenkning får trangere kår?
Denne teksten er et debattinnlegg. Innholdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.
Universitetenes rolle som bastioner for kritisk tenkning, kunnskapsutvikling og samfunnskritikk er under press. Med strammere budsjetter og en styringsform som i økende grad lar seg inspirere av markedskrefter og effektiviseringsprinsipper, utfordres universitetets grunnleggende oppdrag. Vi ser tegnene: forskningen må lønne seg økonomisk, utdanningen må styres i retning arbeidslivsrelevans og den såkalte akademiske friheten virker i det store og det hele stadig mer betinget av politikkens og markedets interesser.
Når utdanning og forskning i økende grad styres ovenfra, blir rommet for kritisk tenkning, faglig frihet og nyskapende forskning snevrere. Flere akademikere og studenter har uttrykt bekymring over universitetets utvikling mot det bedriftsnære og nyttedrevne.
Vi kan ikke skape og drive uavhengig tenkning eller være en uavhengig stemme i samfunnsutviklingen, dersom kun kompetanse som synes nyttig i dagens norske arbeidsmarked skal prioriteres. I en tid hvor universitetene tilsynelatende tilpasser seg kortsiktige krav og kommersielle interesser, blir det avgjørende at vi spør oss: Hva skal et universitet være? Og like viktig – hva skal det ikke være?
NTNU utformer sin strategi for det neste tiåret og har derfor muligheten til å vise vei. Vil NTNU utfordre status quo og posisjonere seg som et universitet som står fast på kritiske, samfunnsbyggende verdier? Eller kan vi forvente mer av det samme – en videreføring av kursen som allerede har ført til dagens utfordringer hvor universitetet tar sjumilssteg bort fra egen rolle som fritt universitet?
ProtestPub og New University Norway har siden starten arbeidet for å få nettopp disse spørsmålene på bordet. Vi ønsker å se en NTNU-strategi som prioriterer akademisk frihet, styrker universitetet som arena for aktivisme og skaper et miljø hvor kritisk tenkning og handling får utfordre kommersielle bånd.
Vi ser det ironiske i å kalle det radikalt at NTNU kan komme til å ta sin plass som et universitet med en kritisk samfunnsstemme og faglig frihet som fundament. Dette er en sjanse for ansatte, studenter og ledere til å tenke nytt om hvordan vi skal definere formålet med universitetet, og legge grunnlaget for en fornyet forståelse av hvordan forskning og utdanning kan være med på å styrke samfunnet på veien videre.
Så hva vil vi se i et framtidsrettet universitet?
For det første bør universitetene i større grad fremme uavhengig, kritisk forskning som kan utfordre og ikke kun tjene de politiske eller økonomiske maktstrukturene. Universitetsforskning og utdanning bør gis mulighet og rom til langsiktig kunnskapsutvikling, med respekt for den tiden det tar å bygge opp integritet og kvalitet.
Et fremtidsrettet universitet krever gode rammevilkår for langsiktig arbeid og utvikling av kompetanse på fagmiljøenes egne premisser. Uten dette kan vi havne i samme situasjon som ellers i verden, hvor innbyggere i økende grad begynner å stille spørsmål ved om de kan stole på vitenskap og kunnskapen som forfektes av universitetets ansatte.
Det å tilby noe annet enn «nytte» må ikke bli ansett som ineffektivitet, men snarere som universitetets kjernestyrke.
For det andre må universitetene sikre et trygt rom for aktivisme og akademisk debatt, der studentene oppfordres til å engasjere seg i samfunnsaktuelle spørsmål og inspireres til å bli aktive samfunnsborgere som kan stille viktige, kritiske spørsmål til samfunnsutviklingen. Dette innebærer å bygge strukturer som motvirker instrumentalisme og kommersialisering: Det å tilby noe annet enn «nytte» må ikke bli ansett som ineffektivitet, men snarere som universitetets kjernestyrke. En styrke som ligger i å ha faglig bredde nok til å kunne svare på samfunnsutfordringer som enda ikke har oppstått.
Her kan fagmiljøene ved universitetet også være en viktig stemme i offentligheten for å sikre en saklig og faglig diskusjon i en tid hvor det sås tvil om vitenskap, forskning og sannhet.
Uenighet er avgjørende for konstruktive diskusjoner, og protest og konflikt danner fundamentet for et sunt demokrati. Dette synes noen ganger å være glemt i ledelsesperspektiv der idealet kan virke å ha kontrollerte diskusjoner og dempet konflikt i inviterte rom. Initiativer som ProtestPub har i perioder vist kraften i en aktiv grasrotbevegelse.
Vi mener at den nye NTNU-strategien må åpne for reelle, grasrotstyrte initiativ, der både ansatte og studenters perspektiver og erfaringer får en større plass i utformingen av universitetspolitikken.
Vi ønsker å bygge et universitetsfellesskap som rommer ulike og motstridende perspektiver, og som er uavhengig, samfunnsengasjert og fryktløst. Summen av dette vil skape et universitet som tåler å stå i motvind og som tør å sette samfunnsverdier over kortsiktig gevinst.
Den 12. november inviterer vi derfor sammen med Forskerforbundet til et ProtestPub-folkemøte på Dokkhuset for å diskutere universitetets fremtid. Arrangementet er tenkt som en blanding av appeller, aktiviteter, verksteder og kunstneriske innslag. Vi står for en trygg. men rampete ramme, godt humør og tilgang på meningsfeller som kan være både enig og uenig med deg. Det blir gratis konsert med Future Nostalgia, enkel servering, åpen bar og høyt under taket. Ta gjerne kontakt hvis du vil bidra med noe.
Dette tiåret har på godt og vondt potensial til å bli det mest transformative i både verdens og NTNUs historie. La oss kreve at det blir til samfunnets beste ved at NTNU tar den radikale rollen universiteter er ment å ha. I ekte Halloween-ånd gjenoppstår derfor ProtestPub – og vi vil at flere blir med oss.
