Lærerutdanning

Borten Moe ble grillet om lærerutdanning: — Hva er statsrådens konkrete plan?

— Hvis vi ikke klarer å snu dette de neste årene, er det et ganske mørkt bilde som tegner seg, sa statsråd Ola Borten Moe (Sp) fra Stortingets talerstol.

Forsknings- og høyere utdanningsminister Ola Borten Moe (Sp) i den muntlige spørretimen i Stortinget
Jørgen Svarstad
Tekst: Jørgen Svarstad
Publisert

Søkertallene til lærerutdanningene var tema da forsknings- og høyere utdanningsministeren ble grillet under Stortingets muntlige spørretime onsdag. I år har søkertallene til utdanningene sunket med nesten 22 prosent.

Høyres Margret Hagerup ville blant annet vite hva Ola Borten Moe mente var årsaken til dette. Statsråden svarte at han tror det skyldes mange ting, og nevnte at dette er en trend man ser i flere land og at søkertallene har gått ned i fire år, også i Høyres regjeringstid.

— Det er grunnen til at jeg har invitert til en ganske bred diskusjon, med alle som er interessert, for å se på hva vi kan gjøre for å få opp interessen og attraktiviteten for læreryrket vårt. Jeg tror det er en kombinasjon av hvordan lærerutdanningen er satt sammen og hvordan læreryrket framstår, sa statsråden.

— Regjeringen har så langt kun fokusert på å reversere tiltakene vi innførte og snakke ned det arbeidet som er gjort i skolen, hevdet Margret Hagerup.

Hun viste blant annet til at regjeringen delvis har fjernet kravet om karakteren fire i matematikk for å komme inn på lærerutdanningen. Ordningen med lærerspesialister – en lærerstilling med høyere lønn og mer ansvar enn kollegene – avvikles.

Høyres Margret Hagerup stiller spørsmål til Ola Borten Moe

— Lærermasteren er veldig spesialisert og lite fleksibel

Hun nevnte også at Høyre innførte masterutdanning for lærere.

— Mener statsråden at det å senke kravene for å komme inn på lærerstudiet og fjerne karriereveier for lærerne vil gi flere søkere, spurte Høyre-politikeren.

— Jeg tror kanskje en av utfordringene med den integrerte masteren, som Høyre fikk på plass, er at den fremstår veldig spesialisert og veldig lite fleksibel. Det er et dramatisk valg når du er 19 år, ferdig med videregående og skal gjøre et utdanningsvalg for resten av livet, sa Borten Moe.

— Jeg tror vi har en felles utfordring i å gjøre lærerutdanningene våre noe mer fleksible, fortsatte han.

Statsråden viste til at regjeringen nylig sendte et forslag på høring om at man skal kunne få integrert fag man har tatt tidligere, i lærerutdanningen.

Kranglet om firerkrav i matte

Han forsikret at han ikke vil fjerne mastergraden.

— Men jeg ønsker en diskusjon om hvordan man kan tilpasse den bedre. Og ikke minst hvordan vi kan gjøre praksisløpet i lærerutdanningene bedre. For vi har fått mange tilbakemeldinger på at praksisløpet fungerer dårlig, sa Borten Moe.

Han kommenterte også oppmykingen av firerkravet i matematikk.

— Det har gjort at vi har fått flere kvalifiserte søkere. Hvis vi ikke hadde endret det kravet, ville søkertallene sannsynligvis vært enda dårligere enn de er i dag.

Margret Hagerup svarte at det var flere fullførte lærerutdanningene da det var firerkrav.

— Er det viktigst at flere begynner på studiet eller at flere fullfører og faktisk kommer ut i klasserommet, spurte hun.

— Du får en god lønn

Hagerup sa at hun registrerte at Borten Moe ikke kom med noe konkret om hvordan man kan gjøre læreryrket mer attraktivt.

— Læreryrket er et godt yrke, det er et attraktivt yrke. Når du går ut som lektor får du en god lønn, du styrer i stor grad din egen arbeidstid og det er stor grad av fleksibilitet. Da mener jeg vi har et felles ansvar, både politikere, myndigheter og Utdanningsforbundet.

Videre spurte hun:

— Hva er statsrådens konkrete plan for å snu den negative trenden som nå er i søkertallene?

Borten Moe svarte at han ikke er sikker på om Utdanningsforbundet og de andre lærerorganisasjonene deler oppfatningen av at læreryrket har god lønn og er fleksibelt.

— Og så er det ikke, slik Høyre legger til grunn, at det bare er noen strenge krav som skal til, og så kommer det da til ordne seg av seg selv og du øker attraktiviteten. Det er en veldig enkel problemstilling på et uhyre komplekst problem, sa Borten Moe.

— Klarer vi å snu dette?

I et oppfølgingsspørsmål spurte Venstres Guri Melby om statsråden burde hatt en større kriseforståelse i fjor. Da gikk også søkertallene ned. Borten Moe svarte at søkertallene gikk betydelig mye mer ned i år.

— Det er ikke et mål i seg selv at du skal ha en enorm oversøkning. Det som er målet, er at man klarer å fylle opp plassene, fyller behovet med motiverte og kvalifiserte studenter. Det klarte vi i stort i fjor. Det er jeg er veldig spent på om vi klarer i år, og det er selvsagt derfor ordbruken har endret seg, sa Borten Moe.

— Så er det ekstra grunn til både ettertanke og refleksjon når man ser at trenden fortsetter for fjerde år på rad. Så kan man spørre seg: Klarer vi nå å snu dette? Hvis vi ikke klarer dette i løpet av de neste årene, er det et ganske mørkt bilde som tegner seg knyttet til framtidig rekruttering, og det må vi ta på stort alvor.

— Nå setter vi oss ned og ser hva vi kan gjøre både på kort og på lang sikt. På kort sikt så dreier det seg om å fylle opp plassene til høsten med kvalifiserte og motiverte studenter. Og på lengre sikt så dreier det seg om å sikre et godt fundament for at vi klarer å rekruttere de lærene vi trenger over hele landet for at vi fortsatt skal ha en god skole overalt, sa Ola Borten Moe.

nyheter margret hagerup stortinget borten moe lærerutdanning
LES VIDERE ETTER ANNONSEN

FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!

Download on the App Store Tilgjengelig på Google Play
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • Statsminister­støtte til norsk-britisk universitets­partnerskap

    Elise Lystad

    Både Jonas Gahr Støre og britisk statsminister Keir Starmer er positive til europeisk universitetssamarbeid. Det kom fram på et besøk i Bergen mandag 16. desember.

    Universitetspartnerskapet «North Sea University Partnership» består av britiske og norske universitet som skal styrke samarbeid på utdanning og forskning. Fra norsk side er dette Universitetet i Bergen (UiB), Universitetet i Oslo (UiO), NTNU og UiT Norges arktiske universitet.

    — Dette er nok et eksempel på det sterke vennskapet mellom de to landene, sa de to statsministrene ifølge UiB sine nettsider. UiB skal koordinere og lede satsingen sammen med Durham University.

    Fokuset for samarbeidet, som ble lansert for et par uker siden, skal være Nordsjøen og kulturarv. De britiske partnerne er Durham University, University of Leeds, University of York og Newcastle University.

    — Norge og Storbritannia har gode samarbeid innen en rekke områder, og det nye initiativet skal styrke bånd og skape et godt miljø for utdannings- og forskningssamarbeid mellom landene. Jeg er glad for at de to statsministrene i sine samtaler ønsket North Sea University Partnership velkommen, sier UiB-rektor Margareth Hagen.

  • Nokut godkjenner kvalitetsarbeid

    Elise Lystad

    Kriminalomsorgens høgskole og utdanningssenter (Krus) får godkjent sitt kvalitetsarbeid på første forsøk.

    Nokut har vurdert det systematiske kvalitetsarbeidet ved Krus som tilfredsstillende, skriver de i en pressemelding.

    — Denne godkjenningen bekrefter at Krus har robuste systemer for kvalitetssikring og utvikling, og jeg synes det er stas at sakkyndig komite konkluderer med at vi samlet sett er et sjeldent godt eksempel på god kvalitetskultur, sier Vanja Lundgren Sørli, instituttleder ved Krus, i pressemeldingen.

    Den sakkyndige komiteen «er ikke i tvil om at det systematiske kvalitetsarbeidet ved høgskolen oppfyller alle formelle krav», står det i rapporten. Krus oppfyller dermed alle krav i universitets- og høgskoleloven, studiekvalitetsforskriften og studietilsynsforskriften.

  • Studenter skal delta i verdens første VM i akademisk e-sport

    Elise Lystad

    Universitetet i Agder (UiA) sender ti studenter til Hawaii for å delta i det første verdensmesterskapet i denne sporten noensinne.

    De ti studentene kommer fra bachelorgraden i akademisk e-sport ved UiA.

    — Turneringen baner vei for å tenke på e-sport i utdanning på nye måter. Her skaper vi noe sammen som aldri før har vært gjennomført internasjonalt, sier Rune Andersen, som er studieprogramleder for studentene, på nettsiden til UiA.

    E-sport er turnering i videospill, men her er det altså en akademisk vri. Studentene skal i tillegg til å konkurrere i League of Legends, Valorant og Rocket League, også løse akademiske oppgaver. Eksempler på dette er programmering, caseløsing og diskusjon om viktige tema innenfor e-sport.

    Poengene i konkurransen vektes 60 prosent til akademiske oppgaver og 40 prosent til e-sport. Andersen er initiativtaker for hele turneringen, og har designet opplegget for verdensmesterskapet sammen med e-sportsmiljøet på UiA.

  • Gigantoverskudd for Oxford og Cambridge universiteter

    Joar Hystad

    Universitetet i Oxford og Universitetet i Cambridge rapporterer begge om betydelige overskudd i 2023.

    Times Higher Education (THE) skriver at det samlet sett dreier seg om 1,7 milliarder pund — rundt 24 milliarder kroner omregnet til norsk valuta.

    Blant de to prestisjeuniversitetene er det Oxford som står for den største delen av det samlede overskuddet, med litt over en milliard pund.

  • Ny rektor ved København universitet

    Elise Lystad

    Prorektor for forskning ved København universitet, David Dreyer Lassen, rykker opp til rektor ved samme universitet til neste år.

    Lassen har vært prorektor siden 2021, og er professor i økonomi. Han tiltrer 1. mars 2025, skriver danske Uniavisen. Perioden hans er på fem år, fram til 28. februar 2030, og den kan forlenges ytterligere tre år etter det.

    — København universitet skal være et ledende universitet. Det krever at vi hele tiden arbeider med å sikre best mulig betingelser for å prøve ut og å utforske ideer innenfor alle fagfelt, sier Lassen.

  • 317 millioner til energiforskning i næringslivet

    Elise Lystad

    32 nye innovasjonsprosjekter innen miljøvennlig energi og petroleum får finansiering, skriver Forskningsrådet i en pressemelding.

    Prosjektene forsker blant annet på havvind, hydrogen, energibruk i bygg og energi, batterier, vannkraft og solenergi.

    — Vi er i en tid med en omfattende omlegging av energisystemet. Dette må skje i et tempo vi ikke har sett før. Her har næringslivet en nøkkelrolle. Disse prosjektene vil kunne bidra til noen av de nye energiteknologiene vi trenger, sier administrerende direktør i Forskningsrådet Mari Sundli Tveit i pressemeldingen.

    — En helhetlig satsing på energiforskning er avgjørende for å styrke Norges økonomi, miljø og sikkerhet. Det legger også grunnlaget for en bærekraftig og innovativ energifremtid med positive ringvirkninger for nasjonal verdiskaping, sier energiminister Terje Aasland.

    190 millioner kroner går til 22 nye prosjekter innen miljøvennlig energi og 127 millioner fordeles på ti prosjekter innen petroleum. 35 millioner går til tre prosjekter innen vindkraft, og 37 millioner til tre prosjekter for redusert energibruk i bygg.

  • UiO-fakultet skal kutte rundt 20 årsverk

    Elise Lystad

    Det odontologiske fakultetet ved Universitetet i Oslo (UiO) skjermer vitenskapelige stillinger, men må kutte i administrasjon og ingeniørstab.

    En prosjektgruppe la fram en rapport på fakultetets styremøte 10. desember der de foreslo hvor stillingskutt kan være aktuelt, melder Uniforum.

    Det er snakk om 3 årsverk i fakultetsadministrasjonen, 6—7 årsverk i ingeniørstaben ved Institutt for oral biologi, og rundt 10 årsverk ved Institutt for klinisk odontologi.

    Nedbemanningen skal gjennomføres innen utgangen av 2027 og gjøres i takt med naturlig avgang.

    Det odontologiske fakultetet har de siste årene hatt økonomiske vansker. Blant annet varslet de i 2020 et underskudd på 50 millioner. UiO har vurdert å slå sammen fakultetet med Det medisinske fakultetet, men konkludert i to runder med å la være.

  • Delte ut samfunns- og arbeids­livs­pris

    Eva Tønnessen

    På årets siste styremøte på Universitetet i Sørøst-Norge ble den første samfunns- og arbeidslivsprisen med tilhørende 100.000 kroner til faglig aktivitet delt ut.

    Prisen gikk til førsteamanuensis i beredskapsledelse og krisehåndtering, Jarle Løwe Sørensen. Hovedbegrunnelsen er at han bygger broer mellom utdanning, forskning og arbeidsliv.

    Sørensen var til stede på styremøtet med en helt annen begrunnelse, og ble både glad og overrasket da han mottok prisen. Han leder Senter for sikkerhet, krisehåndtering og beredskapsledelse.

    — Dette var veldig overraskende og en veldig stor inspirasjon i det videre arbeidet. Det er hyggelig å bli anerkjent for den jobben man gjør. Jeg brenner for samspillet med studenter, næringsliv og offentlige etater og at forskningen vi driver med skal ha praktisk nytteverdi, sa han.

    Prisen på 100.000 kroner kan brukes til faglig utvikling og blir formelt tildelt under doktorkreeringsseremonien 24. april.

    BLE OVERRASKET: Førsteamanuensis Jarle Løwe Sørensen har fått pris får å ha bygget en solid bro mellom akademia og praksisfeltet
    Førsteamanuensis Jarle Løwe Sørensen ved Universitetet i Sørøst-Norge har fått pris for å bygge bro mellom akademia og praksisfeltet.

Nyeste artikler

Mest lest

Powered by Labrador CMS