Borten Moe ble grillet om lærerutdanning: — Hva er statsrådens konkrete plan?

Søkertallene til lærerutdanningene var tema da forsknings- og høyere utdanningsministeren ble grillet under Stortingets muntlige spørretime onsdag. I år har søkertallene til utdanningene sunket med nesten 22 prosent.

Høyres Margret Hagerup ville blant annet vite hva Ola Borten Moe mente var årsaken til dette. Statsråden svarte at han tror det skyldes mange ting, og nevnte at dette er en trend man ser i flere land og at søkertallene har gått ned i fire år, også i Høyres regjeringstid.

— Det er grunnen til at jeg har invitert til en ganske bred diskusjon, med alle som er interessert, for å se på hva vi kan gjøre for å få opp interessen og attraktiviteten for læreryrket vårt. Jeg tror det er en kombinasjon av hvordan lærerutdanningen er satt sammen og hvordan læreryrket framstår, sa statsråden.

— Regjeringen har så langt kun fokusert på å reversere tiltakene vi innførte og snakke ned det arbeidet som er gjort i skolen, hevdet Margret Hagerup.

Hun viste blant annet til at regjeringen delvis har fjernet kravet om karakteren fire i matematikk for å komme inn på lærerutdanningen. Ordningen med lærerspesialister – en lærerstilling med høyere lønn og mer ansvar enn kollegene – avvikles.

— Lærermasteren er veldig spesialisert og lite fleksibel

Hun nevnte også at Høyre innførte masterutdanning for lærere.

— Mener statsråden at det å senke kravene for å komme inn på lærerstudiet og fjerne karriereveier for lærerne vil gi flere søkere, spurte Høyre-politikeren.

— Jeg tror kanskje en av utfordringene med den integrerte masteren, som Høyre fikk på plass, er at den fremstår veldig spesialisert og veldig lite fleksibel. Det er et dramatisk valg når du er 19 år, ferdig med videregående og skal gjøre et utdanningsvalg for resten av livet, sa Borten Moe.

— Jeg tror vi har en felles utfordring i å gjøre lærerutdanningene våre noe mer fleksible, fortsatte han.

Statsråden viste til at regjeringen nylig sendte et forslag på høring om at man skal kunne få integrert fag man har tatt tidligere, i lærerutdanningen.

Kranglet om firerkrav i matte

Han forsikret at han ikke vil fjerne mastergraden.

— Men jeg ønsker en diskusjon om hvordan man kan tilpasse den bedre. Og ikke minst hvordan vi kan gjøre praksisløpet i lærerutdanningene bedre. For vi har fått mange tilbakemeldinger på at praksisløpet fungerer dårlig, sa Borten Moe.

Han kommenterte også oppmykingen av firerkravet i matematikk.

— Det har gjort at vi har fått flere kvalifiserte søkere. Hvis vi ikke hadde endret det kravet, ville søkertallene sannsynligvis vært enda dårligere enn de er i dag.

Margret Hagerup svarte at det var flere fullførte lærerutdanningene da det var firerkrav.

— Er det viktigst at flere begynner på studiet eller at flere fullfører og faktisk kommer ut i klasserommet, spurte hun.

søkertall

Størst søkersvikt for de som utdanner lærere til ungdomsskolen

— Du får en god lønn

Hagerup sa at hun registrerte at Borten Moe ikke kom med noe konkret om hvordan man kan gjøre læreryrket mer attraktivt.

— Læreryrket er et godt yrke, det er et attraktivt yrke. Når du går ut som lektor får du en god lønn, du styrer i stor grad din egen arbeidstid og det er stor grad av fleksibilitet. Da mener jeg vi har et felles ansvar, både politikere, myndigheter og Utdanningsforbundet.

Videre spurte hun:

— Hva er statsrådens konkrete plan for å snu den negative trenden som nå er i søkertallene?

Borten Moe svarte at han ikke er sikker på om Utdanningsforbundet og de andre lærerorganisasjonene deler oppfatningen av at læreryrket har god lønn og er fleksibelt.

— Og så er det ikke, slik Høyre legger til grunn, at det bare er noen strenge krav som skal til, og så kommer det da til ordne seg av seg selv og du øker attraktiviteten. Det er en veldig enkel problemstilling på et uhyre komplekst problem, sa Borten Moe.

samordna opptak

De skal bli lærere og synes nedgangen er skremmende

— Klarer vi å snu dette?

I et oppfølgingsspørsmål spurte Venstres Guri Melby om statsråden burde hatt en større kriseforståelse i fjor. Da gikk også søkertallene ned. Borten Moe svarte at søkertallene gikk betydelig mye mer ned i år.

— Det er ikke et mål i seg selv at du skal ha en enorm oversøkning. Det som er målet, er at man klarer å fylle opp plassene, fyller behovet med motiverte og kvalifiserte studenter. Det klarte vi i stort i fjor. Det er jeg er veldig spent på om vi klarer i år, og det er selvsagt derfor ordbruken har endret seg, sa Borten Moe.

— Så er det ekstra grunn til både ettertanke og refleksjon når man ser at trenden fortsetter for fjerde år på rad. Så kan man spørre seg: Klarer vi nå å snu dette? Hvis vi ikke klarer dette i løpet av de neste årene, er det et ganske mørkt bilde som tegner seg knyttet til framtidig rekruttering, og det må vi ta på stort alvor.

— Nå setter vi oss ned og ser hva vi kan gjøre både på kort og på lang sikt. På kort sikt så dreier det seg om å fylle opp plassene til høsten med kvalifiserte og motiverte studenter. Og på lengre sikt så dreier det seg om å sikre et godt fundament for at vi klarer å rekruttere de lærene vi trenger over hele landet for at vi fortsatt skal ha en god skole overalt, sa Ola Borten Moe.

søkertall

Kraftig vekst i nettstudier. Og deltid øker mer enn heltid