Entreprenørskaps­ferdigheter - viktigere enn noen gang

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

De fleste kan si seg enige med de fem forfatterne bak “syv grep for å gjøre studentene til fremtidens jobbskapere” i Khrono 31. januar . Ja, utvikling av entreprenørsferdigheter gjennom hele utdanningsløpet blir stadig viktigere. Det sier både næringslivet, forskning og studentene selv.

Det er tre gode grunner til hvorfor dette stadig blir viktigere.

1. Kunsten å bli overrasket.

Vi lærer mest når vi blir overrasket og må vurdere hva som egentlig har skjedd. Hjerneforskere forklarer at vi alle er ganske avanserte “prediksjonsmaskiner”. Vår hjerne er programmert til å lære, ikke via assosiasjoner, men ved å lage prediksjoner og beregninger på hva som kommer til å skje. Men det vi lærer mest av er erfaring med det som IKKE skjer. Hvis utdanningsinstitusjonene tilrettelegger for at studenter får erfaring med at ting ikke går etter planen, og reflektere over det, får de en gylden mulighet til å oppnå mye læring på kort tid. Riktig design av “learning experience” er selve nøkkelen her.

2. Entreprenørielle universiteter har større innvirkning på samfunnet.

De siste årene har det blitt forsket mye på den viktige rollen som universitets- og høgskolesektoren (UH) har i å forberede for det ukjente og bidra til omstilling i arbeidsmarkedet. Entreprenørielle universiteter er i sentrum av innovasjonens økosystemer, og har en viktig rolle i samarbeidet som inkluderer flere aktører i samfunnet, med en felles plan for å lykkes. Technology Transfer Offices (TTO) er ofte de som får mest oppmerksomhet i arbeidet med innovasjon – og de som brukes som «alibi» for at UH-sektoren jobber med innovasjon. Det er imidlertid andre former av samspill som hører til et større innovasjonsøkosystem som har uutnyttet potensiale: «samarbeid mellom forskere og bedrifter, oppdrag, foredrag, testing, konferansedeltakelse, styredeltakelse, bistillinger, popularisering, undervisning, etter-utdanning og mer», som NTNU-professor Aris Kaloudis Kaloudis skriver i Forskningspolitikk.

3. «The timing is right»

Debatt ● Bogen, Hannås, Farbrot, Fitjar og Krogh.

Syv grep for å gjøre studenter til fremtidens jobbskapere

For gründere som prøver seg gjennom hundrevis av “pitchtreninger”, hardt arbeid med enda en versjon av produktet eller tjenesten, kapitalinnhenting eller mentormøter, så er en ting krystallklart: deres sjanse til å lykkes er avhengig av riktig timing - i mye større grad enn de selv ønsker. “The timing is right” for høyere utdanning i Norge nå. Arbeidsrelevansmeldingen som kommer denne våren, skal gjøre det enklere å få mer praksis i utdanning. Det blir mest sannsynlig mer praksis for fagkompetanse – mens endringskompetanse er noe vi alle trenger å øve mer på, og her kan vi samarbeide enda bedre med flere miljøer i økosystemet.

Studentbasert innovasjon er et av de mest under-studerte temaene ifølge Kaloudis, og det området det er minst eksperimentering med i utdanning. Studentenes tilbakemelding er krystallklare om det å lære gjennom entreprenørskap/studentbedrift: «Dette er noe vi selv har erfart, da vi har gått på trynet, og måttet endre noe for at det skal gå vår vei. Heldige oss som får være med på dette, og får en unik mulighet til å lære masse om oss selv i prosessen», sier studenter fra Høgskolen i Østfold.

Vi i Ungt Entreprenørskap svarer gjerne på utfordringen om hvordan utvikle entreprenørielle ferdigheter i utdanning, med student-aktive læringsformer og i tett samarbeid med næringslivet.