Syv grep for å gjøre studenter til fremtidens jobbskapere

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Universiteter og høyskoler kan spille en nøkkelrolle i omstillingen av Norge ved å utdanne flere jobbskapere, studenter som er i stand til å etablere nye bedrifter med arbeidsplasser for seg selv og for andre. Da må vi lykkes i å integrere innovasjon og entreprenørskap på tvers av utdanningene. Og vi må måles på om vi lykkes med det.

Digitalisering og raske endringer i samfunn og arbeidsliv krever omstilling. Bortfall av oljeinntekter krever omstilling. Det grønne skiftet krever omstilling. Og som om dette ikke var nok, koronapandemien krever omstilling. Vi må skape nye jobber for å erstatte jobbene som forsvinner. Vi må skape nye bedrifter for å erstatte bedrifter som går over ende.

Norge har behov for 250 000 nye jobber frem mot 2030, lød mantraet fra NHOs digitale årskonferanse 7. januar 2021, som hadde fått tittelen «Jobbskaperne». De nye jobbene skal først og fremst skapes av næringslivet, med støtte fra politikere og arbeidslivets organisasjoner. Her var det få som inkluderte universiteter og høyskoler i den indre kjernen av jobbskapere.

Senere i vår legger regjeringen frem arbeidsrelevansmeldingen som skal styrke kvalitet og arbeidslivsrelevans i utdanningene. Målet skal nås gjennom bedre og mer gjensidig samarbeid mellom høyere utdanning og arbeidslivet om samfunnets kunnskapsbehov og studentenes læring.

Vi ser frem å samarbeide tettere med arbeidslivet for å sikre kompetent arbeidskraft og gjennom det bidra til innovasjon og økonomisk utvikling, både regionalt, nasjonalt og internasjonalt. Et gjensidig samarbeid forutsetter samtidig at bedrifter og offentlige virksomheter i større grad trekker universiteter og høyskoler inn i sine verdiskapingskjeder.

Studentene er imidlertid ikke bare fremtidens arbeidstakere som skal gå inn og møte behov hos eksisterende arbeidsgivere. De representer også fremtidens arbeidsskapere og endringsagenter i dagens organisasjoner.

Flere av dagens største selskaper, som Facebook og Google, har blitt unnfanget i løpet av studiene og på campus. Også i Norge har noen av dagens fremste norske oppstartsselskaper blitt til gjennom studentoppgaver. Kahoot, som i dag har 50 millioner unike brukere og er verdsatt til 35,5 milliarder kroner, er et godt eksempel på det. Nye selskaper er på gang.

Mens universitetene måles på hvordan ansatte starter selskaper, vet vi lite om i hvilken grad studenter starter selskaper etter studiene. Ferdigheter innen innovasjon og entreprenørskap er også i liten grad integrert i eksisterende studietilbud. Særlig gjelder dette i store fag med nasjonale rammeplaner, med detaljerte krav til innhold i studieprogrammene. Dette må vi gjøre noe med om vi skal dyrke frem flere studenter som blir entreprenører.

Et entreprenørielt tankesett handler i stor grad om å se muligheter. Når mange har et slikt perspektiv, spinner ideer ut til å bli noe større. Kanskje blir ideene også spirer til nye produkter, tjenester og løsninger. Studenter med et entreprenørielt tankesett vil tilføre arbeidslivet omstillingskompetanse og endrings- og risikovilje.

Debatt ● Mari Sundli Tveit og Annbjørg Pasteur Stø

Studentene trenger mer enn praksis for å lykkes i fremtidens arbeidsliv

Universiteter og høyskoler spiller allerede en vesentlig rolle i omstillingen av Norge, både i kraft av at vi samlet utdanner nesten 100 000 kandidater i året, fordi vi i stadig økende grad integrerer innovasjon og entreprenørskap i studiene våre på tvers av fagretninger, og fordi forskning og utvikling fører til nye bedrifter.

Men, vi kan gjøre enda mer for å utvikle fremtidens arbeidsskapere i tett samspill med arbeidslivet og samfunnet vi er til for. Her er syv konkrete forslag til tiltak:

1. Forankre satsing på entreprenørskap tydelig i institusjonens strategi. Påse at strategien blir oversatt til handling og en opplevd virkelighet hos studenten. Tematisere entreprenørskap og innovasjon blant ansatte på tvers av alle fagområder og iverksette tiltak for å bygge kompetanse og praksis.
2. Universiteter og høyskoler bør integrere entreprenørskap og innovasjon i alle studieprogrammer. Vi trenger entreprenørskap og innovasjon i alle disipliner for å bidra til omstilling. Dette er nødvendige ferdigheter i et arbeidsliv som endrer seg på tvers av fag.
3. Legge til rette for praksis i utdanningen. Å utvikle levedyktige forretningskonsepter krever at studentene tar steget ut fra forelesningssalen. Vi er derfor nødt til å åpne opp, invitere inn og få flere studenter ut i praksis. Da trenger vi et arbeidsliv som gir studentene sjanser til å prøve sine ideer.
4. Universiteter og høyskoler må utvikle en kultur for entreprenørskap. Studenter vet ikke nødvendigvis at de ønsker å skape arbeidsplasser (gjerne sin egen) før de møter et studentmiljø og faglige muligheter i form av kunnskapsdeling og nettverk.
5. Stimulere studenter til å etablere egen virksomhet, for eksempel gjennom studentinkubatorer. Vi må ta studentenes ideer på alvor ved å tilby råd og bistand til ideutvikling, konseptutredning, validering og uttesting. Mengdetrening på prøving og feiling og tilbakemelding er sentralt for å gi studentene mot til å ta de stegene som oppstartsbedrifter må gjennom.
6. Universiteter og høyskoler må åpne seg for samfunnet og ta en tydeligere rolle som samfunnsutviklere, verdiskapere og innovatører. Vi må i større grad posisjonere oss i samfunnet lokalt, regionalt og/eller nasjonalt. Det må skje gjennom aktiv deltagelse i relasjoner og nettverk, på arenaer og møteplasser som i sum gjør universiteter og høyskoler til reelle og viktige samfunnsaktører, samarbeidspartnere og veivisere.
7. Universiteter og høyskoler må lære av hverandre. Vi må bli flinkere til å lære av hverandre og våre internasjonale søsterinstitusjoner for hvordan innrette våre studier og vår virksomhet slik at vi tilrettelegger for entreprenørskap og innovasjon. Derfor har vi tatt initiativ til å etablere et nasjonalt nettverk for samfunnsdialog og innovasjon.