Enkelt grep kan skape flere grønne bedrifter fra forskning

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Hvert år investeres store beløp i forskning ved landets universiteter, høyskoler, forskningsinstitutter og helseforetak. Forskningen gir oss ny kunnskap og teknologi. Dette bidrar igjen til innovasjon, produktivitet og verdiskaping, både i eksisterende næringsliv og i offentlig sektor. Noe av forskningen legger også grunnlag for etablering av helt nye bedrifter.

Men vi har mye mer å gå på. OECD og flere evalueringer og utredninger har slått fast at Norge har et stort uutnyttet potensial for å realisere flere oppstartsbedrifter fra forskningsresultater. 

Debatt ● Espen Solberg

Maktesløs politikk for næringslivs­forskning

Forskningsbaserte bedrifter er risikoutsatte og har ofte en lang vei til markedet. Til gjengjeld har disse bedriftene en stor innovasjonshøyde og skaleringspotensial. Dette er de bedriftene vi skal leve av i fremtiden, og som kan skape mange nye arbeidsplasser og nye bærekraftige løsninger. 

Ambisjonen for den kommende stortingsmeldingen om gründere og oppstartsbedrifter, er at «Norge skal være et av verdens beste land å starte og drive virksomhet i». I arbeidet med stortingsmeldingen om forskningssystemet, er det et mål å ta forskningen raskere i bruk.

Vi kan imidlertid ikke nå disse høye ambisjonene med en kommersialiseringsordning på sparebluss. Vi må investere for at mer av kunnskapen skal tas i bruk. Slik vil vi kunne gå raskere fra forskning til industriell produksjon eller anvendelse i offentlig sektor.

Skal kunnskapen tas raskere i bruk, er det effektivt å bruke de strukturene og virkemidlene vi allerede har, som kan vise til gode resultater.

Debatt ● Øystein Eriksen Søreide

Abelia: — Bedrøvelig satsning på forskning

For å lykkes med kommersialisering fra forskning, er det behov for noen som kan systematikken rundt bedriftsetablering og kommersiell drift, har investornettverk og kan hjelpe de mest lovende forskningsresultatene og senere oppstartsselskapene til markedet. Denne spesialiserte kompetansen, kjent som «TTO-funksjon», bistår med å ta kunnskapsbaserte innovasjoner fra forskningsmiljøene over i kommersiell virksomhet eller til smarte løsninger i offentlig sektor.

I 2023 ble det gjort endringer i ordningen for kommersialisering fra forskning. En konsekvens av omleggingen har vært mindre støtte til de miljøene som arbeider med å ta forskningen i bruk i form av nye bedrifter og kraftig reduksjon i aktivitetsnivå sammenlignet med tidligere.

Debatt ● Siri Fjellheim og Finn-Arne Weltzien

Ti råd for forskningens fremtid

Det haster å snu denne utviklingen så ikke flere muligheter for effektive, grønne og framtidsrettede løsninger går tapt. Å etablere forskningsbaserte bedrifter er langsiktige prosesser, hvor vi ikke kan trykke på en «av- og på- knapp», men må jobbe systematisk.

Som representanter for det norske forsknings- og innovasjonssystemet, oppfordrer vi til å styrke bevilgningen til FORNY — programmet i Forskningsrådet for offentlig finansiert forskning i statsbudsjettet 2025. Dette er nødvendig for å skape flere grønne, kunnskapsbaserte og fremtidsrettede bedrifter fra forskning.

Debatt ● Jon Harald Kaspersen og Tobias Bade Strøm

Bærekraftig omstilling: Regjeringen bør se til Europa for inspirasjon