Debatt ● Sofie Marhaug
Energidebatten trenger ærlige forskere — ikke tonepoliti
At rektor ved NTNU legger seg opp i hva slags ord forskerne bruker, synes jeg er både underlig og urovekkende. Ledere skal nemlig være forsiktig med å sette grenser for ansattes politiske ytringer.
Publisert
Sist oppdatert
Denne teksten er et debattinnlegg. Innholdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.
En stor styrke ved norsk, offentlig debatt er at forskere deltar i den. Dette er ikke minst viktig for oss som er beslutningstakere, for eksempel på Stortinget.
Derfor ble jeg uroet da NTNU-rektor, Anne Borg, rykket ut i Dagens Næringsliv for roe ned ordbruken til sine ansatte. Innlegget utga seg ikke for å være et politisk partsinnlegg. I stedet kommer Borg med en advarsel mot NTNU-forskerne Martin Nødland Hjelmeland og Jonas Kristiansen Nølands «diskusjonsform».
Hjelmeland og Kristiansen har nemlig kritisert Rystads Energys rapport, «Kjernekraft i Norge», blant annet for å være et «bestillingsverk», «kjøpt og betalt» av NHO og Fornybar Norge.
Helt uavhengig av hva man mener om kjernekraft, er selvsagt NTNU-forskerne i sin fulle rett til å påtale sammenhengen mellom oppdragsgivere og rapporten som foreligger. At rektor ved NTNU legger seg opp i hva slags ord forskerne bruker for å beskrive denne forbindelsen, synes jeg er både underlig og urovekkende.
Ledere skal nemlig være forsiktig med å sette grenser for ansattes politiske ytringer. At dette skjer innen høyre utdanning er også bekymringsverdig av andre grunner:
1) Demokratiet vårt berikes av at forskere deltar i samfunnsdebatten.
Forsøk på å dempe deres deltakelse har jeg svært lite til overs for. Å irettesette ordbruken, snarere enn å gå inn i den faglige diskusjonen, opplever jeg nettopp som et forsøk på å dempe ansattes deltakelse i det offentlige ordskiftet.
2) Energidebatten er allerede ganske snever.
Vi som jobber politisk med dette feltet har godt av å bli utfordret — ikke minst av forskere. Da har vi også godt av å bli påminnet hva som er «kjøpt og betalt». Eller sagt med andre, mer «sømmelige» ord: hvem som er oppdragsgivere. Det florerer av rapporter og meldinger vi som er politikere må forholde oss til. Å late som at disse er interesseløse, er bare fordummende. Dette er ikke ensbetydende med at vi skal forkaste innholdet i Rystad Energys rapport, men vi har godt av å ta innover oss at det er ulike samfunnsinteresser i spill når rapporter bestilles. Dette trenger altså ikke å diskvalifisere arbeidet i rapporten, men det skjerper oss som er lesere å være klar over disse forbindelsene.
