Debatt ● Nils Røkke og Asgeir Tomasgard

Energi med høye utslipp kommer med høye kostnader

Borten Moe og Listhaug vil spare tid og penger, men løsningene de foreslår kommer til å bli dyre. Heller enn å kutte, bør investeringen i forskning på energi- og klimateknologi dobles.

To menn i blazer diskuterer med en seilskute i bakgrunnen, de er trolig i Arendal.
Vi sparer oss til fant, skriver kronikkforfatterne. — Samtidig som våre europeiske naboer satser på forskning for å sikre energitilgang og økonomisk vekst, har Norge redusert realverdien i bevilgningene til miljøvennlig energiforskning med over 40 prosent siden 2017.
Nils Røkke
Bærekraftdirektør, Sintef Nils Røkke
Asgeir Tomasgard
Professor og direktør for NTNU Energi Asgeir Tomasgard
Publisert

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Forrige uke gikk Sylvi Listhaug og Ola Borten Moe hardt ut med kritikk av dagens skatter og reguleringer som de mener gjør Norge og Europa til tapere. De peker på at tilgang på energi til lav pris vil gi større økonomisk aktivitet og at Norge bør senke sine klimamål.

Borten Moe og Listhaug hopper over et avgjørende poeng når de mener vi skal senke våre klimaambisjoner; ikke all energi er like verdifull. Energi som forårsaker klimautslipp som for eksempel olje, gass og kull, har en høy kostnad. Derfor må vi produserer mer fornybar energi og fjerne utslipp fra fossile kilder.

Norge har allerede et konkurransefortrinn med vår tilgang på energi. Vannkraften gjorde det mulig å gå fra jordbruk til industrisamfunn. Oljealderen som fulgte, har gjort oss rike på både penger og kompetanse. Vi mener at de norske klimamålene er riktige og viktige og at det haster å omstille til et grønt næringsliv. 

Uvær som medfører store flommer, ras og ødeleggelser kommer stadig tettere og de har enorme samfunnsmessige og menneskelige kostnader. Det amerikanske byrået for økonomisk forskning (NBER) beregner at den sosiale marginalkostnaden for utslipp av 1 tonn CO₂ er over 1000 dollar — tilsvarende rundt 11 000 kroner. 

Uten en målrettet satsing står Norge i fare for å både få for lite og for dyr strøm til å sikre velferd og konkurransekraft.

Røkke og Tomasgard

Eksempelvis kostet flommen i Slovenia i 2023 16 prosent av BNP. Kostnadene for å håndtere klimaendringer kan bli høye for både samfunn og enkeltbedrifter. Det må vi ta med i regnestykket for et konkurransedyktig næringsliv.

Listhaug og Borten Moe viser også til Draghi-rapporten om Europas konkurransekraft for å underbygge sine argumenter, men de unnlater å si noe om hva den anbefaler å satse på. Draghi mener Europa årlig bør investere 800 milliarder euro — rundt 5 prosent av BNP — for å styrke innovasjon og konkurransekraft i møte med konkurransen fra Kina og USA.

Sverige lanserte nylig et forskningsløft på 6,5 milliarder til tross for at de allerede er et av de europeiske landene som bruker størst andel av BNP på forskning. Når de nå øker innsatsen, er det for å få økonomisk vekst, sikre velferd og sette samfunnet i stand til å møte de store utfordringene som kommer med klimaendringer, geopolitisk uro og demografiske skifter.

Det som skjer i Sverige og Europa bør inspirere Norge. Vi står foran mange av de samme krisene, men har kanskje blitt for komfortable med en jevn kapitalstrøm fra olje og gass og fremtidig sikkerhet i oljefondet? Bekymringen er allerede adressert i regjeringens perspektivmelding. Inntektsveksten i Norge forventes å avta og vi vil få mindre tilgang på arbeidskraft. Samtidig er det behov for omstilling på flere områder. Klimaendringene krever begrensning av utslipp og økt vern av naturen, og kraftbehovet forventes å bli vesentlig større enn kapasiteten som er tilgjengelig i dag.

Realiteten er at vi sparer oss til fant. Samtidig som våre europeiske naboer satser på forskning for å sikre energitilgang og økonomisk vekst, har Norge redusert realverdien i bevilgningene til miljøvennlig energiforskning med over 40 prosent siden 2017.

Heller enn å kutte, bør investeringen i forskning på energi- og klimateknologi dobles. Uten en målrettet satsing står Norge i fare for å både få for lite og for dyr strøm til å sikre velferd og konkurransekraft.

sintef ntnu energi sylvi listhaug nils røkke meninger klimapolitikk debatt bærekraft ola borten moe asgeir tomasgard
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • Kunstnernes Hus avslutter samarbeid med KHiO

    Elise Lystad

    Kunstnernes Hus har besluttet å avslutte sin leieavtale med Fondet for kunst- og designstudenter (FKDS), skriver Kunstavisen.

    Fondet har som formål å støtte studenter ved ulike avdelinger ved Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO). Ordningen med Kunstnernes Hus har siden 2014 gitt nyutdannede kunstnere atelierplasser på huset. Årlig har fire atelier blitt tildelt åtte nyutdannede kunstnere fra Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO).

    — Det betyr at FKDS/KHiO må søke etter andre løsninger for å ivareta denne viktige stipendordningen for nyutdannete kunstnere, sier rektor ved KHiO Marianne Skjulhaug til Kunstavisen. Skjulhaug er også styreleder for fondet.

    Kunstnernes Hus har i flere år hatt økonomiske problemer, noe som har påvirket beslutningen om å ikke leie til KHiO lenger. Nå inngår huset istedenfor en avtale med Office for Contemporary Art Norway (OCA).

  • Ny leder i LO Stat

    Elise Lystad

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

    — Det er en stor ære og et stort ansvar forbundet med denne rollen. Det å ivareta lønns- og arbeidsvilkårene til medlemmene våre er det viktigste vi gjør, sier Steen til Khrono.

    Steen ble valgt inn på representantskapsmøtet tirsdag 19. november, ved akklamasjon og uten motkandidater. Hun tar over etter Egil André Aas, som har vært leder i LO Stat i åtte år. Det skriver Altinget.

    — Jeg overtar akkurat når rikslønsmenda kommer med sin kjennelse, så arbeidet med hovedoppgjør i 2026 starter jo nå. Lønnspolitikken til LO Stat ligger fast og det er viktig for oss å ivareta alle medlemmene sine rettigheter, sier Steen.

    LO Stat går gjennom en stor omstilling det neste året, noe som former sakene Steen som leder skal jobbe med. LO Stat skal deles opp, og Spekter går inn i LO.

    — Vi skal overføre forhandlingsansvar fra Spekter til LO Stat, og forberede hvordan LO Stat skal se ut fra 1. januar 2026. I tillegg skal vi gjennomføre mellomoppgjør i både staten og Spekter i 2025 samtidig, sier Steen.

    Hun får med seg Henriette Jevnaker fra Fagforbundet som 1. nestleder, og Tor Egil Vangstad fra Norges offisers- og spesialistforbund som 2. nestleder.

    Steen er tidligere hovedkasserer i Norsk Tjenestemannslag. I tillegg har hun ledet NTL Nav, som med sine rundt 9000 medlemmer er NTL sin største landsforening.

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

  • Jussstudenter i Oslo får flest toppkarakterer

    Elise Lystad

    I snitt får 17 prosent av UiO-studentene karakteren A, mens andelen er lavere i både Bergen og Tromsø, skriver Advokatbladet.

    Ved Universitetet i Bergen (UiB) er det rundt 13 prosent som får A i gjennomsnitt, mens det ved UiT Norges arktiske universitet er 12 prosent.

    Det er i snitt litt over 2 prosent ved Universitetet i Oslo (UiO) som stryker, tilsvarende tall for UiT er 2 prosent og ved UiB litt over 2 prosent. Den vanligste karakteren er C ved alle tre juss-utdanninger. I 2024 er det så langt en tredjedel av jusstudentene som får denne karakteren.

  • Vant pris for beste forskningsartikkel

    Elise Lystad

    UiT-forskeren Kristoffer Wickstrøm har vunnet pris for en forskningsartikkel om kunstig intelligens.

    — En slik anerkjennelse er veldig gøy og et tydelig tegn på at arbeidet vi gjør har høy kvalitet. At artikkelen vår er en del av dette gode selskapet er kjempeflott, spesielt når det er så stor konkurranse fra mange andre sterke bidrag, sier Wickstrøm i en pressemelding.

    Forskningsartikkelen hans publisert i Pattern Recognition Letters i 2022, og det er tidsskriftet som gir Wickstrøm prisen. På to år har artikkelen blitt sitert hundre ganger av forskere i hele verden.

    Wickstrøm er førsteamanuensis i UiT sin maskinlæringsgruppe. Han har utviklet en ny metode for å lære kunstig intelligens å analysere data uten menneskelig hjelp.

    Kristoffer Wickstrøm er forsker ved UiT Norges arktiske universitet.

  • Cupido-samling åpnet ved Universitetet i Agder

    Hege Larsen

    Universitetet i Agder (UiA) har åpnet en av Europas største samlinger av erotisk litteratur på campus i Grimstad. Den kalles Cupido-samlingen og har tilhørt den avdøde redaktøren i Cupido, Terje Gammelsrud.

    UiA fikk samlingen i 2020 og siden tildelingen har UiAs bibliotek jobbet med å katalogisere og gjennomgå innholdet i samlingen, som har fått sitt eget rom i biblioteket, ifølge uia.no.

    Samlingen består blant annet av tegneserier, erotiske noveller og faglitteratur.

    – Dette er en unik samling, både for oss som fagmiljø og for allmennheten. Samlingen består av erotisk litteratur på norsk, dansk, engelsk og fransk, helt fra 1800-tallet av og frem til i dag, sier professor Tor-Ivar Karlsen ved UiA.

    Professor Tor-Ivar Karlsen har vært sentral i å få Cupido-samlingen til UiA.

  • Jazz-student spilte konsert med verdensstjerne

    Elise Lystad

    Den 22 år gamle studenten Tarald Kongshaug var bassist for bandet For You på konsert i november.

    Frontfigur Ed Westwick er verdenskjent for rollen som Chuck Bass i Gossip Girl. Kongshaug sa ja til å spille bass dagen før konserten, og fikk under et døgn på å lære hele repertoaret til bandet. Til vanlig studerer Kongshaug utøvende jazz på jazzlinjen til NTNU i Trondheim.

    — Alle i bandet var utrolig hyggelige, og det var veldig gøy å henge sammen etter konserten. Jeg tar med meg masse erfaring om det å lære meg musikk på en effektiv måte, noe som er utrolig viktig når man lever som utøvende musiker, sier Kongshaug til Adresseavisen.

    Til vanlig er det nordmannen Hans Kristian Nordin som er bassist for bandet, som har spilt inn og produsert mye av musikken sin i Oslo. Derfor har bandet en spesiell tilknytning til Norge.

  • Britisk universitet med gavepakke til nye studenter

    Joar Hystad

    Britiske studenter som velger å ta fatt på et utdanningsløp ved University of Birmingham fra og med høsten 2025, vil få et ekstra stipend på totalt 5000 britiske pund fra universitetet, noe som tilsvarer 70.000 norske kroner etter dagens kurs.

    Times Higher Education (THE) skriver at universitetet innfører ordningen som et resultat av økningen i skolepenger for britiske studenter.

    Fra og med høsten 2025 blir skolepengene ved britiske universiteter oppjustert fra 129.000 til 133.000 norske kroner.

    De 70.000 kronene som nye studenter i Birmingham vil motta skal utbetales over åtte månedlige avdrag i løpet av de to første studieårene, med ytterligere to større utbetalinger det siste året, skriver THE.

    University og Birmingham vil lokke til seg studenter med å utbetale en relativt stor pengesum til nye studenter fra og med høsten 2025.

  • Nytt utdanningstilbud i Lister

    Joar Hystad

    Fra og med høsten 2025 vil det være mulig å ta bachelor i byggingeniør-faget ved Universitetet i Agder (UiA), mens du bor og studerer i Listerregionen, skriver NRK.

    Tilbudet er et resultat av et nytt samarbeid mellom Studiesenteret Lister Kompetanse og Universitetet i Agder i Grimstad.

    Studiet bygges opp som et deltidsstudium som skal gå over fem år.

Nyeste artikler

Mest lest

Powered by Labrador CMS