Debatt ● Nils Røkke og Asgeir Tomasgard
Energi med høye utslipp kommer med høye kostnader
Borten Moe og Listhaug vil spare tid og penger, men løsningene de foreslår kommer til å bli dyre. Heller enn å kutte, bør investeringen i forskning på energi- og klimateknologi dobles.
Publisert
Denne teksten er et debattinnlegg. Innholdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.
Forrige uke gikk Sylvi Listhaug og Ola Borten Moe hardt ut med kritikk av dagens skatter og reguleringer som de mener gjør Norge og Europa til tapere. De peker på at tilgang på energi til lav pris vil gi større økonomisk aktivitet og at Norge bør senke sine klimamål.
Borten Moe og Listhaug hopper over et avgjørende poeng når de mener vi skal senke våre klimaambisjoner; ikke all energi er like verdifull. Energi som forårsaker klimautslipp som for eksempel olje, gass og kull, har en høy kostnad. Derfor må vi produserer mer fornybar energi og fjerne utslipp fra fossile kilder.
Norge har allerede et konkurransefortrinn med vår tilgang på energi. Vannkraften gjorde det mulig å gå fra jordbruk til industrisamfunn. Oljealderen som fulgte, har gjort oss rike på både penger og kompetanse. Vi mener at de norske klimamålene er riktige og viktige og at det haster å omstille til et grønt næringsliv.
Uvær som medfører store flommer, ras og ødeleggelser kommer stadig tettere og de har enorme samfunnsmessige og menneskelige kostnader. Det amerikanske byrået for økonomisk forskning (NBER) beregner at den sosiale marginalkostnaden for utslipp av 1 tonn CO₂ er over 1000 dollar — tilsvarende rundt 11 000 kroner.
Uten en målrettet satsing står Norge i fare for å både få for lite og for dyr strøm til å sikre velferd og konkurransekraft.
Røkke og Tomasgard
Eksempelvis kostet flommen i Slovenia i 2023 16 prosent av BNP. Kostnadene for å håndtere klimaendringer kan bli høye for både samfunn og enkeltbedrifter. Det må vi ta med i regnestykket for et konkurransedyktig næringsliv.
Listhaug og Borten Moe viser også til Draghi-rapporten om Europas konkurransekraft for å underbygge sine argumenter, men de unnlater å si noe om hva den anbefaler å satse på. Draghi mener Europa årlig bør investere 800 milliarder euro — rundt 5 prosent av BNP — for å styrke innovasjon og konkurransekraft i møte med konkurransen fra Kina og USA.
Sverige lanserte nylig et forskningsløft på 6,5 milliarder til tross for at de allerede er et av de europeiske landene som bruker størst andel av BNP på forskning. Når de nå øker innsatsen, er det for å få økonomisk vekst, sikre velferd og sette samfunnet i stand til å møte de store utfordringene som kommer med klimaendringer, geopolitisk uro og demografiske skifter.
Det som skjer i Sverige og Europa bør inspirere Norge. Vi står foran mange av de samme krisene, men har kanskje blitt for komfortable med en jevn kapitalstrøm fra olje og gass og fremtidig sikkerhet i oljefondet? Bekymringen er allerede adressert i regjeringens perspektivmelding. Inntektsveksten i Norge forventes å avta og vi vil få mindre tilgang på arbeidskraft. Samtidig er det behov for omstilling på flere områder. Klimaendringene krever begrensning av utslipp og økt vern av naturen, og kraftbehovet forventes å bli vesentlig større enn kapasiteten som er tilgjengelig i dag.
Realiteten er at vi sparer oss til fant. Samtidig som våre europeiske naboer satser på forskning for å sikre energitilgang og økonomisk vekst, har Norge redusert realverdien i bevilgningene til miljøvennlig energiforskning med over 40 prosent siden 2017.
Heller enn å kutte, bør investeringen i forskning på energi- og klimateknologi dobles. Uten en målrettet satsing står Norge i fare for å både få for lite og for dyr strøm til å sikre velferd og konkurransekraft.
