Debatt ● karin dyrstad
En utsettelse er ingen katastrofe
Direktør ved NTNU Havrom har nylig advart mot ukritisk tro på Ocean Space Centre som løsning på klima- og naturmangfoldskrisen, og mange forskere ved dagens Marintek har tidligere kritisert konseptet, skriver Karin Dyrstad.
Denne teksten er et debattinnlegg. Innholdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.
Nabo til det prosjekterte Ocean Space Centre
Etter at regjeringen plasserte Ocean Space Centre (OSC) på kuttlista i revidert nasjonalbudsjett for noen dager siden har mektige støttespillere stått i kø for å fortelle hvilken regional – for ikke si nasjonal eller global – tragedie det ville være om ikke Statsbygg får sette i gang og bygge OSC allerede i år. Ikke minst blir det for dyrt å utsette et par år.
Hvorfor haster det sånn? Den storstilte byggingen på Tyholt vil aller tidligst stå ferdig i 2028 – og da er vel det blågrønne skiftet uansett for lengst i gang? Å utsette OSC akkurat nå er verken en katastrofe eller en skandale. Tvert imot kan dette være en god anledning til å stoppe opp og se på prosjektet på nytt. Det har nemlig ikke manglet på kritikk underveis.
Direktør ved NTNU Havrom, Siri Granum Carson, gikk nylig ut og advarte mot ukritisk tro på OSC som løsning på klima- og naturmangfoldskrisen.
Mange forskere ved dagens Marintek har tidligere kritisert konseptet som nå er planlagt. Andre har argumentert for Ladehammeren som et bedre, raskere og billigere alternativ. Dette ble kontant avvist fordi man ikke hadde tid til å stoppe opp.
Vi som er naboer til det planlagte OSC har lenge vært bekymret for at prosjektet går for fort fram.
Karin Dyrstad, førsteamanuensis ved NTNU
Vi som er naboer til det planlagte OSC har lenge vært bekymret for at prosjektet går for fort fram. Til tross for massive protester og hundrevis innspill ble reguleringsplanen banket gjennom på rekordtid.
Avbøtende tiltak som kunne gjort både byggefasen og de ferdige byggene mer hensynsfull ble med få unntak stemt ned. Den samme reguleringsplanen ble påklaget for en rekke mulige lovbrudd. Reguleringsplanen som helhet er uklar og preget av skjønnsmessige reguleringsbestemmelser, noe som skaper tvil om hva kommunen faktisk har vedtatt.
Det gjenstår å se hvordan Statsforvalteren vurderer saken, men vi er forberedt på å anke videre. Tidligere i år avviste mange naboer et nabovarsel om igangsettingstillatelse på grunn av manglende saksgrunnlag.
Beslutningen om kutt må sees i lys av en fersk rapport som anslår at campusprosjektet ville blitt nesten 3 milliarder dyrere enn anslått. Hvis Statsbygg undervurderer kostnaden ved å bygge auditorier og kontorer er det er liten grunn til å tro at budsjettet for de byggteknisk mye mer krevende laboratoriene på Tyholt er mer presist.
Hvis budsjettet for OSC er preget av samme hastverksarbeid som arbeidet med reguleringsplanen virker det fornuftig av regjeringen å gripe inn.
Til slutt er det verdt å minne om konklusjonene fra kvalitetssikringen av prosjektet. KS1 konkluderte i 2017 med at det mest samfunnsøkonomisk lønnsomme – og desidert raskeste – var en oppgradering av det eksisterende anlegget.
Senest i fjor konkluderte KS2 med netto samfunnsøkonomisk nytte på minus tre milliarder. I rapporten sto det også at en nedskalering kan bidra positivt til samfunnsøkonomien i prosjektet. Kanskje disse konklusjonene burde graves fram fra skuffen hvis man nå tar seg tid til å stoppe opp?
Les også:
Følg flere debatter i akademia på Khronos meningsside
