revidert nasjonalbudsjett

Departementet vil gå gjennom Ocean Space-tall på nytt

NTNU og Sintef anslår at det vil koste 900 millioner ekstra dersom Ocean Space Centre utsettes. Nå varsler Nærings- og fiskeridepartementet at de vil se på tallene på nytt.

— Siden fremleggelse av revidert nasjonalbudsjett er det fremkommet informasjon om hva en utsettelse kan komme til å koste. På denne bakgrunnen går vi nå gjennom materialet på ny, sier statssekretær i Nærings- og fiskeridepartementet, Kristina Sigurdsdottir Hansen om prosjektet Ocean Space Centre.
Tor Arne Fanghol
Tekst: Tor Arne Fanghol
Jan Willie Olsen
Tekst: Jan Willie Olsen
Publisert

Det var onsdag institusjonene bak gigantprosjektet Ocean Space Centre i Trondheim advarte om en ekstraregning på 900 millioner dersom regjeringen gjør alvor av å utsette byggingen av prosjektet som allerede er igangsatt. NTNU og Sintef viste til at stopp og deretter oppstart igjen, med alle følgekostnader, ville beløpe seg til nesten én milliard kroner ekstra. Prosjektet er i dag kostnadsregnet til 8,4 milliarder kroner.

Ny gjennomgang

På spørsmål fra Khrono svarer nå statssekretær Kristina Sigurdsdottir Hansen i Nærings- og fiskerdepartementet på de anslåtte ekstrakostnadene.

– Press i økonomien og hensynet til overordnede budsjettrammer tilsier at regjeringen må være restriktive med pengebruken. Dette, sammen med økte materialkostnader, var grunnen til at regjeringen foreslo å utsette Ocean Space Centre. Statsbygg har i samarbeid med Prognosesenteret estimert en ekstraordinær økning i materialkostnader som tilsier at kostnadsrammen må økes med 549 millioner kroner utover ordinær prisjustering. Det tilsier at vi må ha noe tid til å gå grundig gjennom prosjektet, svarer statssekretæren i en e-post.

Men fremleggelsen av den anslåtte ekstrakostnaden på 900 millioner fører til at departementet må ta frem igjen kalkulatoren.

– Siden fremleggelse av revidert nasjonalbudsjett er det fremkommet informasjon om hva en utsettelse kan komme til å koste. På denne bakgrunnen går vi nå gjennom materialet på ny, skriver statssekretæren.

Ikke hva som helst

Ocean Space Centre innebærer bygging av testbassenger og laboratorier på 45000 kvadratmeter i Trondheim. Det er NTNU i samarbeid med Sintef som står bak. Prosjektet fikk grønt lys før jul, men er nå foreslått stoppet og utsatt til senest 2025 i revidert nasjonalbudsjett. Hva som blir skjebnen i Stortinget under budsjettbehandlingen avhenger blant annet av SV som eventuelt må sikre flertall for regjeringen.

Stortingsrepresentant Lars Haltbrekken har tidligere sagt at SV ikke vil motsette seg en utsettelse. Men de kan tydeligvis også være med på å realisere prosjektet etter planen dersom de rette pengene kommer på bordet.

– Dette er regjeringens ansvar å rydde opp i. Jeg tolker Marit Arnstad og Senterpartiet dit at regjeringen jobber for å finne penger å flytte på, for å kunne realisere Ocean Space Centre som planlagt. Da blir spørsmålet for oss, hvor de har tenkt å hente disse midlene fra, sier Haltbrekken.

Stortingsrepresentant for SV, Lars Haltbrekken

Ta fra vegene

Han viser til et intervju parlamentarisk leder i Sp, Marit Arnstad, gjorde med Adresseavisen der hun gav uttrykk for at Ocean Space Centre ikke ville bli utsatt slik som foreslått fra regjeringen i første omgang i revidert nasjonalbudsjett.

– Det er ikke likegyldig hvor regjeringen henter disse pengene. Det er allerede kuttet på viktige områder. Derfor er vi spente på hvor de ønsker å kutte, sier Haltbrekken.

Han har en tydelig intensjon om å tvinge regjeringen til å kutte der SV ønsker.

– Om jeg skal få komme med et tips så bør de gå hardere til verks på de store motorveiprosjektene. Der har de vært puslete i det reviderte budsjettet. De kutter mer både på kollektivtrafikk og jernbane enn på vegene. Det kan være men måte å få gjennomslag på, sier Haltbrekken.

Alvorlig, men

– De som står bak Ocean Space Centre argumenterer med at det er et prosjekt som skal sørge for grønn omstilling i Norge?

– Dette er en god idé og et godt prosjekt. Vi har tidligere vært kritiske med tanke på at alternative løsninger kunne vært valgt som ville vært billigere. Når vi sa dette i fjor var det unisont at det ikke var tid til å jobbe med alternativer. Så nå er det litt hva sa vi?

– De har også gjort en beregning av en ekstraregning på 900 millioner ved å utsette?

– Det er alvorlig selvfølgelig. Men vi er som sagt ikke noen Rusken-aksjon for Arbeiderpartiet og Senterpartiet. Det er de som er ansvarlige for å finne pengene. Da er det ikke likegyldig for oss hvor de tar disse pengene fra.

Venstre: Burde sett på tallene før

Stortingsrepresentant Alfred Bjørlo (V) reagerte, som mange andre, kraftig da det ble kjent at Ocean Space Centre kunne bli utsatt. Det samme gjorde han da det onsdag kom frem at det kunne bli en ekstraregning på 900 millioner kroner ved utsettelse av prosjektet.

— Man vet ikke om man skal le eller gråte. At man ikke har gått grundig inn i tallene før man legger frem forslag om å stoppe et prosjekt er merkelig. For oss på utsiden så virker det åpenbart at det vil bli ekstrakostnader ved å stoppe et prosjekt som er kommet så langt, sier han til Khrono.

— I dag får vi i det minste være glad for at man skal se på tallene på nytt, legger han til.

— Hva er det som gjør dette prosjektet så viktig slik du ser det?

— Senteret berører mange fagområder som vi skal bygge oss gode på etter oljen. Alle politikere snakker i festtaler om havnæringen, og dette prosjektet er havnæring. I tillegg har du offshore og vind. Strategiske viktige områder for Norge. Det virker håpløst å skru bremsen på noe sånt.

Han er krystallklar på at Ocean Space Centre skal i hvert fall skal prioriteres av Venstre.

— Det er det ene prosjektet vi har blinket ut som vi skal ha med i vårt forslag til budsjett, sier Bjørlo.

sintef politikk ocean space centre trondheim nyheter økonomi revidert nasjonalbudsjett ntnu nærings- og fiskeridepartementet
LES VIDERE ETTER ANNONSEN

FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!

Download on the App Store Tilgjengelig på Google Play
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • Kunstnernes Hus avslutter samarbeid med KHiO

    Elise Lystad

    Kunstnernes Hus har besluttet å avslutte sin leieavtale med Fondet for kunst- og designstudenter (FKDS), skriver Kunstavisen.

    Fondet har som formål å støtte studenter ved ulike avdelinger ved Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO). Ordningen med Kunstnernes Hus har siden 2014 gitt nyutdannede kunstnere atelierplasser på huset. Årlig har fire atelier blitt tildelt åtte nyutdannede kunstnere fra Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO).

    — Det betyr at FKDS/KHiO må søke etter andre løsninger for å ivareta denne viktige stipendordningen for nyutdannete kunstnere, sier rektor ved KHiO Marianne Skjulhaug til Kunstavisen. Skjulhaug er også styreleder for fondet.

    Kunstnernes Hus har i flere år hatt økonomiske problemer, noe som har påvirket beslutningen om å ikke leie til KHiO lenger. Nå inngår huset istedenfor en avtale med Office for Contemporary Art Norway (OCA).

  • Ny leder i LO Stat

    Elise Lystad

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

    — Det er en stor ære og et stort ansvar forbundet med denne rollen. Det å ivareta lønns- og arbeidsvilkårene til medlemmene våre er det viktigste vi gjør, sier Steen til Khrono.

    Steen ble valgt inn på representantskapsmøtet tirsdag 19. november, ved akklamasjon og uten motkandidater. Hun tar over etter Egil André Aas, som har vært leder i LO Stat i åtte år. Det skriver Altinget.

    — Jeg overtar akkurat når rikslønsmenda kommer med sin kjennelse, så arbeidet med hovedoppgjør i 2026 starter jo nå. Lønnspolitikken til LO Stat ligger fast og det er viktig for oss å ivareta alle medlemmene sine rettigheter, sier Steen.

    LO Stat går gjennom en stor omstilling det neste året, noe som former sakene Steen som leder skal jobbe med. LO Stat skal deles opp, og Spekter går inn i LO.

    — Vi skal overføre forhandlingsansvar fra Spekter til LO Stat, og forberede hvordan LO Stat skal se ut fra 1. januar 2026. I tillegg skal vi gjennomføre mellomoppgjør i både staten og Spekter i 2025 samtidig, sier Steen.

    Hun får med seg Henriette Jevnaker fra Fagforbundet som 1. nestleder, og Tor Egil Vangstad fra Norges offisers- og spesialistforbund som 2. nestleder.

    Steen er tidligere hovedkasserer i Norsk Tjenestemannslag. I tillegg har hun ledet NTL Nav, som med sine rundt 9000 medlemmer er NTL sin største landsforening.

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

  • Jussstudenter i Oslo får flest toppkarakterer

    Elise Lystad

    I snitt får 17 prosent av UiO-studentene karakteren A, mens andelen er lavere i både Bergen og Tromsø, skriver Advokatbladet.

    Ved Universitetet i Bergen (UiB) er det rundt 13 prosent som får A i gjennomsnitt, mens det ved UiT Norges arktiske universitet er 12 prosent.

    Det er i snitt litt over 2 prosent ved Universitetet i Oslo (UiO) som stryker, tilsvarende tall for UiT er 2 prosent og ved UiB litt over 2 prosent. Den vanligste karakteren er C ved alle tre juss-utdanninger. I 2024 er det så langt en tredjedel av jusstudentene som får denne karakteren.

  • Vant pris for beste forskningsartikkel

    Elise Lystad

    UiT-forskeren Kristoffer Wickstrøm har vunnet pris for en forskningsartikkel om kunstig intelligens.

    — En slik anerkjennelse er veldig gøy og et tydelig tegn på at arbeidet vi gjør har høy kvalitet. At artikkelen vår er en del av dette gode selskapet er kjempeflott, spesielt når det er så stor konkurranse fra mange andre sterke bidrag, sier Wickstrøm i en pressemelding.

    Forskningsartikkelen hans publisert i Pattern Recognition Letters i 2022, og det er tidsskriftet som gir Wickstrøm prisen. På to år har artikkelen blitt sitert hundre ganger av forskere i hele verden.

    Wickstrøm er førsteamanuensis i UiT sin maskinlæringsgruppe. Han har utviklet en ny metode for å lære kunstig intelligens å analysere data uten menneskelig hjelp.

    Kristoffer Wickstrøm er forsker ved UiT Norges arktiske universitet.

  • Cupido-samling åpnet ved Universitetet i Agder

    Hege Larsen

    Universitetet i Agder (UiA) har åpnet en av Europas største samlinger av erotisk litteratur på campus i Grimstad. Den kalles Cupido-samlingen og har tilhørt den avdøde redaktøren i Cupido, Terje Gammelsrud.

    UiA fikk samlingen i 2020 og siden tildelingen har UiAs bibliotek jobbet med å katalogisere og gjennomgå innholdet i samlingen, som har fått sitt eget rom i biblioteket, ifølge uia.no.

    Samlingen består blant annet av tegneserier, erotiske noveller og faglitteratur.

    – Dette er en unik samling, både for oss som fagmiljø og for allmennheten. Samlingen består av erotisk litteratur på norsk, dansk, engelsk og fransk, helt fra 1800-tallet av og frem til i dag, sier professor Tor-Ivar Karlsen ved UiA.

    Professor Tor-Ivar Karlsen har vært sentral i å få Cupido-samlingen til UiA.

  • Jazz-student spilte konsert med verdensstjerne

    Elise Lystad

    Den 22 år gamle studenten Tarald Kongshaug var bassist for bandet For You på konsert i november.

    Frontfigur Ed Westwick er verdenskjent for rollen som Chuck Bass i Gossip Girl. Kongshaug sa ja til å spille bass dagen før konserten, og fikk under et døgn på å lære hele repertoaret til bandet. Til vanlig studerer Kongshaug utøvende jazz på jazzlinjen til NTNU i Trondheim.

    — Alle i bandet var utrolig hyggelige, og det var veldig gøy å henge sammen etter konserten. Jeg tar med meg masse erfaring om det å lære meg musikk på en effektiv måte, noe som er utrolig viktig når man lever som utøvende musiker, sier Kongshaug til Adresseavisen.

    Til vanlig er det nordmannen Hans Kristian Nordin som er bassist for bandet, som har spilt inn og produsert mye av musikken sin i Oslo. Derfor har bandet en spesiell tilknytning til Norge.

  • Britisk universitet med gavepakke til nye studenter

    Joar Hystad

    Britiske studenter som velger å ta fatt på et utdanningsløp ved University of Birmingham fra og med høsten 2025, vil få et ekstra stipend på totalt 5000 britiske pund fra universitetet, noe som tilsvarer 70.000 norske kroner etter dagens kurs.

    Times Higher Education (THE) skriver at universitetet innfører ordningen som et resultat av økningen i skolepenger for britiske studenter.

    Fra og med høsten 2025 blir skolepengene ved britiske universiteter oppjustert fra 129.000 til 133.000 norske kroner.

    De 70.000 kronene som nye studenter i Birmingham vil motta skal utbetales over åtte månedlige avdrag i løpet av de to første studieårene, med ytterligere to større utbetalinger det siste året, skriver THE.

    University og Birmingham vil lokke til seg studenter med å utbetale en relativt stor pengesum til nye studenter fra og med høsten 2025.

  • Nytt utdanningstilbud i Lister

    Joar Hystad

    Fra og med høsten 2025 vil det være mulig å ta bachelor i byggingeniør-faget ved Universitetet i Agder (UiA), mens du bor og studerer i Listerregionen, skriver NRK.

    Tilbudet er et resultat av et nytt samarbeid mellom Studiesenteret Lister Kompetanse og Universitetet i Agder i Grimstad.

    Studiet bygges opp som et deltidsstudium som skal gå over fem år.

Nyeste artikler

Mest lest

Powered by Labrador CMS