Studiestøtta har tatt et stort skritt — men det er langt å gå til 1.5 G

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Etter at regjeringen lanserte sitt forslag til statsbudsjett tidligere i år, virket veien til bedre økonomiske kår for norske studenter lang. En prisjustering av studiestøtta på 3.8 % ville på ingen måte gi studentene bedre muligheter til å prioritere studiene i 2024.

Resultatet fra budsjettforhandlingene gledet oss desto mer. Med SVs tydelige ledelse, landet budsjettpartnerne en økning av studiestøtta på 10 %. Det tar oss et stort steg i retning av studentbevegelsens mål: en studiestøtte på 1.5 ganger grunnbeløpet i folketrygden (G). Økningen gir studenter bedre muligheter til å prioritere studiene våre — uavhengig av hvor vi kommer fra eller muligheten til en godt betalt deltidsjobb.

Men: selv om målet er i sikte, er vi fortsatt ikke der.

Statsbudsjettet

Øker studiestøtten med over tusen kroner i måneden

Studiestøtta er sårbar for svingningene i økonomien. Øker prisene mye, vil studiestøtta monne mindre. Derfor justeres normalt nivået på studiestøtta årlig for å holde tritt — men kun basert på de beste gjetningene politikerne kan gjøre om hvor mye prisene vil stige.

Det skaper en uforutsigbarhet for studentenes økonomi og er grunnen til at Norsk studentorganisasjon årlig kjemper med alle krefter for å øke studiestøtta. Først og fremst for å sikre at justeringen er på et høyt nok nivå til å iallfall ikke gi oss dårligere råd i året som kommer. Det har skjedd flere ganger tidligere: politikerne har håpet på lav prisvekst, men økonomien har gitt oss det motsatte.

I dag jobber norske studenter mer enn før. Avhengigheten mange studenter har av inntekt utover studiestøtte skaper ulike muligheter til å studere. De som kommer fra familier med god økonomi, har bedre forutsetning for å ha en studentøkonomi som gir tid til å prioritere studiene. Utdanning er i beste fall et sterkt virkemiddel for å sikre sosial utjevning i Norge — men for å oppnå effekten må en solid studiestøtte ligge til grunn. Bare da vil Norge i realiteten ha like muligheter til utdanning for befolkningen.

Derfor krever Norsk studentorganisasjon en studiestøtte på 1.5 ganger grunnbeløpet (1.5 G). Vi mener det er et nivå som sikrer at studenter har et økonomisk utgangspunkt for å først og fremst studere, og dernest velge å jobbe dersom vi ønsker et romsligere budsjett.

Debatt ● Theo Fikseaunet og Stine Hoff Andersen

Grunnbeløpet er slutten på den evige diskusjonen om studiestøtte

Med 10 % økning for august 2024 vil vi ligge på omtrent 1.27 G. Likevel er vi ikke sikret en bedre økonomi i årene som kommer. Dersom prisene framover stiger like mye som den har gjort det siste året, vil politikerne justere opp nivået på grunnbeløpet, og studiestøtta vil kunne ende på et nivå langt under 1.27 G. Det har skjedd før og det kan skje igjen. En økning på 10 % er en betydelig økning, og vi berømmer politikerne som prioriterte studiestøtta i forhandlingene i et stramt budsjett. Likevel er det viktig allerede nå feste blikket framover og jobbe for neste års statsbudsjett:

For neste års budsjett, forventer vi at politikerne ikke bare øker summen som kommer inn på kontoen vår hver måned, men også sikrer at studiestøtta knyttes til grunnbeløpet. Det er det sikreste virkemiddelet for en forutsigbar og stabil studiestøtte over tid.

Hadde studiestøtta blitt justert basert på grunnbeløpet, hadde kjøpekraften vår vært sikret også neste år. Spenningen rundt hvilke økonomiske premisser studenter vil leve under neste år vil bli langt lavere, både for politikerne og oss studenter. Det hadde vært digg. At lik rett til utdanning må forhandles om hvert bidige år er noe vi håper Sandra Borch og resten av regjeringen er enige om er noe som ligger i fortiden.

Med årets statsbudsjett er vi tatt et stort skritt i riktig retning. Vi håper studentenes minister Sandra Borch allerede nå har blikket godt festa mot mål og at neste års budsjett vil fortsette satsingen på like muligheter til utdanning.

Debatt ● Oline Sæther

NSO-leder: — Vi må gjøre det attraktivt å studere igjen