En isbil i Sommarland i Bø ble starten på formidlings­karrieren

Tønsberg (Khrono): «Fysikeren og pedagogen har over flere år drevet vitenskapsformidling som engasjerer og opplyser og som hjelper oss å skille mellom sant og usant. Vitenskapsformidlingen er viktig i en tid der vi blir overøst med påstander og informasjon fra mange hold. For dette tildeles han Akademikerprisen 2022».

Slik forklarer juryen hvorfor Andreas Wahl (39) har blitt tildelt Akademikerprisen.

Fakta

Andreas Wahls tre tips for god forskningsformidling

.

• Tips 1: Å forenkle budskapet. — Se for seg en person du skal formidle til. Ikke kollegaen på naborommet, men heller niesen din på 12 år. Når jeg skriver til barn i Aftenposten Junior, tenker jeg ofte på en konkret person.
• Tips 2: Trening gjør mester. — Gjør det ofte nok og få ærlige tilbakemeldinger, men ikke la seg knekke av tilbakemeldingene.
• Tips 3: Å by på deg selv. — Vi mennesker er opptatt av hele mennesket og vi har også lyst til å være med på forskergjerningen. Vi er interessert i personen bak forskertittelen. Det kan virke uviktig for forskeren, men det vil hjelpe publikum å bli mer engasjert i deg som menneske hvis du åpner deg litt.

Med årets pris føyer TV-personligheten seg inn i flott selskap. Folkehelseinstituttets Line Wold og Helsedirektoratets Espen Rostrup Nakstad fikk prisen i fjor, professor i rettsvitenskap Hans Petter Graver og sosialantropolog Thomas Hylland Eriksen årene før.

— Når jeg ser på hvem som har fått prisen før, blir jeg skjelven. Man føler seg liten og spør seg om det er riktig og rettferdig at man havner på en liste med så bra folk. Og jeg er litt annerledes fordi jeg driver med ren formidling og har ingen fast jobb ved et universitet eller en høgskole. Det er ikke gitt at Akademikerne skal gi en slik pris til en som meg, sier Wahl.

Det startet med en isbil

Da Wahl fikk tildelt Akademikerprisen var den første innskytelsen at det ikke kun var han som burde få den.

— Men jeg ble fortalt at det var ikke bare Folkeopplysningen som var grunnen til at jeg ble tildelt prisen. Det var også lærebøkene jeg har skrevet, vitenshow og podkaster. Det er veldig stas og en stor ære.

For å forstå hvordan Wahl ble en prisvinnende formidler må vi skru tiden tilbake til han var 14 år gammel. Som ung drev Wahl og en kamerat et underholdningsfirma, og en sommer bestemte duoen seg for å sende et brev til Bø Sommarland for å høre om de kunne få arbeid i vannparken.

— De tenkte sikkert at vi var to raringer, men vi fikk en sjanse. Vi fikk en isbil, en liten golfbil med en isboks bakpå, der vi kjørte rundt og solgte is og underholdt. 11 sesonger senere hadde vi ansvaret for underholdningen for hele parken, sier Wahl.

Fikk midler fra Forskningsrådet

Da studietiden stod på trappene ble det Trondheim, Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) og en mastergrad i fysikk. Også her fikk formidlerspiren gro videre.

— På slutten av studietiden dukket det opp en mulighet. Forskningsrådet hadde utlyst penger til realfagsrekruttering og det ble sendt ut en e-post der det ble spurt om noen hadde en idé. I utlandet fantes det science shows, science girls og science guys, men her hjemme fantes det ikke noe sånt. Kanskje kan jeg søke om penger til å utvikle det og reise rundt på skoler, tenkte jeg.

Den opprinnelige søkesummen Wahl hadde sett for seg, ble tredoblet av NTNU for at «søknaden skulle bli tatt seriøst» ifølge Wahl. Forskningsrådet svarte «ja» og prosjektet vann på mølla. Året etter studiene var ferdig reiste Wahl rundt på skoler med showet — til noe forundring fra sine tidligere medstudenter.

— Mine medstudenter skjønte ingenting. For de jeg hadde studert fysikk sammen med var det veldig rart at jeg skulle skape opplevelser og underholdning av fysikken. Men det var også rart for dem jeg kjente fra barndommen, at jeg skulle blande inn fysikk i underholdningen. Men for meg var det mine to verdener som kommer sammen.

Og da pengene fra Forskningsrådet tok slutt innså Wahl at dette var en mulig karrierevei videre.

— Da begynte folk å ta kontakt for å booke meg og som ville det selv om jeg ikke hadde støtte fra Forskningsrådet lenger. Da forsto jeg at det var betalingsvilje, sier Wahl.

Drev skole for søskenflokken

Etter Wahl var ferdigutdannet ventet to år som programleder i barne-TV. Tiden her var viktig for å bli en god formidler på TV, mener Wahl.

— Jeg og en fotograf var alene i studio, mens det satt en produsent i et annet rom og ga meg direkte tilbakemeldinger etter hver eneste lille bit vi produserte. Det var en to minutters «loop» der jeg fikk tilbakemeldinger om hvordan jeg uttalte ord, om kontakten med kamera. Det mener jeg har gjort meg til en bedre programleder.

— Hva er ditt tidligste minne av å drive med formidling?

— Jeg kan huske da vi var små, jeg er eldst i en søskenflokk på fire, at jeg drev en slags skole for mine søsken som ennå ikke hadde begynt på skolen. De måtte løpe rundt huset og så fikk de et mattespørsmål som de måtte løse, typ to pluss to.

Møtt motbør

Wahl har blitt et kjent fjes for mange etter nærmere ti år som programleder for Folkeopplysningen på NRK. Programmet har gjennom sju sesonger forsøkt å «gå vitenskapelig til verks for å avlive mytene som omgir oss i hverdagen». I årets sesong har programmet blant annet taklet temaer som ulv, kjønnsidentitet og psykisk helse.

— Hvordan jobber dere med å forenkle vanskelig stoff?

— Det handler om å koble folk på. Målet vårt er å lage underholdende TV som folk ikke skrur av, og da kan det noen ganger være utfordrende å vise hele bildet og ta med alle nyanser. Vi prøver å lage programmer på områder der det er et gap mellom hva folk tror om et tema og hva vitenskapen sier.

For tre år siden opplevde programmet kanskje sin største kontrovers. Wahl ønsket å undersøke hvor utsatt demokratiet vårt er for påvirkning og satt seg som mål å prøve å påvirke skolevalget ved Lillestrøm videregående skole gjennom å infiltrere elevenes sosiale nettverk.

Les også fra 2019

Eksamenstid: Tretten gode råd for kildekritikk fra Wahl

Programmet ble kraftig kritisert allerede før det hadde blitt sendt. Flere av de politiske ungdomspartiene var sterkest i kritikken. Senterungdommen sa de var sjokkert. Sosialistisk Ungdom krevde en beklagelse, mens Unge Høyre kalte det «fullstendig rystende og uakseptabelt».

Programmet ble også klaget inn, og felt, i Pressens Faglige Utvalg.

— Hvor godt står denne episoden seg tre år senere?

— Jeg hadde gjort det samme igjen, men jeg ville kanskje gjort det på et annet tidspunkt. Det var en overlapp for de eldste elevene som teknisk sett kunne stemme i det virkelige kommunevalget i 2019. Det kunne vi vært foruten. Men blant elevene var det et lite fåtall som var kritiske, mens veldig mange syntes det var spennende. De tok ikke lenger alt for god fisk. De ble kildekritiske på en måte som vi alle burde være, sier Wahl.

— Etter at programmet ble vist er det min personlige hypotese at kritikerne, som Erna Solberg, kanskje så verdien i programmet, selv om det ble stilt spørsmål ved om målet helliger middelet.

Debatt

NRKs «Folkeopplysningen»: Læring ute av kontroll

— Formidling burde belønnes

Tidligere i år la et ekspertutvalget ledet av førsteamanuensis i rettsvitenskap ved Universitetet i Oslo, Anine Kierulf, fram en rapport om akademisk ytringsfrihet. Et av punktene som i etterkant ble mye diskutert var forslaget om en formidlingsindikator.

Utvalget mente at formidling i større grad må likestilles med forskning og undervisning og mente at en indikator som ga økonomisk uttelling etter hvor mye de ansatte formidlet av sin kunnskap, kunne heve formidlingsaktiviteten blant akademikere.

Forslaget fikk svært liten støtte blant universitetene og høgskolene som leverte inn høringsinnspill.

— Formidler akademikere nok?

— Det er mye å gå på, og jeg mener det finnes et uutnyttet potensial for akademia som helhet. Formidling burde belønnes. Men det burde også være et system der det også ikke må formidles for enhver pris.

Wahl trekker fram to av vitenskapens største menn, Isaac Newton og Albert Einstein.

— De var totalt forskjellige på dette området. Newton var en helt håpløs foreleser, som nærmest var beryktet på campus for sine manglende evner. Men han hadde en enorm betydning for vitenskapen. I den andre enden har du Einstein som likte å formidle. Det må være åpent for flere personlighetstyper. Men det må legges til rette for at de som har lyst, og er gode, som ofte henger sammen, blir belønnet for formidling.

— Hva mener du skiller god og dårlig formidling?

— Til allmennheten tenker jeg at dårlig formidling er så fullt av nyanser og forbehold at det blir kjedelig og ingen gidder å høre på. Da har du ikke nådd noen. Eller det motsatte: at du har nådd mange mennesker, men de sitter ikke igjen med ny kunnskap. Da har du heller ikke oppnådd stort.

formidling

Lei av å være ekspert i media uten å få uttelling for det