I mars møtte Andreas Wahl på Høyskolen Kristiania for å snakke om kildekritikk med studentene. Aldri før har det vært viktigere å stille seg kritisk til informasjonen du har foran deg, understreker han. Foto: Siri Øverland Eriksen
I mars møtte Andreas Wahl på Høyskolen Kristiania for å snakke om kildekritikk med studentene. Aldri før har det vært viktigere å stille seg kritisk til informasjonen du har foran deg, understreker han. Foto: Siri Øverland Eriksen

Eksamenstid: Tretten gode råd for kildekritikk fra Wahl

Faktasjekk. Du skal kanskje snart levere bachelor- eller masteroppgave, eller bare et ganske allminnelig arbeidskrav. Fysiker og vitenskapsformidler, Andreas Wahl, hjelper deg med 13 gode råd for å håndtere kilder og fakta.

Publisert   Sist oppdatert

Langsomt faller den plagsomme oppgaven på plass; den som har hengt over deg i uker eller måneder.

Du sper på med fagartikler, siterer forumposter og nettaviser for å nå ordkravet. Hvert avsnitt har et lass med kildereferanser, ser veldig imponerende ut.

Så spør du deg selv: Kan du faktisk stole på disse kildene du viser til?

Fakta

Andreas Wahls tips til kildekritikk

1. Sjekk avsenderen bak kilden. Dersom det mangler avsender, er det en varsellampe.

2. Sjekk tidspunkt for publisering. Er det en eldre kilde, er det større sannsynlighet for at ny informasjon har dukket opp siden da.

3. Vurder om kilden er en del av noe større. Vi stiller oftere strengere krav til større aviser, som gjør informasjonen de utgir mer troverdig.

4. Om avsender er en forsker, sjekk om forskeren kommer fra et ekte universitet.

5. Vurder kvaliteten på kilden. Blogger og forum har ofte lavere kvalitet enn vitenskapelige artikler.

6. Sjekk om forskeren eller eksperten uttaler seg innenfor feltet de faktisk er kvalifiserte i.

7. Tall og statistikk kan også lure. Sjekk referanser bak statistiske publikasjoner, og husk at om noe skjer samtidig, betyr det ikke at de har en sammenheng.

8. Skill mellom opplevelser og forklaringer hos kilden.

9. Autoriteter kan også ta feil. Om en professor uttaler seg om noe de kan, er det greit å ha i bakhodet at også det kan være feil.

10. Utrolige påstander krever utrolige bevis.

11. «Det funker for meg» er ikke et sterkt argument.

12. Lytt til kilder og forskning du er uenig i.

13. Og på et punkt må du også velge å stole på kilden. Bare stol på den med en sunn klype skepsis.

Det spørsmålet er vanskeligere å svare på enn man kanskje skulle tro. Men fortvil ikke; Andreas Wahl flere råd til deg.

Sjekk avsender!

— Kildekritikk, altså å tenke kritisk rundt en kilde, består blant annet av å etterspørre hvor informasjonen kommer fra, forklarer Wahl.

Han er fysiker, og kjent formidler av vitenskapelig kunnskap. Blant annet har Wahl vært programleder for NRK-serien Folkeopplysningen.

Det samme gjelder forskere. Dersom en forsker hevder å komme fra et universitet, kontrollsjekk om universitetet faktisk finnes.
Andreas Wahl
Fysiker og vitenskapsformidler

I mars holdt han foredrag for studentene ved Høyskolen Kristiania, om viktigheten av solid kildekritikk.

Hans første råd er å undersøke hvem som faktisk står bak kilden du vil bruke.

— Hvis du finner en kilde som sier at Jens Stoltenberg egentlig er en øgle i forkledning, bør du sjekke hvem som påstår dette. Sjekk om de støtter seg på virkelig forskning, sier han.

Dersom kilden ikke har en avsender, faller den helt på bunn av troverdighetsskalaen.

— Så bør du sjekke hvor gammel informasjonen er. At kilden er eldre betyr ikke nødvendigvis at den er mindre troverdig, men at ny informasjon kan ha dukket opp siden da.

Wahl påpeker at flere vitenskapelige nettsider har blitt flinkere til å minne leseren på at artikkelen er gammel — for eksempel ved at det popper opp en melding som sier «denne artikkelen ble skrevet for over to år siden.»

Leter du etter en kilde til oppgaven din, er det altså lurt å være på utkikk etter sånne varsler.

Er det universitetet faktisk ekte?

En annen ting det kan være lurt å vurdere, er om avsender av kilden er en del av noe større.

For eksempel, dersom du refererer en avisartikkel, tenk på hva slags avis det er snakk om.

— Jeg mener de store mediehusene har mer å tape enn de små dersom de publiserer feil. Ergo ville jeg stolt mer på Aftenposten enn for eksempel Resett, sier Wahl.

Han forklarer at de store mediehusene blir oftere ettergått, og folk stiller strengere krav til at det de publiserer er korrekt.

— Det samme gjelder forskere. Dersom en forsker hevder å komme fra et universitet, kontrollsjekk om universitetet faktisk finnes, påpeker Wahl.

Han utdyper at det er enkelt å stifte et eget «liksom-fakultet», og publisere artikler som ligner forskningsartikler gjennom denne stiftelsen.

— Men kommer kilden fra Cambridge, eller et annet stort universitet, styrker dette troverdigheten. Det trenger ikke bety at det som står er sant, men det stiller sterkere.

Flere kilder har eksperter som uttaler seg på felt de ikke kan noe om. Kontrollsjekk hva professoren i den artikkelen faktisk er professor i!
Flere kilder har eksperter som uttaler seg på felt de ikke kan noe om. Kontrollsjekk hva professoren i den artikkelen faktisk er professor i!

Riktig ekspert om riktig feil?

Du bør også sjekke kvaliteten på kildene du refererer til. Om informasjonen din kommer fra en blogg eller et debattforum, vil det ha svakere kvalitet.

— Men hvis avsender er en faktisk forsker, fra et faktisk universitet, sjekk allikevel at vedkommende uttaler seg innenfor det de faktisk kan, sier Wahl.

Han understreker at forskere altfor ofte blir omtalt som eksperter på felt de ikke har kompetanse på.

— Når man er førsteamanuensis, får man ofte autoritet til å uttale seg på en hel masse felt, sier Wahl.

Så pass på at det ikke er en professor i språkfag som snakker om klimakrisen.
Andreas Wahl
Fysiker og vitenskapsformidler

— Så pass på at det ikke er en professor i språkfag som snakker om klimakrisen.

Statistikk er et annet eksempel på kilder folk finner troverdige. Men også tall kan lure.

— En typisk felle mange går i, er å tenke at fordi noe skjer samtidig, er det en sammenheng. Men det trenger ikke være tilfellet.

Wahl forklarer for eksempel at de årene hvor Nicolas Cage har opptrådt i flere filmer, har det også vært en økning i drukningulykker i basseng.

Men bare fordi disse tilfeldighetene skjer samtidig, betyr ikke det at det er en sammenheng mellom dem.

— Gå derfor alltid bak i tallene og sjekk referanser, og spør deg selv om det kan være andre forklaring her, eller tilfeldigheter, oppfordrer Wahl.

Korrelasjon betyr ikke kausalitet

Når du skriver en oppgave, er det også viktig å skille mellom en opplevelse og en forklaring, sier Wahl videre.

— For eksempel vet vi at UFO-er finnes. En UFO er et uidentifiserbart, flyvende objekt, så om du ser noe på himmelen du ikke vet hva er, har du faktisk sett en UFO, sier han, og fortsetter:

— Men å forklare dette med at det er marsboere som kikker ned på oss, er ikke nødvendigvis riktig.

Tall og statistikk er hjelpsomme og solide verktøy, men de kan også lure deg. Sjekk alltid referanser, og husk at korrelasjon ikke betyr kausalitet.
Tall og statistikk er hjelpsomme og solide verktøy, men de kan også lure deg. Sjekk alltid referanser, og husk at korrelasjon ikke betyr kausalitet.

Opplevelser (som har du har sett en UFO) er ikke det samme som vitenskapelige bevis, og dette er noe av grunnen til at man i dag ikke stoler like mye på øyevitner i en rettsak som før.

— Det er fordi vi vet at det er lett for hukommelsen å fabrikere minner. Så vær alltid varsom når kilden viser til en opplevelse eller fortelling.

Og autoriteter kan også ta feil. Men på et eller annet vis må vi allikevel velge å stole på dem.

— Om en fagperson sier noe om feltet de er opplært i, kan du være ganske sikker på at det stemmer. Men ha alltid en mager mistanke i bakhodet om at også de kan ta feil, sier Wahl.

Og det er forskjell på argumenter, legger han til: Utrolige påstander krever utrolige forklaringer.

— Om noen sier at Lena ikke var på skolen i dag, er det ingen spesiell påstand, og det trenger lite bevis. Men om noen sier at Lena fløy opp til auditoriet i fjerdeetasje, krever det langt bedre dokumentasjon for å være troverdig.

Wahl legger også til at det er person som kommer med påstandene som skal være ansvarlig for bevisføringen, ikke deg som mottaker av informasjonen.

UFO-er finnes, men betyr det at det er marsboere som spionerer på oss? Husk å skille mellom opplevelse og forklaring, understreker Wahl.
UFO-er finnes, men betyr det at det er marsboere som spionerer på oss? Husk å skille mellom opplevelse og forklaring, understreker Wahl.

Og hva sier motstanderne?

Andre argumenter du bør være obs på, er påstander som «det funker for meg».

— VitaPro hadde en rekke vitenskapelige påstander på pakkene sine for noen år siden, men de måtte slettes en etter en, på grunn av mangel på vitenskapelig dekning. Så nå reklamerer de med kjendiser som forteller at produktet «funker for meg», sier Wahl.

Han sier at om dette er hovedargumentet til en kilde, bør varsellampene gå av.

— Og sist, men ikke minst, sjekk alltid opp med forskning du er uenig i, påpeker Wahl videre.

— Vi trekker oftere til oss den informasjonen vi allerede tror på, mens hjernen stiller seg skeptisk til det som strider med verdenssynet vårt.

Sånn kan man skape sitt eget, mentale ekkokammer, og glemme annen, viktig informasjon til den hersens oppgaven som har deadline på fredag.

— Det koster mye, men å prøve å forstå motpartens argumenter er viktigere enn noen gang tidligere, avslutter Wahl.