NRKs «Folkeopplysningen»: Læring ute av kontroll

NRK-programmet «Folkeopplysningen» har spredd falske nyheter og desinformasjon ved Lillestrøm videregående skole. Hensikten var å påvirke elevene til å stemme Senterpartiet i skolevalget. Gjennom Facebook-sider og Instagram-profiler har Folkeopplysningen blant annet svertet andre politiske partier og manipulert film.

Kort fortalt: Folkeopplysningen har i flere måneder gjennomført et eksperiment på elevene uten å informere dem, og uten å involvere skolens lærere. Dette forsvarer de med at erfaringen kan brukes i videre demokratiundervisning. Opplegget er problematisk, av flere grunner.

De siste årene har demokratiske valg blitt påvirket av ulike former for falske nyheter. Dermed har det meldt seg et økende behov for oppdatert kunnskap på feltet, både i skolen og i samfunnet for øvrig. Derfor har vi blitt rekruttert til Faktisk.no. Vårt oppdrag er å gi konkrete verktøy til ungdom, slik at de kan styrke sin kompetanse i kritisk mediebruk og kildebevissthet. Læring er en komplisert prosess som krever kompetanse og forskningsbasert kunnskap, og der læreren spiller en sentral rolle.

I ny overordnet del av læreplanen defineres kritisk og vitenskapelig tenkning som «å bruke fornuften på en undersøkende og systematisk måte i møte med konkrete praktiske utfordringer, fenomener, ytringer og kunnskapsformer». I denne saken ser det ut til at rektor kun har lagt til rette for at elevene møter konkrete og praktiske utfordringer, men ikke for hvordan de kan bruke fornuften på en undersøkende og systematisk måte i møte med det vanskelige fenomenet desinformasjon og falske nyheter er.

Det er trolig mange av elevene på Lillestrøm VGS som har brukt fornuften sin på en ypperlig måte i møte med stuntet til Folkeopplysningen, men en skole har ansvar for alle elever. Hvordan har rektor sikret at samtlige har hatt verktøy til å avsløre desinformasjon gjennom hele prosessen? Forskning viser dessuten at dersom et inntrykk har festet seg, er det vanskelig å endre på dette. Kan Folkeopplysningen og rektor være sikre på at desinformasjonen som har blitt spredd, ikke vil leve videre etter at stuntet er avslørt?

I Dagsnytt 18 forsvarer programleder Andreas Wahl framgangsmåten med at elevene har lært av dette. Men hva har elevene lært, og hvordan har rektor sikret denne læringen? For hva lærte de egentlig av dette stuntet? Lærte de bare å være kritiske? Lærte elevene at man kan spre falske nyheter for å få endringer i samfunnet? Lærte elevene at ungdommenes valg ikke har så mye å si? Lærte de at man ikke kan stole på mediene og det de formidler?

Rektor forsvarer blant annet undervisningsmetoden ved å støtte seg på kompetansemålene i læreplanen: «Et læreplanmål i samfunnsfag er å utforske og diskutere hvordan en kan være med i og påvirke det politiske systemet gjennom å bruke ulike kanaler for påvirkning. Et annet mål er å gjøre greie for ulike utfordringer for demokratiet». Verbene som er brukt i kompetansemålene, er aktive verb som fordrer at eleven selv skal være med på å «utforske og diskutere» og «gjøre greie for». I hvilken grad kan elevene være aktive i læringsarbeidet når de i flere måneder har vært passive og uvitende mottakere av desinformasjon?

Wahl påstår at de gjennom manipuleringen av valget: «(...) ikke gjort noe ulovlig, vi har ikke brutt loven. Vi har gjort det samme som firmaer og norske politiske partier gjør, med de verktøyene som Facebook stiller til rådighet og tar seg betalt for.»

Hvilket inntrykk skaper det av det norske valgsystemet og de politiske partiene? Læreplanen sier at «opplæringen skal utvikle elevenes evne til å foreta etiske vurderinger og gjøre dem fortrolige med etiske problemstillinger» - Hvilken forståelse for forskningsetikk sitter elevene igjen med etter at de uvitende har vært deltakere i et eksperiment? Hovedregelen er at de som deltar i forskning skal samtykke til dette. Det har ikke elevene gjort i dette tilfellet.

Forurensing av det offentlige ordskiftet er et viktig tema – både i og utenfor skolen. Elevene skal vite at grunnlaget for et levende demokrati er en faktabasert offentlig debatt - der vi vet hva som er fakta og hva som er falskt. Når Folkeopplysningen går inn i skolen med falske nyheter - uten å sikre seg at elevene har verktøy de kan bruke til å avdekke desinformasjon - mister de kontrollen over læringsprosessen. Dette gjør de uten at valgene deres, så vidt vi kan se, er forankret i forskning eller blir støttet opp av fagkompetanse i lærermiljøet. At Folkeopplysningen, rektor og NRK kan si at de har illustrert problematikken godt og ikke har noe å beklage, er vanskelig å forstå. Det at de ikke kan vite hva elevene sitter igjen med, er kritikkverdig.